As­mund Dov­land til min­ne

Faedrelandsvennen - - NÆRT - KNUT GEIR AAS

●● En he­der­lig sam­byg­ding i Ve­gus­dal er gått bort. For gans­ke nøy­ak­tig et år si­den møt­te jeg As­mund Dov­land uten­for hjem­met på Dov­land i ferd med å gjø­re hage­ar­beid. I lø­pet av sam­ta­len ga As­mund ut­trykk for at hel­sa hans ikke var god len­ger. Det­te var en ny og uven­tet mel­ding å få fra As­mund som had­de vært frisk hele li­vet. Så vet vi at sis­te livs­fa­sen til­brak­te han på syke­hjem­met på Birke­land og døde der 87 år gam­mel.

Opp gjen­nom alle åre­ne har vi som bod­de og voks­te opp på Røy­land hatt stor gle­de av kon­takt med na­bo­ene på Dov­land. Utal­li­ge spa­ser­tu­rer har gått for­bi «Der Hei­me», - går­den som lig­ger så vak­kert og idyl­lisk til ved Dov­lands­van­net. All­tid mer­ket vi oss de vel­stel­te og vel­hold­te hu­se­ne rundt gårds­tu­net «Der Hei­me», - med ha­ger, ple­ner og bloms­ter­bed, et mil­jø pre­get av or­den og ryd­dig­het.

Her bod­de As­mund med sin fa­mi­lie og had­de ar­beid som bon­de på går­den gjen­nom et langt liv. I til­legg had­de han vir­ke på and­re om­rå­der i byg­da. Mang en skogsar­bei­der i Ve­gus­dal har hatt kon­takt med As­mund som tøm­mer­må­ler og - mer­ker. Når vin­ter­se­son­gens tøm­mer­hogst var av­slut­tet og tøm­me­ret lagt i stab­ler ved trans­port­vei­ene, kom As­mund med tøm­mer­kla­ve, på­hog­ger og måle­band for å fore­ta opp­må­ling og mer­king. Sto­re kvan­ta tøm­mer har gjen­nom en år­rek­ke blitt re­gist­rert og no­tert av hans hånd før vi­de­re trans­port.

As­mund had­de også en lang pe­rio­de som post­bud - fra tid­lig på 1950-tal­let til utpå 90-tal­let. Post­ruta gikk fra Enges­land til Vest­re Fidje­land der grus­vei­en til dels var gans­ke mi­se­ra­bel, spe­si­elt i vår­løs­nin­gen. Da hend­te det ikke sjel­den at trak­tor var enes­te trans­port­mid­del. Mang en gang har vi møtt As­mund ved post­kas­sa ved le­ve­ring av avi­ser, post og pa­pi­rer som skul­le un­der­skri­ves, pen­ger som skul­le be­ta­les el­ler mot­tas og mer. All post til for­sen­del­se ble den gang lagt i kas­sa og eks­pe­dert vi­de­re av As­mund.

Veg­dø­le­ne kjen­ner også As­mund som bank­sjef i Ve­gus­dal Spare­bank gjen­nom fle­re år. Som en av lan­dets mins­te spare­ban­ker med åp­nings­ti­der en til to da­ger i uka, had­de den en nyt­tig og kjær­kom­men funk­sjon i et lite bygde­sam­funn når det var be­hov for å spa­re og låne pen­ger.

As­mund sat­te gode spor etter seg, - i alle tje­nes­ter han ut­før­te til nyt­te for byg­da Ve­gus­dal og på grunn av den med­men­nes­ke­li­ge per­son han selv var: all­tid hyg­ge­lig å pra­te med, venn­lig­sin­net, rett­skaf­fen og ær­lig, et or­dens­men­nes­ke, lun og med smil og lat­ter til ste­de. Han var en per­son det sto re­spekt av.

As­mund er gått bort, men de man­ge gode min­ne­ne etter han le­ver vi­de­re i tan­ke­ne. Han har - som det står i en kris­ten sang: «latt ank­ret fal­le og er i havn i ly for bren­nin­gens vo­ver.»

Fred over As­munds gode min­ner!

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.