Bi­be­len er på­li­te­lig

Faedrelandsvennen - - MENING -

Chris Svend­sen me­ner at både Bi­be­len og Gud ly­ver! Som ek­semp­ler nev­ner han først at Gud skap­te jor­den før so­len

Nei, Gud skap­te «him­mel og jord», 1 Mos 1,1. I det he­bra­is­ke språ­ket be­tyr det «uni­ver­set», der him­mel be­tyr him­mel­hvel­ving med alle ga­lak­ser, in­klu­dert vår sol.

Chris Svend­sen me­ner også det er feil å kal­le må­nen et lys, si­den den kun re­flek­te­rer lys. Jeg reg­ner med at han sier at so­len står opp og går ned, men det er jo helt feil. Li­ke­vel er det jo det vi ob­ser­ve­rer. Slik ob­ser­ver­te de bi­bels­ke for­fat­te­re at må­nen lys­te.

Nå står det ikke at Gud «la­get» de to sto­re ly­se­ne. Det he­bra­is­ke ver­bet er ikke ba­ra = ska­pe av in­tet, men asah som be­tyr ut­pe­ke. Gud ut­pe­ker nå so­lens og må­nens funk­sjo­ner. Vi­ten­ska­pen me­ner at jor­den var om­gitt av en tett vann­damp­kap­pe. Så ble den av­kjølt. Der­med let­tet tå­ken slik at sol og måne kom­mer frem på him­mel­hvel­vin­gen. Chris Svend­sen på­står også at evo­lu­sjo­nen er vel do­ku­men­tert og etter­tryk­ke­lig be­vist. Men vi­ten­ska­pen kan bare snak­ke om en høy grad av sann­syn­lig­het, for det har jo vist seg igjen og igjen at vi­ten­ska­pe­li­ge sann­he­ter måt­te re­vi­de­res.

I dag er det fle­re og fle­re vi­ten­skaps­menn som er skep­tis­ke til ut­vik­lings­læ­ren. Se www.dis­sent­from­dar­win.com, der det er opp­ført ca. 1050 fors­ke­re fra hele ver­den som me­ner at dar­wi­nis­men ikke hol­der mål som vi­ten­ska­pe­lig for­kla­rings­mo­dell.

Jo, det står at alt le­ven­de på jor­den om­kom i vann­flom­men. Men igjen må vi ten­ke at for de bi­bels­ke vit­ner så var det den da kjen­te ver­den de om­tal­te. At det har vært en stor flom, vit­ner and­re re­li­giø­se skrif­ter også om.

Til slutt er Chris skep­tisk til det som for­tel­les i Matt 27,52 om døde som ble le­ven­de da Je­sus døde og opp­stod. Men hva slags be­vis skul­le man få for slikt? Det enes­te man kan byg­ge på er øyen­vit­ner. «Og de vis­te seg for man­ge», skri­ver Mat­teus, 27,53. På den tid Mat­teus­evan­ge­li­et ble skre­vet, lev­de man­ge men­nes­ker som kjen­te til Je­sus og be­gi­ven­he­te­ne rundt ham. Mat­teus kun­ne ikke ha skre­vet det­te hvis det ikke had­de skjedd. Å kal­le Gud for en «blod­tørs­tig, hevn­gjer­rig og psy­ko­pa­tisk masse­mor­der» er vel drøyt. I dag for­kyn­nes det at Gud er kjær­lig­het, og det er sant. Men det opp­fat­tes nær­mest som at han ak­sep­te­rer hva som helst. Det gjør han ikke! Gud er en hel­lig Gud, han rea­ge­rer med vre­de over synd. He­bre­eer­bre­vets for­fat­ter sier: Det er for­fer­de­lig å fal­le i hen­de­ne på den le­ven­de Gud! He­br 10,31.

Inn­leg­get er for­kor­tet. Red.

ODDVAR SØVIK

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.