8. juni – en skamplett på Stortingets rulleblad?
Vi har nylig markert 8. mai. Selv om det er en annen dimensjon, handler også 8. juni om demokratiske prinsipper.
Som de fleste er kjent med skal Stortinget 8. juni behandle regjeringens forslag til tvangssammenslåing av 13 norske kommuner. Denne dagen handler ikke om for eller mot store eller mindre kommuner. Den saken er avgjort ved de forutgående lokale prosesser. Den handler heller ikke om hvorvidt Stortinget skal benytte tvang i enkelte tilfeller ved gjennomføringen av kommunereformen. Den muligheten har Stortinget ved tidligere vedtak forbeholdt seg retten til, selv om frivillighet er fastslått som et hovedprinsipp. Dette er et lovlig og demokratisk fattet vedtak.
8. juni handler om under hvilke omstendigheter Stortinget skal kunne benytte sin rett til å utøve tvang. Folk flest har oppfattet politikernes formidling av dette slik: Tvang kan være aktuelt når to kommuner sier ja til sammenslåing og en tredje sier nei, samtidig som den ene hindrer en fornuftig løsning for de to andre. Stortingets tidligere vedtak er selvsagt mer ordrikt og utfyllende, men det er dette politikerne har formidlet til folket under reformens gang. Om denne korte definisjonen av under hvilke omstendigheter Stortinget skal kunne utøve tvang er mangelfull eller ufullstendig, er det et ansvar politikerne må bære. Dette er det folket har oppfattet og forhol- der seg til. tatsråd Sanner fikk under regjeringens presentasjon 22. februar i Stortingets vandrehall spørsmål om grunnlaget for de foreslåtte tvangssammenslåinger. Statsrådens korte og lite opplysende svar var dette: Det er Stortinget selv som definerer innholdet i Stortingets tidligere vedtak. Utrolig nok medførte dette ufullstendige svaret ingen oppfølgende spørsmål fra angjeldende journalist. I etterkant har denne problemstillingen heller ikke vært fulgt opp av politiske partier som prinsipielt er mot tvang. Statsråden synes derved effektivt å ha lagt hele problemstillingen død, ved å late som at alle de forslåtte tvangssammenslåinger er i tråd med Stortingets tidligere vedtak.
Dette er ikke sannheten sett i forhold til hvordan det tidligere er formidlet til velgerne. Til forveksling kan det minne om et fenomen i tiden, som benevnes falske fakta. NRK, VG og Dagbladet lanserte for noen tid siden et nytt fellesprosjekt for å avsløre slike falske fakta. Imidlertid har disse problemstillinger enten gått under radaren for så vel presse som politikere, eller så ansees det som et lite problem som ikke angår så mange. Det blir da fristende å sitere noen berømte ord: Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.
Dette handler om hvordan folk flest oppfatter politikeres moralske integritet.
SDette handler om hvordan folk flest oppfatter politikeres moralske integritet og den respekt demokratiet er avhengig av for å opprettholde velgernes tillit. Stortinget avgjør 8. juni hvorvidt denne tilliten skal opprettholdes, eller om vi også i vårt land skal oppleve frustrasjoner over politikere som ikke har den nødvendige respekt for sine velgere. lere av de foreslåtte tvangssammenslåinger hviler på et meget tvilsomt eller helt manglende grunnlag. Som et eksempel nevner jeg fra min egen hjemkommune Søgne, og nabokommune Songdalen. Disse to kommuner deltok i et omfattende samarbeidsprosjekt sammen med Kr.sand og Lillesand samt Birkenes. Etter lokale prosesser,
Ffolkeavstemninger og behandling i kommunestyrer, avviste kommunestyrene i alle de fire nabokommuner til Kr.sand dette prosjektet. Ordførerne i Kr.sand, Søgne og Songdalen kastet så i sluttfasen, etter at alle lokale demokratiske prosesser var avsluttet, inn et nytt alternativ bestående av bare de tre kommuner. I Søgne og Songdalen behandlet så kommunestyrene hvorvidt man skulle gå i forhandlinger med Kr.sand om dette. Songdalen kommunestyre sa ja forutsatt at også Søgne ønsket dette. Men Søgne takket nei, hvilket innebar at også Songdalens vedtak ble nei. Det ble da heller aldri noen forhandlinger om dette alternativ.
Så det helt sentrale i denne sammenheng. Søgne og Songdalen har aldri, overhodet, behandlet hvorvidt man ønsket sammenslåing med Kr.sand. Det eneste som er behandlet er hvorvidt man skulle forhandle med Kr.sand, og dette ble avvist. Man må nesten være statsråd for å kunne tolke denne behandlingen slik at to kommuner har sagt ja til sammenslåing, mens en (Søgne) har sagt nei. En slik tolkning synes på grensen til useriøs, men siden den kommer fra en statsråd, synes flere å akseptere dette overgrep mot innbyggere og kommunestyrer i Søgne og Songdalen.
Stortinget vedtar formodentlig allikevel regjeringens forslag, et- ter at Venstre har gitt forhåndstilsagn om å støtte regjeringen. Det gir et meget knapt flertall i Stortinget. Det som er viktig i denne sammenheng er at det alltid er Stortingets flertall som representerer Stortinget som demokratisk institusjon. Så uansett om flertallet er stort eller lite, eller om mindretallet som i dette tilfelle vil være stort, er det Stortinget samlet som bærer ansvaret for sine vedtak. Derfor vil Stortingets vedtak 8. juni kunne bli en skamplett på en ellers ærefull historie. essverre er det mye som taler for at det vil gå slik. Makta rår! Såfremt ikke pressen som den 4. statsmakt våkner opp, eller noen av de større opposisjonspartier setter saken på dagsorden. Da kunne det være at det finnes to tre stortingsrepresentanter fra Frp eller Venstre som setter egen ære og integritet høyere enn partipisken, og på den måten sikrer at Stortinget kommer ut av det hele med æren i behold.
Man kunne selvsagt tenke seg at regjeringen frafalt sitt udemokratiske og i den store sammenheng smålige forslag, men det er nok for mye å forvente!
D