Kan det nyt­te å for­de­le skyld?

Faedrelandsvennen - - MENING - ANNE HELGELAND, Fa­mi­lie­te­ra­peut/fors­ker ved Abup, Fa­mi­lie­team­et, Sør­lan­det Syke­hus

Det er som re­gel kom­plek­se og sam­men­sat­te be­grun­nel­ser som må til der­som vi skal prø­ve å for­kla­re hva som er skjedd når det har gått galt for barn.

No­en barn stre­ver i hele opp­veks­ten, hjem­me, i barne­ha­gen, på sko­len, i fri­ti­den. For no­en blir sam­fun­nets (barne­ver­nets) løs­nin­ger barne­vern­in­sti­tu­sjon el­ler fos­ter­hjem. Og bar­net hav­ner ute av sam­fun­nets ”gode” fel­les­skap.

Når ting går galt har vi men­nes­ker ofte be­hov for å for­de­le skyld.

Slik er det også når det går galt for bar­na våre. I Fædre­lands­ven­nen har det den sis­te ti­den ver­sert uli­ke inn­legg om hva som er rett hjelp for barn som be­går straff­ba­re hand­lin­ger, og hva som kun­ne vært gjort an­ner­le­des i for­kant fra sam­fun­nets, barne­ver­nets side.

Å for­de­le skyld er ikke all­tid nyt­tig for­di det ofte fø­rer til at man går i skyt­ter­gra­ver hel­ler enn å drøf­te kon­struk­tivt hva som kan gjø­res bed­re. Den tys­ke so­si­al og mo­ral­fi­lo­sof Axel Hon­neths skri­ver over­be­vi­sen­de om men­nes­kets be­hov for å til­hø­re fel­les­ska­pet og kun­ne bi­dra til fel­les­ska­pet.

Han be­grun­ner an­er­kjen­nel­sens grunn­leg­gen­de be­hov for ut­vik­ling av god psy­kisk helse. Aner­kjen­nel­se er stort og godt be­grep som for barn rom­mer kjær­lig­het, trygg­het, en fø­lel­se av å bli tatt vare på av gode voks­ne. Hon­neth snak­ker om aner­kjen­nel­se på 3 uli­ke nivå:

Aner­kjen­nel­se fra for­eld­re og om­sorgs­per­soner.

At barn får sine ret­tig­he­ter iva­re­tatt, det vil si at barn sik­res en god, trygg barn­dom.

In­klu­de­ring i det so­sia­le fel­les­skap. At hvert barn blir sett for sin uni­ke ver­di og får mu­lig­het til å bi­dra til fel­les­ska­pet.

Vi vet at både arv og mil­jø på­vir­ker barns ut­vik­ling. Mil­jø er de opp­vekst­be­tin­gel­ser bar­na får, og her er det for­eld­re­ne som er de vik­tigs­te per­sone­ne i barns liv. Hva som gjør for­eld­re til gode nok for­eld­re hand­ler hvor­dan for­eld­re­ne har det i eget liv, fy­sisk og psy­kisk helse. So­sia­le og øko­no­mis­ke be­tin­gel­ser spil­ler inn.

Når voks­ne stre­ver: krang­ler, har dår­lig råd og ikke vet hvor­dan de skal få ”en­de­ne til å mø­tes”, og av uli­ke grun­ner er ut­slit­te, på­vir­ker det­te igjen bar­nas fy­sis­ke og psy­kis­ke helse. Det er ikke slik at barns vans­ker opp­står ut av ingenting. Det er all­tid sam­men­sat­te for­kla­rin­ger på barn og un­ges strev.

Det er ald­ri bare: ”han er født sånn”, ”han har all­tid vært vans­ke­lig”, el­ler : ”det er ikke rart med de for­eld­re­ne” el­ler: ”det er for­di sys­te­me­ne svik­tet”. Det er all­tid fle­re fak­to­rer som spil­ler inn. For­eld­re­ne er de vik­tigs­te per­sone­ne i et barns liv. Alt starter der. Så fort­set­ter det inn i møte med helse­søs­ter, barne­hage, sko­le og skole­fri­tids­ord­ning. Voks­ne som ser, som els­ker, som stre­ver, som ser bort, som trøs­ter el­ler som ba­ga­tel­li­se­rer når li­vet er vans­ke­lig.

Den sto­re for­skjell mel­lom barn og voks­ne er at barn er full­sten­dig av­hen­gig av de voks­nes hold­nin­ger og hand­lin­ger, både hjem­me og i det of­fent­li­ge rom. De er av­hen­gi­ge av at de voks­ne sam­ar­bei­der både seg i mel­lom og med bar­net. Det de ikke tren­ger at voks­ne for­de­ler skyld seg i mel­lom. Men vi tren­ger kon­struk­tiv de­batt om de uli­ke for­hold som på­vir­ker barns psy­kis­ke helse, og hva barn tren­ger av oss voks­ne.

Alle øns­ker vi å til­hø­re og bi­dra til et fel­les­skap. Og det krever eks­tra inn­sats av oss alle, all­tid. For å få det­te til tren­ger vi å møte hver­and­re med aner­kjen­nel­se og like­ver­dig­het uan­sett om vi er for­eld­re, na­bo­er el­ler job­ber i barne­hage, sko­le, helse­ve­sen el­ler barne­vern.

Det be­tyr også at vi kan stil­le krav til hver­and­re. Også til voks­ne som mø­ter li­vets ut­ford­rin­ger når det går på be­kost­ning av bar­nets ve og vel. Uan­sett.

Det er å be­hand­le hver­and­re som voks­ne og like­ver­di­ge. Det stil­ler også krav til våre po­li­ti­ke­re med tan­ke på å bi­dra til mid­ler for å hjel­pe barne­fa­mi­li­er som tren­ger det ut av fast­lås­te so­sia­le og øko­no­mis­ke si­tua­sjo­ner.

❞ Hva som gjør for­eld­re til gode nok for­eld­re hand­ler hvor­dan for­eld­re­ne har det i eget liv, fy­sisk og psy­kisk helse.

LUSTRASJON: SHUTTERSTOCK IL-

Når voks­ne stre­ver, krang­ler, har dår­lig råd og ikke vet hvor­dan de skal få ”en­de­ne til å mø­tes”, og av uli­ke grun­ner er ut­slit­te, på­vir­ker det­te igjen bar­nas fy­sis­ke og psy­kis­ke helse, skri­ver for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.