Fred­dy pus­set bå­ten da han fikk slag. Tak­ker ka­me­ra­ten for li­vet.

Fred­dy Ulv­seth pri­ser seg lyk­ke­lig over at ka­me­ra­ten Bjørn Krod­våg til­fel­dig­vis var der da han ble ram­met av hjerne­slag. Han vil­le ald­ri kom­met seg ut av bå­ten på egen­hånd.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: TORBJØRN WITZØE tor­bjorn.wit­zoe@fvn.no

– Jeg had­de ald­ri kom­met meg ut av bå­ten på egen hånd, el­ler for den saks skyld klart å rin­ge etter hjelp. Når en blir ram­met av slag er det dess­uten av­gjø­ren­de å kom­me un­der be­hand­ling så raskt som over­hode mu­lig, sier Fred­dy Ulv­seth.

Ka­me­ra­ten Bjørn Kod­våg sier det ikke var han, men til­fel­dig­he­te­ne som ble Fred­dy Ulv­seths red­ning den skjebne­svang­re da­gen for snart sju år si­den.

– På vei hjem fra Sør­lands­sen­te­ret fikk jeg helt til­fel­dig øye på Fred­dy som stod på dek­ket av bå­ten sin som lå for­tøyd ved Otras elve­bredd på Sø­dal. Jeg par­ker­te bi­len og tok med meg dat­te­ren vår som da var tre år gam­mel for å slå av en prat, for­tel­ler Bjørn Kod­våg.

Mens ka­me­ra­te­ne sto der og pra­tet tok Fred­dy seg pl­ut­se­lig til hode og sa at han føl­te seg så rar – nes­ten som om han var be­ru­set. Han snøv­let med or­de­ne, ble ustø og måt­te ha hjelp til å kom­me seg ut av bå­ten og på land. Da han prøv­de å pluk­ke opp mo­bil­te­le­fo­nen sin lyst­ret ikke hån­den.

– Jeg ring­te kona som er syke­plei­er. Hun fikk raskt mis­tan­ke om at Fred­dy had­de fått slag, og be­ord­ret meg til å rin­ge etter am­bu­lan­se umid­del­bart. Hun var selv i nær­he­ten og kom og hjalp oss til am­bu­lanse­per­so­nell var på plass, for­tel­ler Bjørn Kod­våg.

Fred­dy Ulv­seth er takk­nem­lig for all hjel­pen ka­me­ra­ten har gitt ham i etter­tid. Prak­tis­ke ting med hus og bil ble ut­ford­ren­de. Selv sier Bjørn Kod­våg det er lett å gi en som selv all­tid har stilt opp for and­re en hjel­pen­de hånd.

SENDT TIL OSLO

På Sør­lan­det syke­hus ble det slått fast at det drei­de seg om en hjerne­blød­ning, men at pa­si­en­ten

måt­te sen­des vi­de­re til Riks­hos­pi­ta­let for å få stop­pet blød­nin­gen. Det var imid­ler­tid ikke fly­vær, så over­flyt­tin­gen til Oslo måt­te skje i am­bu­lan­se.

Etter to da­ger på Riks­hos­pi­ta­let ble han over­flyt­tet til sla­gen­he­ten på Sør­lan­det syke­hus. Det var da – lig­gen­de i syke­sen­gen nes­ten uten å kun­ne røre seg – at den da 36 år gam­le it-kon­su­len­ten be­stem­te seg for å kjem­pe seg til­ba­ke til et mest mu­lig nor­malt liv.

MO­TI­VERT AV BIL­DE AV BAR­NA

– Kona heng­te opp et bil­de av døt­re­ne våre som da bare var ett og fem år ved en­den av syke­sen­gen. Jo mer jeg så på bil­det jo mer be­stemt ble jeg på at jeg måt­te kom­me meg på bei­na for å kun­ne være en best mu­lig far for dem. Der­med star­tet en lang og tung opp­tre­ning. Førs­te mål var å kun­ne sit­te, rei­se meg opp og stå. Etter et halvt år var jeg oppe av rulle­sto­len.

Med en lam­met venstre­arm og et stivt bein, var det in­gen selv­føl­ge at han kun­ne kom­me seg til­ba­ke i ar­beid. Men Fred­dy Ulv­seths ar­beids­gi­ver, Atea, la for­hol­de­ne godt til ret­te.

– Jeg star­tet å job­be 10 pro­sent og økte grad­vis til jeg igjen var i full stil­ling. Det var utro­lig vik­tig å føle at jeg kun­ne gjø­re en inn­sats, og ikke bare være en byr­de for sam­fun­net.

Han vet godt at fle­re som får slag mis­ter mo­tet. Det er hel­ler ikke uvan­lig at slag­ram­me­de end­rer per­son­lig­het, noe som kan bli en ut­ford­ring for ven­ner, ar­beids­gi­ver og fa­mi­lie. For å hjel­pe and­re i sam­me si­tua­sjon har Fred­dy Ulv­seth en­ga­sjert seg i Lands­for­enin­gen for Slag­ram­me­de (LFS), der han er le­der i Ag­der­la­get og sek­re­tær i sen­tral­sty­ret.

STYRKEPRØVEN

42-årin­gen skry­ter av sine kol­le­ger som etter syke­leiet tok imot ham med åpne ar­mer. Da re­gel­ver­ket til Nav den gang ikke åp­net opp for at han kun­ne få en tre­hjul­syk­kel med elek­trisk hjelpe­mo­tor, tok ar­beids­gi­ve­ren hans reg­nin­gen. Syk­ke­len har vært til god hjelp i opp­tre­nin­gen, og han har to gan­ger også til­bake­lagt den 57 kilo­me­ter lan­ge etap­pen av Styrkeprøven som går mel­lom Eids­voll og Oslo.

– En av mine størs­te per­son­li­ge sei­re etter sla­get er da jeg sam­men med fa­mi­li­en og ven­ner gjen­nom­før­te tu­ren til Preike­sto­len. Det gjor­de vondt i lang tid etter­på, men den sto­re mest­rings- fø­lel­sen det ga å stå ute på pla­tå­et gjor­de at det var verdt all sli­tet og smer­ten, sier Fred­dy Ulv­seth.

OVERVEKTIG

Da Fred­dy Ulv­seth fikk slag vei­de han 120 kilo, og had­de len­ge hatt høyt blod­trykk. I etter­tid er det lett å se at han nok bur­de ha prio­ri­tert å leg­ge om kost­hol­det og trim­met mer, men det gjør han i alle fall i dag.

– Alle syk­kel­tu­rene ale­ne el­ler sam­men med bar­na og fa­mi­li­en, har gitt meg ny ener­gi, sier 42-årin­gen.

MÅT­TE SEL­GE BÅ­TEN

Syk­dom­men sat­te en stop­per for fa­mi­li­ens båt­liv. Fred­dy Ulv­seth fant det uan­svar­lig å ha an­sva­ret for bar­na ute på sjø­en etter at han ikke selv leng­re er i stand til å svøm­me.

Der­med byt­tet fa­mi­li­en ut bå­ten med cam­ping­vogn, som de blant an­net har reist på kryss og tvers i Euro­pa med.

– Det var tøft å måt­te gi opp båt­li­vet, og len­ge gjor­de det rett og slett vondt å se and­re ta båt­pus­sen om vår­en, sier han.

ER MED I KAMPANJEFILM

Lands­for­enin­gen for slag­ram­me­de (LSF) har en stor kam­pan­je gå­en­de, for å lære Nor­ges be­folk­ning om sym­pto­me­ne på slag og hvor vik­tig det da er og rin­ge nød­te­le­fo­nen 113 umid­del­bart. Fred­dy Ulv­seth og Bjørn Kod­våg for­tel­ler sin his­to­rie i tre kor­te kam­panje­fil­mer.

– Det er vik­tig at his­to­ri­er som den til Fred­dy Ulv­seth blir for­talt. Alt­for få kjen­ner sym­pto­mer på slag og vik­tig­he­ten at be­hand­ling kom­mer i gang så fort som over­hode mu­lig. Det er man­ge ek­semp­ler på at slag­ram­me­de blir bedt om å leg­ge seg ned for å hvi­le, noe de ab­so­lutt ikke skal gjø­re, sier Ro­ger Amund­sen som er le­der i Lands­for­enin­gen for slag­ram­me­de.

SEKUNDENE TEL­LER

Hjerne­slag er den tred­je hyp­pigs­te døds­år­sa­ken i Nor­ge, og hvert år ram­mes 15.000 per­soner i alle ald­re. Sym­pto­mer på slag kan være an­sikt­lam­mel­se, lam­mel­se i en arm, språk- el­ler tale­for­styr­rel­ser. Ved noen av dis­se sym­pto­mer er det vik­tig å rin­ge 113 raskt, da ska­de­ne kan be­gren­ses ved rask be­hand­ling.

– Der­som en per­son som har fått slag blir bedt om å strek­ke begge hen­de­ne i væ­ret, vil hun el­ler han nep­pe kla­re å gjø­re det. En som har fått slag vil tro­lig hel­ler ikke kla­re å si en set­ning som «sola skin­ner i dag» uten å snøv­le, sier Ro­ger Amund­sen.

Da le­de­ren i Lands­for­enin­gen for slag­ram­me­de i 2004 selv fikk slag, kun­ne han ikke snak­ke og ble sit­ten­de i rulle­stol i ni må­ne­der. I dag rei­ser han land og strand rundt for å in­for­me­re om syk­dom­men, og in­gen kan leng­re se på ham at han at han har hatt slag.

Det er vik­tig at his­to­ri­er som den til Fred­dy Ulv­seth blir for­talt. Alt­for få kjen­ner sym­pto­mer på slag og vik­tig­he­ten at be­hand­ling kom­mer i gang så fort som over­hode mu­lig.

RO­GER AMUND­SEN, le­der i Lands­for­enin­gen for slag­ram­me­de

FOTO: REI­DAR KOLLSTAD

Fred­dy Ulv­seth (t.v.) pri­ser seg lyk­ke­lig for at ka­me­ra­ten Bjørn Kod­våg var der da han ble ram­met.

FOTO: JA­COB JO­HAN­N­ES BUCHARD

Etter sla­get valg­te Fred­dy Ulv­seth og kona å sel­ge bå­ten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.