Det spen­nen­de blir å se om folk stem­mer ut fra sin brexit-over­be­vis­ning, el­ler føl­ger van­lig parti­lo­ja­li­tet.

Jan Erik Mu­stad, Uni­ver­si­tets­lek­tor, om val­get i Stor­bri­tan­nia

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: TONE SAND­BERG tone.sand­berg@fvn.no

–Helt fram til mars i år fast­holdt stats­mi­nis­ter There­sa May at det ikke skul­le av­hol­des par­la­ments­valg før i 2020. Hvor­for skif­tet hun me­ning i april?

– Av to år­sa­ker. I son­de­rings­mø­ter med EU vis­te det seg at for­hand­lin­ge­ne om brexit vil­le bli vans­ke­li­ge­re enn hun had­de trodd, og hun øns­ket et eget valgt man­dat for å få kraft bak sin egen for­hand­lings­po­si­sjon. Nå sty­rer hun på Da­vid Ca­me­rons valg­sei­er fra 2015. I til­legg lå det kon­ser­va­ti­ve par­ti­et så­pass langt foran Labour i snitt på må­lin­ge­ne at det var gode sjan­ser til å øke fler­tal­let i Un­der­hu­set be­trak­te­lig.

– Men hvor stor er sjan­sen for at hun vin­ner nå?

– Den har hele vei­en vært stor, men suk­ses­sen vil bli målt på hvor stort fler­tal­let blir. I dag er det på 17 re­pre­sen­tan­ter, og alt over 50 vil bli an­sett som en suk­sess. Bli det un­der 50, vil det fles­te si at val­get ikke var bry­et verd.

– Labour tar inn­på på me­nings­må­lin­ge­ne, og med Trump og brexit-val­ge­ne friskt i min­ne kan vel in­gen ting tas for gitt?

– Nei, men på grunn av valg­sys­te­met kan ikke me­nings­må­lin­ge­ne auto­ma­tisk over­fø­res til se­ter i Un­der­hu­set. Den bes­te peke­pin­nen er lo­kal­val­ge­ne 4. mai der de kon­ser­va­ti­ve gikk fram og Labour til­ba­ke.

– På hvil­ken måte kan ter­ror­an­gre­pet i Man­ches­ter 22. mai på­vir­ke val­get?

– In­gen av parti­le­der­ne har slått po­li­tisk mynt på det. Men man kan an­slå at de som fryk­ter ter­ror vil se på det par­ti­et de me­ner har best for­svars- og sik­ker­hets­po­li­tikk, og da vil uten tvil det kon­ser­va­ti­ve par­ti­et kom­me best ut. Det at Labours le­der, Jere­my Cor­byn, har ut­trykt sym­pa­ti­er med Ha­mas og IRA gir også de fær­res­te en grunn til å sto­le på Labour i sli­ke sam­men­hen­ger.

– Hvil­ke sa­ker vei­er tyngst når vel­ger­ne går til ur­ne­ne 8. juni?

– Det­te er et helt spe­si­elt valg, og kal­les brexit-val­get for­di brexit er ho­ved­grun­nen til at det av­hol­des ny­valg uten­om tur. Det spen­nen­de blir å se om folk stem­mer ut fra sin brexit-over­be­vis­ning el­ler føl­ger van­lig parti­lo­ja­li­tet. Vi ser for ek­sem­pel at man­ge som gikk til det na­sjo­na­lis­tis­ke UKIP for­di de øns­ket å for­la­te EU nå ven­der til­ba­ke til de kon­ser­va­ti­ve. Sam­ti­dig har Labour un­der Jere­my Cor­byn be­ve­get seg så langt mot ytre ven­st­re at de har li­ten ap­pell ut over den tra­di­sjo­nel­le ar­bei­der­klas­sen og de som står ne­derst på den so­sio­øko­no­mis­ke rang­sti­gen. Her vil nok de kon­ser­va­ti­ve pluk­ke opp noen av dem som lig­ger i sen­trum.

– Kan ikke de Eu-venn­li­ge li­be­ral­de­mo­kra­te­ne til­trek­ke seg man­ge som stem­te nei til brexit?

– Nei. Som et tred­je par­ti har de ikke sjan­se til å kom­me i re­gje­ring, og de li­be­ra­le falt to­talt sam­men etter koa­li­sjo­nen med Da­vid Ca­me­ron fra 2010 til 2015. Med Tim Far­ron har de dess­uten en blek le­der som ikke kla­rer å løf­te par­ti­et.

– There­sa May lo­ver en «hard» brexit. Hva in­ne­bæ­rer det?

– Det be­tyr brudd med det ind­re mar­ked. At gren­se­ne sten­ges for fri flyt av va­rer, tje­nes­ter, ka­pi­tal og men­nes­ker. Av en el­ler an­nen mer­ke­lig grunn tol­ker May re­sul­ta­tet av brexit-av­stem­nin­gen helt eks­tremt. Men 52 pro­sent ja er en li­ten sei­er, og det er ikke noe som til­si­er at den bør tol­kes så eks­tremt. Selv var hun jo mot­stan­der av brexit, og det spe­ku­le­res nå på om hun øns­ker seg en kom­for­ta­bel valg­sei­er for å kun­ne mo­de­re­re seg i for­hand­lin­ge­ne med EU.

– Hvis Labour vin­ner, må parti­le­der Jere­my Cor­byn da over­ta brexit-for­hand­lin­ge­ne el­ler kan pro­ses­sen end­res el­ler re­ver­se­res?

– Pro­ses­sen er ir­re­ver­si­bel og må over­tas slik den lig­ger. Det blir in­gen ny folke­av­stem­ning, men hvis Labour vin­ner blir det nok en «soft» brexit der de for­blir i det ind­re mar­ked. EU øns­ker nok det, og hil­ser slik sett en Labour-le­der vel­kom­men. Men i prak­sis øns­ker de nok ikke Cor­byn for­di han ver­ken har po­li­tisk er­fa­ring el­ler for­hand­lings­er­fa­ring.

– Hvil­ke kon­se­kven­ser får brexit for den bri­tis­ke unio­nen? I både Skott­land og Nord-ir­land var det fler­tall for å bli i EU, og skot­te­ne øns­ker ny folke­av­stem­ning om å for­la­te Stor­bri­tan­nia?

– There­sa May har fore­lø­pig sagt nei til en ny skotsk folke­av­stem­ning, og det skots­ke na­sjo­na­list­par­ti­ets le­der, Ni­cola Stur- ge­on, sier nå at det­te må ut­set­tes til slut­ten av brexit-for­hand­lin­ge­ne. May øns­ker at skot­te­ne skal se brexit-av­ta­len før de be­slut­ter om de vil bli i den bri­tis­ke unio­nen, el­ler tre ut og søke nytt med­lem­skap i EU. For Nord-ir­land er si­tua­sjo­nen nok­så de­li­kat etter­som Ir­lands stats­mi­nis­ter, Enda Ken­ny, på EUS topp­møte 29.april spur­te om Nord-ir­land kun­ne for­bli i EU der­som de ble gjen­for­ent med Ir­land. Eu-le­der­ne bruk­te 30 se­kun­der på å god­kjen­ne det. Det­te åp­ner for en grense­pro­ble­ma­tikk som kan frem­pro­vo­se­re en folke­av­stem­ning i Nord-ir­land om å for­la­te bri­te­ne, noe det gis rom for i lang­fre­dags­av­ta­len fra 1998.

– I Stor­bri­tan­nia er det fler­talls­valg i en­manns­kret­ser, noe som be­tyr av «the win­ner ta­kes all» i hver av de 650 valg­kret­se­ne. Hvem tje­ner på det?

– De kon­ser­va­ti­ve. Par­ti­et kun­ne ald­ri ha klart seg like godt med et pro­por­sjo­nalt valg­sys­tem. De har en stor til­hen­ger­mas­se kon­sen­trert i Sør-eng­land som er et geo­gra­fisk om­rå­de med man­ge valg­kret­ser.

– Hva me­ner du vil være det verst ten­ke­li­ge valg­ut­fal­let den 8. juni?

– Det vil dess­ver­re være at mitt kjæ­re Labour vin­ner med den le­de­ren de har nå. På grunn av brexit vil det være ille for Stor­bri­tan­nia, for jeg kan ikke se at Labour kan være ka­pab­le til å for­hand­le fram et godt re­sul­tat med EU. I den­ne si­tua­sjo­nen trengs et sta­bilt og sterkt le­der­skap, og ved det­te val­get vil det være best for Stor­bri­tan­nia at de kon­ser­va­ti­ve vin­ner. Det er noe jeg ald­ri vil­le ha sagt el­lers! Hvis Jere­my Cor­byn mot for­mod­ning skul­le vin­ne, vil det bry­te ut ind­re uro som ikke bare sør­ger for at par­ti­et blir split­tet, men også at det dan­nes et helt nytt par­ti i New Labour-sjik­tet. De fles­te av mine aka­de­mis­ke ven­ner som all­tid har stemt Labour fø­ler seg i en Catch 22, og ten­ker at hvis Labour nå straf­fes til­strek­ke­lig, vil det kan­skje he­les igjen. Jeg hå­per Labour gjør det så dår­lig at Jere­my Cor­byn får fy­ken. Han er en li­kan­des kar, men som stats­mi­nis­ter­emne er han ikke skik­ket på noen som helst slags måte.

FOTO: NTB SCANPIX

Jan Erik Mu­stad i sitt ret­te ele­ment foran Big Ben og det bri­tis­ke par­la­men­tet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.