For­eldre­rett el­ler for­eldre­an­svar

Det er snart fem­ti år si­den Fri­skole­lova ble ved­tatt. I den­ne pe­rio­den har sam­fun­net end­ret seg enormt. Når jeg sam­men­lig­ner opp­veks­ten på 60-70-tal­let med det mine barne­barn opp­le­ver i dag, er det grunn­leg­gen­de forskjeller.

Faedrelandsvennen - - MENING - INGER TURID TONSTAD (KRF), kom­mune­styre­med­lem Vennesla

Jeg er vel­dig usik­ker på hvil­ke kon­se­kven­ser vi ser om 10-20 år. End­rin­ger re­fe­re­rer seg først og fremst til tek­no­lo­gisk ut­vik­ling, di­gi­tal kom­mu­ni­ka­sjon, men også på and­re om­rå­der, for­bruk, ver­di­er, so­sia­le og kul­tu­rel­le ut­trykk. Vil frem­ti­dens klasse­skil­le vært på det kul­tu­rel­le om­rå­de, med ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for de som be­fin­ner seg i den ”ned­re del” av klasse­skil­let, og der­av re­du­sert mu­lig­het til å ut­vik­le fer­dig­he­ter og men­nes­ke­li­ge res­sur­ser. Noen kla­re ne­ga­tiv ut­vik­lings­trekk har vi al­le­re­de, en alar­me­ren­de øk­ning av psy­kis­ke pro­ble­mer hos barn og unge og økt etter­spør­sel etter hjelp.

Sa­ken om Oa­sen skal få etab­le­re seg i Vennesla hend­ler om noe mer en for­eld­re­nes rett til å vel­ge an­nen sko­le enn den of­fent­li­ge. For Vennesla vil en sko­le med det an­tall det er søkt om, ut­gjø­re 10 % av kom­mu­ne­nes grunn­sko­le ele­ver. Selv om det sies at på lands­ba­sis be­fin­ner 3-4% av nors­ke sko­ler­ele­ver seg i fritts­tå­en­de sko­ler på grunn­sko­le- og vi­dere­gå­en­de sko­le nivå, vil­le det vært like greit at 10 % av lan­dets grunn­skole­le­ver gikk på and­re sko­ler enn de of­fent­li­ge?

Jeg syns ikke det! Når jeg stem­te nei da sa­ken ble be­hand­let i leve­kår, er be­grun­nel­sen sam­men­satt, dels ut fra lo­ka­le for­hold, delt ut fra ge­ne­rel­le, prin­si­pi­el­le be­trakt­nin­ger. Lo­kalt har vi fa­ren for end­ring av skole­struk­tu­ren, øko­no­mis­ke kon­se­kven­ser for ett al­le­re­de for lavt skole­bud­sjett, sett i for­hold til alle ut­ford­rin­ger sko­len i Vennesla har. Vi er en kom­mu­ne med sto­re leve­kårs­ut­ford­rin­ger, stør­re enn and­re i hht sta­ti­stikk. om et lang­sik­tig til­tak ar­bei­der vi med inkluderende læ­rings­mil­jø, som om­fat­ter re­la­sjon læ­rer-elev og re­la­sjon elev-elev. Leve­kårs­ut­val­get har vi­de­re drøf­tet at ver­di­er i inkluderende læ­rings­mil­jø i en til­pas­set form, skal vi­dere­fø­res til lag og for­enin­ger og de­ret­ter alle for­eld­re. I lo­kal be­grun­nel­se for ja til fri­sko­le, ble det bla vist til mu­lig­het for et al­ter­na­tiv skole­valg, ikke nød­ven­dig­vis re­li­giøst be­grun­net, men at sys­te­mer i den of­fent­li­ge sko­le ikke pas­ser for alle ele­ver og der­for tren­ger

Kan ikke Ap åpne opp for å syn­lig­gjø­re kris­ten­dom og vår krist­ne kul­tur­arv i barne­hage og sko­le?

Sno­en å kun­ne vel­ge en an­nen sko­le. Det kan også være mob­bing og mis­s­til­pas­sing. Det­te ble et vans­ke­lig punkt for meg. For noen ele­ver kan en an­nen sko­le være red­nin­gen. Men di­lem­ma; res­surs­ster­ke for­eld­re som føl­ger sine barn så tett ser at de sli­ter, mens noen for­eld­re er i en sår­bar livs­si­tua­sjon og har nok med egne pro­ble­mer. De mak­ter ikke å gjø­re noe med bar­nets pro­blem. Hvem hjel­per dis­se? Vi har ikke i sko­len i dag nok kom­pe­tan­se og ka­pa­si­tet til å føl­ge opp alle barn som tren­ger det, når for­eld­re ikke mak­ter. Og NB; det drei­er seg ikke om om­sorgs­svikt og barne­verns­til­tak, bare helt al­min­ne­lig at en ikke har det bra på sko­len, ikke har ven­ner, er en­som­me. år det gjel­der ge­ne­rel­le, prin­si­pi­el­le be­trakt­nin­ger, jeg er ikke til­hen- ger av tenk­nin­gen ”for­eldre­rett”. Tjue år etter fri­skole­lova ved­tok FN kon­ven­sjon om bar­nets ret­tig­he­ter. I ar­tik­kel 18 står det at ”- prin­sip­pet om at beg­ge for­eld­re har et fel­les an­svar for bar­nets opp­dra­gel­se og ut­vik­ling. For­eld­re, even­tu­el­le ver­ger, har ho­ved­an­sva­ret for bar­nets opp­dra­gel­se og ut­vik­ling. Bar­nets bes­te skal for dem være ho­ved­sa­ken.”

Be­gre­pet for­eldre­an­svar er for­ank­ret i det som er den bes­te be­skri­vel­se av re­la­sjon for­eldre­barn, voks­ne har et an­svar. ri­s­kole­lova sier at” Ein sko­le skal ikkje få god­kjen­ning der­som etab­le­rin­gen vil med­føre ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser for det of­fent­li­ge skole­til­bud el­ler and­re sær­li­ge grun­ner til­sei­er at sko­len ikkje bør god­kjenne­ast”, når me­ner KRF at det kan være ne­ga­ti­ve kon­se­kven­ser el-

Fler sær­li­ge grun­ner? En an­nen grunn til at sa­ken ble vans­ke­lig, er fle­re inn­spill fra gode, sen­tra­le, så langt, KRF vel­ger, som støt­ter mitt syn. De kom­mer ikke frem i media. Jeg hå­per at de fort­satt vil stem­me Krf. Vi­de­re, jeg øns­ker at mine barne­barn skal få mu­lig­het til å få ven­ner med mus­limsk bak­grunn. Det er vik­tig for de­res ut­vik­ling av to­le­ran­se og for­stå­el­se av hvem men­nes­ke er, bak alle ytre kul­tur­ut­trykk. Det vil være en god læ­ring som grunn­lag for ut­vik­ling av sam­ar­beids­ev­ner. Når jeg li­ke­vel valg­te å stem­me ja, uten press, men al­vo­ret i sa­ken var un­der­stre­ket, var det av lo­ja­li­tet til for­mu­le­rin­ger i parti­pro­gram­met. eg har av­slut­nings­vis en bønn til Ap. Krf og Ap har et sam­men­fal­len­de syn på an­svar for fel­les­ska­pet, hu­ma­ni­tæ­re og so­sia­le for­hold. Det­te er sen­tralt i beg­ge par­ti­ers etis­ke verdi­grunn­lag. Kan ikke Ap åpne opp for å syn­lig­gjø­re kris­ten­dom og vår krist­ne kul­tur­arv i barne­hage og sko­le? Når vi spe­si­elt i vår lands­del ser øk­ning i søk­na­der og etab­le­ring av krist­ne friskko­ler, er det en kon­se­kvens av år­ti­er med ne­ga­ti­ve hold­nin­ger til kris­ten­dom­mens plass i barne­hage og sko­le. Lo­ka­le po­li­ti­ker i Vennesla har vist mer for­stå­el­se for det­te enn det som skjer på lands­plan. Jeg me­ner ti­den er in­ne til å få en gjen­nom­gang av Fri­skole­lova sett i lys av and­re ut­ford­rin­ger i opp­vekst­for­hold enn det vi had­de for fem­ti år si­den. Den sto­re ut­ford­ring er di­gi­tal ak­ti­vi­tet. Jfr Knaus­gård, fra Om vin­te­ren

– Det so­sia­le - - ” den nye, vir­tu­el­le ver­de­nen som våre barn vokser opp med, er så av­hen­gig­hets­ska­pen­de nett­opp for­di den til­freds­stil­ler be­ho­vet for svar og re­spons, og for­di den gjør det­te umid­del­bart. På den må­ten når det vir­tu­el­le inn i kjer­nen av det so­sia­le, og gir oss alle den so­sia­les be­løn­ning, uten at vi be­hø­ver å be­ta­le den so­sia­les pris, slik at vi nå kan sit­te helt ale­ne,---”

J

ARKIVFOTO: ODD-INGE RØNNING ULEBERG

Bil­det er fra de­bat­ten om fri­sko­le i Vennesla, Inger Turid Tonstad (til venst­re) sy­nes sa­ken er kom­pli­sert.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.