Tvangs­av­krist­ning

Faedrelandsvennen - - MENING -

Når man le­ser inn­legg i avi­sen om alle for­skjel­li­ge me­nin­ger og på­stan­der, om oss som øns­ker å leve ut en Kris­ten tro, kan man und­re seg over en­ga­sje­men­tet til de som ikke øns­ker å tro.

●● Hvor­for er det så vans­ke­lig å ak­sep­te­re, at vi fak­tisk er en del helt oppe­gå­en­de men­nes­ker, som tror at Bi­be­len er sann, og at det Hel­li­ge ord er Guds bud­skap til men­nes­ket. Hvis man tror at Bi­be­lens ord er sann­het, da er det me­nings­løst ikke å for­sø­ke å føl­ge sann­he­ten. På den and­re si­den, tar de krist­ne feil da er vi midt i det Pau­lus be­skri­ver i 1 kor 15 v 17 Men hvis Kris­tus ikke er stått opp, da er de­res tro uten me­ning, og dere er frem­de­les i de­res syn­der. Hvor­for er det­te så pro­vo­se­ren­de for no­en ikke tro­en­de. Hvor­for gid­der de bry seg, og til dels kom­me med egne me­nin­ger, for­kla­rin­ger, og tol­kin­ger, av noe de ikke tror på?

Jeg und­res - bun­ner det ut i frykt for at de selv tar feil, at hvis bud­ska­pet fak­tisk er fra en ska­pen­de Gud, da er det et feil­skjær av di­men­sjo­ner ikke å tro det? Bi­be­len er klin­ken­de klar på, at her hand­ler det ikke om tvang - Tro er ikke en pre­sta­sjon men en gave, til den som tar imot.

Det som er mer al­vor­lig er når ut­sag­ne­ne blir eks­tre­mis­tis­ke hold­nin­ger, som vil for­by alt som har med re­li­gion og over­be­vis­ning å gjø­re, når dis­se inn­bils­ke men­nes­ker øns­ker å bry­te de­mo­kra­tis­ke ret­tig­he­ter, og ikke len­ger vil til­la­te den frie tan­ke, at den som vil leve an­ner­le­des enn den ge­me­ne hop, skal tvin­ges inn et møns­ter som pas­ser det rå­den­de fler­tall.

Vi må ikke glem­me Vol­tai­re sin be­røm­te sæt­ning ” Jeg er uenig i alt du si­ger, men vil til min død for­sva­re din rett til at ut­tryk­ke det”. EBBE BOEL PE­DER­SEN, Kris­tian­sand

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.