Histo­ri­en om Se­tes­dal må skri­ves om

Histo­ri­en om Se­tes­dal må skri­ves om et­ter fun­net av det­te sver­det. I som­mer kan pub­li­kum be­und­re sen­sa­sjons­fun­net på Se­tes­dals­mu­se­et på Rys­stad i Val­le.

Faedrelandsvennen - - KULTUR - TEKST: JOHS. BJØRKELI johs.bjoer­ke­li@hot­mail.no

– Det­te er et av de fi­nes­te sver­de­ne som er fun­net. Ik­ke bare på grunn av gull- og sølv­de­ko­ra­sjo­ne­ne, men også på grunn av al­le sym­bo­le­ne. Mest unikt er at helt øverst på sverd­hånd­ta­ket ser vi ei hånd som hol­der et kors. Det er det in­gen and­re sverd vi vet om som har. Det­te har hatt me­ning i en kristen verden og det har be­tydd mye for han som ei­de det, sa pro­sjekt­le­der for riks­veg 9-ut­gra­vin­gen i 2011, Za­net­te Glør­stad, da Langeids­ver­det an­kom Se­tes­dals­mu­se­et tirs­dag etter­mid­dag.

– In­gen had­de ven­tet å fin­ne et prakts­verd som det­te på Langeid. «Van­li­ge» vi­king­funn, ja­vel, men ik­ke et sverd med gull-, sølv- og kob­ber­de­ko­ra­sjo­ner, sier kon­ser­va­tor Le­on­hard Jan­sen ved Se­tes­dals­musé­et.

Det var da ar­keo­lo­ger un­der­søk­te den nye vei­tra­se­en på Langeid i Bygland i 2011 det ene­stå­en­de og opp­sikts­vek­ken­de fun­net ble gjort.

MYS­TE­RI­UM

Sver­det har også in­skrip­sjo­ner med bok­sta­ver og kors­sym­bol. Det sis­te in­di­ke­rer at vå­pe­net er fra den ti­den kris­ten­dom­men ble inn­ført i Nor­ge med makt. Sla­get på Stikle­stad der Olav den Hel­li­ge ble drept var i 1030, in­nen­for det tids­rom­met som fors­ker­ne ved Kul­tur­his­to­risk mu­se­um i Oslo da­te­rer det til.

– Fort­satt er det et mys­te­ri­um ek­sakt hva sym­bo­le­ne på sverd­hjal­tet be­tyr. Sym­bo­le­ne bæ­rer ty­de­lig fram et kris­tent bud­skap ved uli­ke va­ri­an­ter av kors. Bok­sta­ve­ne kan være for­kor­tel­ser med et kris­tent bud­skap, sier Glør­stad..

RIKSVEIBYGGING

– Å fin­ne et slikt sverd er noe som bare skjer hvert hund­re­de år. Det­te fun­net kas­ter nytt lys over Se­tes­dals his­to­rie. Det for­tel­ler at Se­tes­dal på in­gen måte har vært så iso­lert som man­ge har vil­let hatt det til, sier mu­se­ums­di­rek­tør An­na Stel­la Karls­dottir be­geist­ret.

– Det er tak­ket være sli­ke på­lag­te ar­keo­lo­gis­ke un­der­sø­kel­ser og ut­gra­vin­ger som når nye vei­er og lig­nen­de skal byg­ges, at vi fin­ner old­sa­ker som det­te, og som gir oss ny kunn­skap, sier Jan­sen.

Han vil­le gjer­ne hatt mer ut­gra­vin­ger i Se­tes­dal.

LIG­NEN­DE FRA BALTIKUM

Kul­tur­his­to­risk mu­se­um, som har hatt en ni­ti­dig og om­fat­ten­de res­tau­re­ring av sver­det fra jor­det på Langeid i Bygland, opp­ly­ser at lig­nen­de sverd er fun­net i ett ek­semp­lar fra Ål i Bus­ke­rud, to i Dan­mark, ett fra Suon­taka i Fin­land og fle­re fra det bal­tis­ke om­rå­det.

– Sver­det lå på en stør­re grav­plass der det også ble fun­net man­ge and­re vå­pen, som ei vå­penøks sam­men med sver­det, sier Jan­sen.

Det ble også fun­net per­ler, skål­vekt, vekt­lodd og myn­ter.

VIKINGHANDEL MED IRAN

– En av myn­te­ne kom­mer helt fra Iran. Al­le dis­se fun­ne­ne ty­der på at Langeid har en­ga­sjert seg i den om­fat­ten­de pro­duk­sjo­nen og han­de­len med jern som fant sted i vi­king­ti­den. Sto­re meng­der jern ble eks­por­tert ut av da­len og den vel­stan­den som er do­ku­men­tert i ut­gra­vin­gen på Langeid er vans­ke­lig å for­stå uten å ta med han­del som det ve­sent­lig ele­ment, sier his­to­ri­ker Jan­sen.

– Alt det­te knyt­ter Se­tes­dal til res­ten av verden på en måte vi tid­li­ge­re ik­ke har tenkt oss, sier Le­on­hard Jan­sen. Han me­ner de­ler av Se­tes­dals his­to­rie må skri­ves på nytt som føl­ge av Lang­eid­fun­ne­ne.

KRIGER OG HANDELSMANN

– Hvem var så den­ne vi­kin­gen som ei­de det kost­ba­re sver­det som ble fun­net på Langeid?

– Det er ik­ke godt å si. Men at han var rik og mek­tig er det også and­re ting som ty­der på, sier Jan­sen.

Sver­det og den bre­de krigs­øksa lå i en grav som var ulik de and­re gra­ve­ne på ste­det. Gra­ven så ut til å ha vært mar­kert av et over­bygg med hjørne­stol­per og blir da­tert til om­lag 1050.

– Eie­ren har i al­le fall hatt øko­no­mi til å an­skaf­fe seg et slikt sverd. El­ler kan­skje var det en gave fra en mek­tig per­son. Kan­skje har han vært en kriger. Ei strids­øks, ma­ken til øksa fra Langeid, er fun­net i Them­sen i Lon­don. Den stam­mer fra Knut den mek­ti­ges felt­tog i Eng­land i 10151016, sier Jan­sen.

Som­mer­ut­stil­lin­gen «Vi­kings- ver­det frå Langeid» på Se­tes­dals­mu­se­et åp­ner fre­dag. Da vil ar­keo­log Za­nett Glør­stad, som le­det felt­ar­bei­det på Langeid, for­tel­le om ut­gra­vin­ge­ne og fun­net.

FOTO: KUL­TUR­HIS­TO­RISK MU­SE­UM

Langeids­ver­det er de­ko­rert med kob­ber-, sølv- og gull­trå­der og har mys­tis­ke in­skrip­sjo­ner som fors­ker­ne ennå ik­ke har klart å tyde.

FOTO: KUL­TUR­HIS­TO­RISK MU­SE­UM

Kors­sym­bo­let på Langeid-sver­det vit­ner om at det er fra en uro­lig bryt­nings­tid fra Vi­king­ti­den, den gang Nor­ge og Euro­pa ble krist­net ved makt og vold.

Strids­øksa til den ukjen­te rik­man­nen fra Langeid blir også å se på Se­tes­dals­mu­se­et. Pro­sjekt­kle­der for ut­gra­vin­ge­ne på Langeid, Za­net­te Glør­stad (t.v.), kon­ser­va­tor Le­on­hard Jan­sen og mu­se­ums­pe­da­gog Jo­hanna Hor­te­mo be­und­rer de his­to­ris­ke gjen­stan­de­ne som kom til Se­tes­dals­musé­et tirs­dag.

FOTO: JOHS. BJØRKELI

Mu­se­ums­di­rek­tør An­na Stel­la Karls­dottir sam­men med kon­ser­va­tor Vegard Vike fra Kul­tur­his­to­risk mu­se­um som har brukt 400 timer på å res­tau­re­re sver­det. I som­mer blir sver­det fra Langeid å se på mu­se­et på Rys­stad. Det kan for­and­re Se­tes­dals his­to­rie.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.