Pa­pi­ret du kas­ter er r ikke len­ger er søp­pel

Det du kas­ter i den grøn­ne dunn­ken er blitt en etter­trak­tet in­ter­r­na­sjo­nal rå­vare. e.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: SOND­RE ZACHARIASSEN sond­re.zachariassen@fvn.no

Ien stor hall på Mjå­vann in­du­s­tri­om­rå­de, vest for Kris­tian­sand, er det hek­tisk ak­ti­vi­tet blant berg av avi­ser, hef­ter, re­klame­bro­sjy­rer, kar­ton­ger og es­ker.

Alle re­no­va­sjons­bi­ler som hen­ter av­fal­let fra de grøn­ne dun­ke­ne til inn­byg­ger­ne i kom­mu­ne­ne Kris­tian­sand, Song­da­len, Søg­ne og Vennesla har an­leg­get som ende­sta­sjon. Re­no­va­sjons­bi­ler kom­mer sta­dig inn­om, los­ser av­fal­let og fort­set­ter på ru­ten sin.

Be­hand­ler 10.000 tonn av­fall i året

Det er sto­re meng­der papp og pa­pir som hånd­te­res dag­lig på Mjå­vann.

– Over 35.000 kilo med avi­ser, es­ker, kar­ton­ger, re­klame­bi­lag og an­net pa­pir­av­fall pas­se­rer an­leg­get hvert døgn, for­tel­ler Finn Arild Jo­hann­es­sen, an­leggs­sjef hos Fran­ze­foss Gjenvinning på Mjå­vann.

Gjen­vin­nings­an­leg­get til Fran­ze­foss mot­tok, sor­ter­te og be­hand­let rundt 10.000 tonn papp og pa­pir fra pri­va­te hus­hold­nin­ger og næ­rings­li­vet i fjor.

Be­drif­ten kjø­per det mes­te av papp- og pa­pir­av­fal­let sitt fra Av­fall Sør, blant an­net alt som kas­tes i de grøn­ne dun­ke­ne i Kris­tian­sands-re­gio­nen.

I et hjør­ne ma­ter en grave­ma­skin en ny­an­skaf­fet me­ka­nisk «balle­pres­se» med tonne­vis av papp- og pa­pir­av­fall.

– Pres­sen har en ka­pa­si­tet på opp­til 150 tonn papp/pa­pir i døg­net, som pres­ses sam­men til «bal­ler» på om­trent 800 kg per stykk, sier Jo­hann­es­sen.

Kun­de­ne de­res etter­spør uli­ke pro­duk­ter til gjenvinning.

– En­kel­te «bal­ler» inne­hol­der bare kar­tong, noen be­står av avis­pa­pir, mens and­re er usor­tert papp og pa­pir, for­tel­ler Jo­hann­es­sen.

«Bal­le­ne» sor­te­res og stab­les, kla­re for å las­tes på trai­le­re for trans­port til pa­pir­fab­rik­ker i Ne­der­land og Tysk­land. Der skal av­fal­let for­vand­les til nye papp- og pa­pir­pro­duk­ter.

96% gjenvinning

Me­tal­ler er den enes­te av­falls­ty­pen som har høy­ere grad av ma­te­rial­gjen­vin­ning enn papp og pa­pir.

– Langt bror­par­ten av papp og pa­pir som sam­les inn går til gjenvinning. De sis­te tal­le­ne fra 2015 viser at 96% går til gjenvinning. Når vi ten­ker på pa­pir­pro­duk­sjon er av­hen­gig av fersk gran, så er det slik at et­hvert fib­er el­ler mo­le­kyl som kan gjen­bru­kes, kan bru­kes fle­re gan­ger inn­til det ikke kan bru­kes len­ger, sier Olaf Bra­stad, se­nior­råd­gi­ver for in­du­stri og av­fall i Bellona.

Iføl­ge av­falls­regn­ska­pet til Sta­tis­tisk sen­tral­byrå ble det sam­let inn 769.000 tonn pa­pir, papp og kar­tong i Nor­ge i 2014. Bare fire pro­sent av det­te gikk til for­bren­ning, res­ten ble be­nyt­tet som rå­stoff til nye pro­duk­ter.

Lars Pedersen, kom­mu­ni­ka­sjons­an­svar- lig i Av­fall Sør, for­tel­ler at inn­byg­ger­ne i de fire kom­mu­ne­ne kas­tet 5237 tonn av­fall i den grøn­ne dun­ken i 2016. Meng­den til­sva­rer 43,4 kilo papp og pa­pir per inn­byg­ger. I til­legg sor­ter­te hver inn­byg­ger 12,9 kilo papp for le­ve­ring på gjen­vin­nings­sta­sjo­ne­ne.

Tall som Fædre­lands­ven­nen har hen­tet inn fra alle de kom­mu­na­le re­no­va­sjons­sel­ska­pe­ne i Ag­der, viser at hus­hold­nin­ge­ne kas­tet over 15.500 tonn papp og pa­pir i sine grøn­ne dun­ker i 2016. Meng­den til­sva­rer om­trent 650 fullas­te­de trai­le­re.

Selv om den van­li­ge hus­stand kas­ter be­ty­de­li­ge meng­der papp og pa­pir, er det iføl­ge Sta­tis­tisk sen­tral­byrå of­fent­lig og privat sek­tor som er den vik­tigs­te av­falls­kil­den. I 2014 bi­dro de med 64 % av av­fal­let, mens pri­va­te hus­hold­nin­ger sto for res­ten.

Pen­ger i gjenvinning

Gjenvinning av papp og pa­pir kan be­skri­ves av man­ge som en sir­ku­lær øko­no­mi.

Først hen­tes av­fal­let hos for­bru­ke­ren, inn­hol­det sor­te­res og be­hand­les, så frak-

tes det vi­de­re til pa­pir­fab­rik­ken for gjenvinning til nye pro­duk­ter. Til slutt hav­ner pro­duk­tet på nytt hos for­bru­ke­ren, og sir­ke­len kan star­te på nytt.

I den sir­ku­læ­re øko­no­mi­en be­trak­tes av­fal­let som en res­surs og pro­duk­te­ne for­mes ofte slik at alt el­ler det mes­te av ma­te­ria­let kan gjen­vin­nes. For­må­let er at res­sur­se­ne skal være i øko­no­mi­en så len­ge som mu­lig.

– Euro­pa går mot «den sir­ku­læ­re øko­no­mi­en». For å få det­te til må av­fall til­ba­ke i rå­vare­strøm­men. Som be­tyr at be­hand­lin­gen/sor­te­ring av pa­pir blir mer spe­sia­li­sert. Ett pa­pir­lass fra oss var kan­skje tid­li­ge­re inn­om et sor­te­rings­an­legg før det gikk til en pa­pir­fab­rikk. Nå går det mot at kra­ve­ne til rå­va­ren (tid­li­ge­re av­fal­let) blir høy­ere. Det be­tyr at of­te­re at det­te pa­pi­ret er inn­om fle­re an­legg før det går inn i pro­duk­sjo­nen. Pa­pir er kan­skje ikke et godt ek­sem­pel, men det er vel­dig ty­pisk in­nen­for gjenvinning av plast, for­tel­ler Tor Ge­org Ha­ga­ne, dag­lig le­der i Ri­sør og Tvede­strand-re­gio­nens Av­falls­sel­skap.

– Alt av papp og pa­pir er grønn­lis­tet av­fall og hånd­te­res som en rein han­dels­vare. Alt ma­te­rial­gjen­vin­nes og blir til nye fib­er­pro­duk­ter som avis­pa­pir, for­skjel­li­ge ty­per kar­tong og bølge­papp, for­tel­ler Trond Pedersen, Con­tract Con­trol­ler i Re­kom. Be­drif­ten mot­tar papp- og pa­pir­av­fal­let i Aren­dal, Fro­land og Grim­stad.

– Når det vi kal­ler av­fall blir sett på som en res­surs og det er en etter­spør­sel, så kon­kur­re­rer den med jom­frue­li­ge res­sur­ser, sier Olaf Bra­stad i Bellona.

Mot­set­nin­gen til en sir­ku­lær øko­no­mi er en li­ne­ær øko­no­mi. Her blir jom­frue­li­ge rå­va­rer be­nyt­tet i pro­duk­ter som blir brukt og der­et­ter brent el­ler de­po­nert.

Papp- og pa­pir­sir­ke­len er ikke helt slut­tet. Før el­ler sei­ne­re blir fib­re­ne for kor­te og ned­slit­te til å bru­kes i nye pro­duk­ter, og da må jom­frue­li­ge res­sur­ser til­fø­res til sir­ke­len.

At det er mu­lig for kom­mer­si­el­le ak­tø­rer å tje­ne pen­ger på ma­te­rial­gjen­vin­ning av papp og pa­pir er en for­ut­set­ning for at nes­ten alt gjen­vin­nes, me­ner Bra­stad.

– Hvis det ikke had­de vært øko­no­mi i pa­pir­gjen­vin­ning, så had­de det ikke vært pa­pir­gjen­vin­ning. Det er en for­ut­set­ning gjenvinning gir svar­te tall i regn­ska­pet.

Iføl­ge Sta­tis­tisk sen­tral­byrå had­de gjen­vin­nings­bran­sjen i Nor­ge

8.768 sys­sel­sat­te og en om­set­ning på 24,2 mil­li­ar­der kro­ner i 2014.

Både an­tal­let an­sat­te og om­set­nin­gen øker år­lig.

– Snak­ker man om gjenvinning så må man ten­ke in­du­stri­elt. Jo nær­me­re en av­falls­rå­vare sam­men­lig­nes med en pri­mær­rå­vare, jo høy­ere er mu­lig­he­ten for gjenvinning, på­pe­ker Bra­stad.

– Papp og pa­pir er ikke res­sur­ser på av­vei­er, for de har vi gode ord­nin­ger på. Rest­av­fall som be­står av man­ge uli­ke frak­sjo­ner som i dag ikke sor­te­res ut, er res­sur­ser på av­vei­er. Her kan en­kel-

te frak­sjo­ner i fram­ti­da re­sir­ku­le­res bed­re en i dag. Rest­av­fall går i dag til varme­gjen­vin­ning, sier Finn Arild Jo­hann­es­sen i Fran­ze­foss Gjenvinning.

PO­SI­TI­VE MILJØEFFEKTER

De kom­mu­na­le re­no­va­sjons­sel­ska­pe­ne på Sør­lan­det sel­ger all inn­sam­let papp og pa­pir til kom­mer­si­el­le ak­tø­rer.

Gjen­vin­nings­sel­ska­pe­ne Fran­ze­foss Gjenvinning, Gemi­nor, Norsk Gjenvinning og Re­kom er de størs­te ak­tø­re­ne in­nen mot­tak og vi­dere­for­mid­ling av papp og pa­pir i Aust-og Vest-ag­der.

Ak­tø­re­ne vi­dere­sel­ger av­fal­let til pa­pir­in­du­stri­en in­nen­lands, Euro­pa el­ler Asia, van­lig­vis via ett tra­ding­sel­skap. I 2016 ble nes­ten all papp og pa­pir som ble sam­let inn på Sør­lan­det eks­por­tert til Dan­mark, Ne­der­land, Sve­ri­ge og Tysk­land.

Hos pa­pir­fab­rik­ke­ne blan­des re­sir­ku­lert pa­pir med nytt pa­pir og blir til nye pa­pir­pro­duk­ter. Først blir av­fal­let kver­net opp og til­satt vann. Pa­pir­fi­bre­ne ren­ses, trom­les, pres­ses og blir til slutt til nye papp- og pa­pir­pro­duk­ter.

Iføl­ge nett­ste­det Miljø­sta­tus.no hvor fle­re of­fent­li­ge eta­ter med miljø­an­svar bi­drar, så be­tyr ma­te­rial­gjen­vin­ning av av­fall at det bru­kes fær­re jom­frue­li­ge rå­va­rer. Det­te gir re­du­ser­te klima­gass­ut­slipp, re­du­sert ener­gi- og vann­for­bruk og and­re po­si­ti­ve miljøeffekter.

En rap­port fra nor­disk mi­nis­ter­råd i 2015 an­slår at ma­te­rial­gjen­vin­ning av papp og pa­pir kon­tra pro­duk­sjon med jom­frue­lig rå­vare, gir 37 % mind­re ut­slipp av CO2.

EN VIK­TIG EKSPORTVARE

Sto­re meng­der av det nors­ke re­tur­pa­pi­ret blir sendt til gjenvinning hos nors­ke fab­rikk­an­legg som for ek­sem­pel Nors­ke Skogs pa­pir­fab­rikk på Sko­gen el­ler Ran­heim Pa­per & Board i Trond­heim.

Men nes­ten alt papp og pa­pir som sør­len­din­ge­ne kas­ter i den grøn­ne dun­ken blir eks­por­tert til ut­lan­det. Bare mind­re meng­der blir gjen­vun­net in­nen­lands.

Det er mar­keds­me­ka­nis­men i form av pris og vo­lum som be­stem­mer hvor av­fal- let en­der. Det­te er år­sa­ken til at sto­re men­ger pa­pir­av­fall blir eks­por­tert fra Nor­ge.

Tor Ge­org Ha­ga­ne i Ri­sør og Tvede­strand-re­gio­nens Av­falls­sel­skap for­tel­ler at de vet lite om hvor papp og pa­pir fra de­res re­gion hav­ner. År­sa­ken er at den blir på­vir­ket av hva rå­vare­inn­kjø­pe­re øns­ker.

– Sør­lan­dets nær­het til kon­ti­nen­tet gjør at man fin­ner ri­me­lig trans­port og der­av ofte miljø­mes­sig rik­ti­ge løs­nin­ger. Fle­re og fle­re kommuner har fo­kus på det­te og job­ber med eg­ne CO2 regn­ska­per, for­tel­ler Pedersen i Re­kom.

Tall fra toll­ve­se­net viser at i 2016 ble 443.000 tonn sendt ut av lan­det på båt, jernbane el­ler trai­ler.

Fra Kris­tian­sand toll­re­gion som in­klu­de­rer fyl­ke­ne Bus­ke­rud, Vest­fold, Tele­mark, Aust- og Vest-ag­der, ble det eks­por­tert over 23.000 tonn papp- og pa­pir i 2016. Ne­der­land og Tysk­land mot­tok mest av­fall, der­et­ter føl­ger Sør-korea.

De sis­te fem åre­ne har toll­re­gio­nen re­gist­rert be­ty­de­li­ge meng­der eks­port av papp og pa­pir til det asia­tis­ke mar­ke­det,

først og fremst Ki­na og Sør-korea, men også til In­dia, In­do­ne­sia og Thai­land.

Olaf Bra­stad i Bellona me­ner det­te har en po­si­tiv ef­fekt.

– Det som kjenne­teg­ner trans­por­ten mel­lom Euro­pa og Asia er at det er mye va­rer til Euro­pa og fær­re den and­re vei­en. Så det er rett og slett en ut­nyt­tel­se av trans­port­ka­pa­si­tet.

MED TRAI­LER TIL KON­TI­NEN­TET

Fran­ze­foss Gjenvinning vi­dere­sel­ger pa­pir­av­fal­let fra Kris­tian­sand-re­gio­nen til et tra­ding­sel­skap in­nen pa­pir- og cel­lu­lose­pro­duk­ter.

Tra­ding­sel­ska­pet har ne­der­lands­ke og tys­ke pa­pir­fab­rik­ker på sin kun­de­lis­te, så ukent­lig er det mel­lom sju og ni trai­le­re i gjen­nom­snitt inn­om gjen­vin­nings­an­leg­get på Mjå­vann. Hver trai­ler kan frak­te om­trent 24 tonn «pa­pir­bal­ler».

An­leggs­sjef Finn Arild Jo­hann­e­sen i Fran­ze­foss Gjenvinning for­tel­ler at trai­ler­ne som trans­por­te­rer papp og pa­pir fra Mjå­vann, av hen­syn til mil­jø og øko­no­mi, all­tid be­nyt­ter seg av tom­me re­tur laste­bi­ler som har le­vert gods i Sør-nor­ge fra Euro­pa.

– Mar­gi­ne­ne er pres­set, så det er ikke lønn­somt å be­stil­le laste­bi­ler som le­ve­rer papp/pa­pir i Tysk­land og Ne­der­land, hvor sjan­sen for re­tur­last kan være ut­ford­ren­de. Å kjø­re tom­me laste­bi­ler fra Euro­pa til Nor­ge vil med­føre tap for tra­ding­sel­ska­pet.

Sve­ri­ge er et an­net stort mot­ta­ker­land for papp og pa­pir fra Sør­lan­det. For ek­sem­pel sel­ger de kom­mu­na­le av­falls­sel­ska­pe­ne i Flekke­fjord- og Lis­ta-re­gio­nen sitt av­fall til Gemi­nor, som igjen av­hen­der det til pa­pir­fab­rik­ker i Sve­ri­ge.

Trans­port og eks­port av rest­av­fall er ikke nød­ven­dig­vis ne­ga­tivt, me­ner Bra­stad i Bellona.

– Det som er vik­tig er hvor ef­fek­tivt gra­den av energi­ut­nyt­tel­se er.

FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

Re­no­va­sjons­bi­ler som hen­ter av­fal­let i de grøn­ne dun­ke­ne i Kris­tian­sand, Song­da­len, Søg­ne og Vennesla, tøm­mer alt på an­leg­get til Fran­ze­foss Gjenvinning på Mjå­vann.

Finn Arild Jo­hann­es­sen, an­leggs­sjef hos Fran­ze­foss Gjenvinning på Mjå­vann.

FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

En me­ka­nisk «balle­pres­se» med en ka­pa­si­tet på opp­til 150 tonn papp/pa­pir i døg­net, pres­ser av­fal­let sam­men til «bal­ler» på om­trent 800 kg per stykk.

FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

En lang rek­ke med «pa­pir­bal­ler» som er tryk­ket sam­men av presse­ma­ski­nen i bak­grun­nen. Hver «pa­pir­ball» vei­er ca. 800 kilo.

FOTO: BELLONA

Olaf Bra­stad, Se­nior­råd­gi­ver, in­du­stri og av­fall, i Bellona.

FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

En av man­ge trai­le­re som er inn­om gjen­vin­nings­an­leg­get på Mjå­vann. Den­ne skal frak­te 24 tonn pa­pir­av­fall til en pa­pir­fab­rikk i Tysk­land.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.