La oss snak­ke sam­men

Vi har ikke til­strek­ke­lig kunn­skap om hver­and­res tro og livs­syn hvis vi sto­ler for mye på det vi le­ser i bø­ker el­ler blir lært på sko­ler, mos­ke­er og bede­hus.

Faedrelandsvennen - - MENING - YASIR FAWZI, imam Ah­ma­di­yya Mus­lim Ja­ma’at Med­lem av Fo­rum for tro og livs­syn

Dis­se kil­de­ne kan ald­ri gi et full­sten­dig og ny­an­sert bil­det av et tro­sel­ler livs­syn­sam­funn. For rik­tig inn­sikt er dia­log nød­ven­dig.

Jeg be­gyn­te å job­be som imam for Ah­ma­di­yya-me­nig­he­ten i Kristiansand som­mer­en 2013. Sam­ti­dig be­gyn­te jeg også å stu­de­re re­li­gion og etikk på UIA. En av opp­ga­ve­ne mine var å or­ga­ni­se­re in­for­ma­sjons­stand om islam og Ah­ma­di­yya på torg­plas­ser og gå­ga­ter på Sørlandet. Det­te hol­der jeg fort­satt på med gans­ke så re­gel­mes­sig. Jeg opp­le­ver både kjær­lig­het og hat, ris og ros. Ofte blir folk vel­dig pro­vo­sert av min til­stede­væ­rel­se. Vel­dig ofte gis det ut­trykk for me­get al­vor­li­ge for­dom­mer. Som for ek­sem­pel når jeg blir spurt om jeg er IS. Da inn­ser man hvor mye man­gel det er på dia­log mel­lom mus­li­mer og and­re nord­menn. For­di for man­ge av de jeg mø­ter på stan­de­ne, er det­te de­res førs­te møte med en mus­lim.

Men det som mo­ti­ve­rer meg til å fort­set­te med det­te, er ikke bare alle kom­pli­men­te­ne fra åpne hyg­ge­li­ge nord­menn. Det som først og fremst fø­les til­freds­stil­len­de er når man kla­rer å få til en sam­ta­le med en som var me­get ne­ga­tiv i star­ten. Når man får opp­klart mis­for­stå­el­se­ne og sam­ta­len av­slut­tes med at ved­kom­men­de selv strek­ker hån­den for et venn­lig hånd­trykk, er øye­blikk som mo­ti­ve­rer meg til å stå på gå­gata og fry­se året rundt. Jeg har stu­dert and­re tros­sam­funn både på imam­sko­len jeg gikk på i Eng­land og på UIA. Til for­skjell fra stu­di­et på UIA, var det sjel­den noe or­ga­ni­sert felt­ar­beid på imam­sko­len. Våre opp­fat­nin­ger av uli­ke tros­sam­funn var nær­mest ute­luk­ken­de ba­sert på lære­bø­ker og opp­slags­verk. På UIA had­de vi rik­tig­nok litt felt­ar­beid og min grup­pe valg­te å be­sø­ke Je­ho­vas vit­ner. Det ga oss et be­stemt inn­trykk av det­te tros­sam­fun­net. Se­ne­re, da jeg ble kjent med et vit­ne på UIA, ble inn­tryk­ket mitt av Je­ho­vas Vit­ner kraf­tig ny­an­sert, og det gikk opp for meg at man ald­ri skal ge­ne­ra­li­se­re en folke­grup­pe.

Fra og med 2014 ble Ah­ma­di­yya-me­nig­he­ten også in­klu­dert i Fo­rum for tro og livs­syn (FTL) i Kristiansand. FTL ar­ran­ge­rer både of­fent­li­ge og in­ter­ne dia­log-

Det som først og fremst fø­les til­freds­stil­len­de er når man kla­rer å få til en sam­ta­le med en som var me­get ne­ga­tiv i star­ten.

mø­ter som jeg har lært mye av. På mø­te­ne får man mu­lig­he­ten til å bli bed­re kjent med men­nes­ker av an­ner­le­des tro og livs­syn. Det tas opp sen­si­ti­ve te­ma­er som yt­rings­fri­het og abort. Her in­vi­te­res er­far­ne men­nes­ker, som of­test re­li­giø­se le­de­re, som all­tid har noe klokt å si. Etter samt­li­ge av dis­se dia­log­mø­te­ne har jeg gått hjem med en fø­lel­se av å ha blitt mye klo­ke­re og inn­sikts­full om det ak­tu­el­le te­ma­et, sam­ti­dig som jeg har blitt klar over hvor vans­ke­lig det er å ta ett be­stemt stand­punkt i sli­ke em­ner. K unn­skap er ver­di­fullt, selv om den fin­nes uten­for eget tros­sam­funn. Pro­fe­ten Mu­hammad har sagt: «Vis­dom­mens ord er (som noe) den tro­en­de har mis­tet. Hvor enn han fin­ner det, så har han mest rett på det og det er hans.»

Den­ne vis­dom­men fin­ner man også i dia­log­ar­bei­det, og det er et øken­de be­hov for en bre­de­re dia­log, hvor alt fra Den nors­ke kir­ke til hu­ma­nis­tis­ke mus­li­mer er re­pre­sen­tert. Be­ho­vet for dia­log er det ikke bare mel­lom mus­li­mer og ikke-mus­li­mer, men også blant mus­li­mer av uli­ke ret­nin­ger i islam. På imam­sko­len lær­te vi at shia-mus­li­me­ne had­de and­re ha­dith-sam­lin­ger som de an­er­kjen­te. Det­te er nok rik­tig. Men jeg had­de inn­trykk av at de­res ha­dit­her var for­skjel­li­ge fra de vi an­er­kjen­te. Det­te inn­tryk­ket fikk jeg ret­tet opp da vi in­vi­ter­te noen shia-mus­li­mer til et ar­ran­ge­ment. De­res de­fi­ni­sjon av mus­lim iføl­ge ha­dith var like roms­lig som vår: «Den som ber vår bønn, ven­der seg mot vår qi­bla og spi­ser vår slakt, så er ved­kom­men­de mus­lim.»

Be­ho­vet for dia­log er kan­skje enda stør­re mel­lom ah­ma­di­yyaog sunni­mus­li­mer. Det ser man når jeg mø­ter mus­li­mer på stand som er sik­re på at vi i Ah­ma­di­yya ikke er mus­li­mer el­ler at vi (Gud for­by) har for­and­ret Ko­ra­nen. I vis­se mil­jø­er er det tabu å nev­ne Ah­ma­di­yya el­ler dens grunn­leg­ger, med mind­re det er i ne­ga­ti­ve orde­lag. Det fra­rå­des fra re­li­giøs dis­ku­sjon med ah­ma­di­yy­a­mus­li­mer. I eks­tre­me til­fel­ler har vis­se sun­ni-ima­mer også opp­ford­ret sine med­lem­mer til å bren­ne bø­ker de har fått av meg. Folk tør ikke å ta imot bø­ker fra oss i frykt for at noen i fa­mi­li­en skal fin­ne ut at de stu­de­rer Ah­ma­di­yya. Vis­se bede­hus og krist­ne stu­dentor­ga- nisa­sjo­ner er på sin side ikke sær­lig bed­re, når de tar så­kal­te eks­mus­li­mer som god fisk og gir dem ta­ler­stol for å for­tel­le «sann­he­ten» om islam. Det er man­ge ung­dom­mer i min egen me­nig­het også som jeg kun­ne øns­ke jeg had­de mer dia­log med. Jeg fø­ler det er man­ge som ikke tør å åpne seg, som om jeg vil døm­me dem.

Det fin­nes også man­ge mus­li­mer som le­ver et vans­ke­lig liv, for­di vi som ima­mer en­ten ikke er flin­ke nok til å få kon­takt med dem, el­ler at de ikke er flin­ke nok til å ta kon­takt med ima­me­ne for å fin­ne løsninger på re­li­giø­se spørs­mål. Ofte prak­ti­se­rer de sin tro vans­ke­li­ge­re enn det islam for­lan­ger av dem. Nok et pro­blem som be­ly­ser vik­tig­he­ten av økt dia­log.

FOTO: NTB SCANPIX

Mu­hammad har sagt: «Vis­dom­mens ord er (som noe) den tro­en­de har mis­tet. Hvor enn han fin­ner det, så har han mest rett på det og det er hans», skri­ver kro­nikk­for­fat­te­ren, som me­ner dia­log­ar­beid er vik­tig mel­lom uli­ke tro- og livs­syn.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.