Fan­tasi­full fransk fa­bel

Faedrelandsvennen - - KULTUR - ROY SØBSTAD

ANIMASJON/BARNEFILM «Milo –

Må­nens vok­ter» Frank­ri­ke 2014

Ori­gi­nal­tit­tel: Mu­ne – Le Gar­di­en de la lune

Re­gi: Alex­and­re He­boyan, Be­noît Philippon Al­ders­gren­se: 6 år «Milo – Må­nens vok­ter» kre­ver mer av se­er­en enn ani­ma­sjons­fil­mer flest. Til gjen­gjeld er den bå­de spen­nen­de, poe­tisk og pen å se på.

Milo, et lite skogs­ve­sen med man­ga­øy­ne og lykke­troll­sveis, får ved en mis­for­stå­el­se an­sva­ret for å vok­te selv­es­te må­nen. Sam­ti­dig skal So­lar, en god­hjer­tet skryte­pave av Buzz Lightye­ar-ty­pen, pas­se på sola. Hele na­tu­rens ba­lan­se er med ett av­hen­gig av de to. Og når sola blir stjå­let av den onde Akros, må Milo og So­lar – sam­men med stea­rin­jen­ta Glimt – ta tu­ren til un­der­ver­de­nen for å hen­te den til­ba­ke.

Den er kom­pleks og ufor­ut­sig­bar som en av fil­me­ne til den ja­pans­ke mes­te­ren Hayao Mi­yaza­ki («Chi­hi­ro og hek­se­ne»), den­ne data­ani­mer­te frans­ke fa­be­len. Fi­gurgal­le­ri­et er stort, ver­de­nen de le­ver i frem­med og my­to­lo­gi­en de­res alt an­net enn lett å få tak på. Dess­uten er Akros, i all sin lava- blø­den­de, Lu­ci­fer-ak­ti­ge prakt, ge­nuint uhyg­ge­lig. Kan­skje vil «Milo – Må­nens vok­ter» ha vel så stor ap­pell til fan­ta­sygla­de voks­ne som den jev­ne 6-åring.

Sam­ti­dig tren­ger man ikke mer enn et par øyne for å set­te pris på ani­ma­sjo­nen. Stoff­lig og dy­na­misk som den er – i en­kel­te se­kven­ser hånd­teg­net på tra­di­sjo­nelt vis – gjør den fil­men til en sjel­dent rik vi­su­ell opp­le­vel­se.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.