Jour­na­lis­tikk sø­ker spon­sor

Me­die­bran­sjen dri­ver nå en in­tens lobby­virk­som­het mot po­li­ti­ker­ne for å styr­ke fi­nan­sie­rin­gen av medie­ne. Er det bare sut­ring, el­ler hand­ler det om noe stør­re?

Faedrelandsvennen - - ME­NING - SJEF­RE­DAK­TØR ei­vind.ljo­stad@fvn.no - 911 69 392

Når frem­ti­dens medie­fi­nan­sie­ring skal dis­ku­te­res er en av tin­ge­ne som lig­ger i pot­ten det vi kan kal­le hver­dags­jour­na­lis­tik­ken. Den jour­na­lis­tik­ken som ikke vin­ner de sto­re pri­se­ne, som ikke nød­ven­dig­vis av­slø­rer el­ler fø­rer til sto­re konsekvenser. Men den jour­na­lis­tik­ken som er bor­ger­nes/le­ser­nes øyne og ører på smått og stort som skjer i sam­fun­net vårt. Den jour­na­lis­tik­ken som fan­ger opp vik­ti­ge tema som du er opp­tatt av der du bor. Som for ek­sem­pel lo­ka­li­se­ring av rus­bo­li­ger, som tra­se­er for nye mo­tor­vei­er, som ei­en­doms­skat­ten i kom­mu­nen din el­ler om mobbe­pro­ble­mer på den sko- len bar­na dine går på. Den­ne jour­na­lis­tik­ken står i fare for å for­svin­ne. Den jour­na­lis­tik­ken som of­te er star­ten på en stor av­slø­ring. Det­te er det vi kan kal­le «melk og brød»-jour­na­lis­tik­ken. Den in­for­ma­sjo­nen du må ha for å kun­ne føl­ge med i lo­kal­sam­fun­net og lan­det du bor i. T ren­den i medie­hu­se­ne nå er å sat­se på to om­rå­der: Di­rek­te og av­slø­rin­ger. Re­dak­sjo­ne­ne de­les i to, mel­lom de som rap­por­te­rer di­rek­te om det som skjer ak­ku­rat nå, og de som job­ber på leng­re sikt med tid­kre­ven­de og un­der­sø­ken­de jour­na­lis­tikk. Det i mel­lom ta­per.

Det­te er dels en vil­let stra­te­gi dre­vet frem av nye medie­va­ner og etter­spør­sel fra le­ser­ne, og dels en stra­te­gi tvun­get frem av at det blir sta­dig fær­re jour­na­lis­ter i re­dak­sjo­ne­ne. Vi må prio­ri­te­re har­de­re.

Det ube­svar­te spørs­må­let er om avi­se­ne kla­rer over­gan­gen til en di­gi­tal for­ret­nings­mo­dell som kan fi­nan­siere jour­na­lis­tik­ken. Sta­tus for avi­se­ne i Nor­ge i dag er at det i rea­li­te­ten bare er VG som har en ro­bust bunn­lin­je. Alle and­re sli­ter. Bare i 2016 ble det kut­tet for en mil­li­ard kro­ner i me­die­bran­sjen og 400 års­verk er borte.

Og fel­les for alle, også VG, er at det fort­satt er inn­tek­te­ne fra pa­pir­avi­se­ne som hol­der oss gå­en­de. Det­te va­rer ikke evig, og der­for er de­bat­ten om en for­ny­et presse­støt­te brenn­het for oss som job­ber i bran­sjen. D agens re­gje­ring har hatt et ut­valg i ar­beid for å ut­re­de frem­ti­dens presse­støt­te. Me­die­mang­folds­ut­val­get le­ver­te sin rap­port i mars og hø­rings­fris­ten går ut sankt­hans­af­ten. Kan­skje er det en sym­bo­likk i at fris­ten for å fin­ne ly­set i tun­ne­len for me­die­bran­sjen skjer på årets lengs­te dag, uan­sett står det mye på spill. Ut­fal­let av den nye medie­po­li­tik­ken kan po­ten­si­elt få sto­re konsekvenser for hvor­dan medie­vir­ke­lig­he­ten i Nor­ge vil se ut i frem­ti­den.

Ut­val­get star­tet sitt ar­beid i 2015, noe som er en evig­het si­den i me­die­bran­sjen. Mens ut­val­get har job­bet har vi fått de­bat­ten om fals­ke ny­he­ter, vi har fått Trump, vi har sett opp­sikts­vek­ken­de inn­skren­kin­ger i presse­fri­he­ten i land som Un­garn, Po­len og Tyr­kia og til­li­ten til tra­di­sjo­nel­le medi­er har sun­ket. Men vi har også opp­levd positive, sto­re end­rin­ger i avi­se­nes øko­no­mi. Fle­re avi­ser opp­le­ver abon­ne­ment­s­øk­ning for førs­te gang på man­ge, man­ge år.

Ut­val­get ble le­det av di­rek­tø­ren i stif­tel­sen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, som da rap­por­ten ble lagt frem skrev føl­gen­de i en kro­nikk i Af­ten­pos­ten: « Hen­sik­ten er ikke pri­mært å dri­ve næ­rings­po­li­tikk el­ler å «ber­ge» en­kelt­ak­tø­rer, men å sik­re bor­ger­ne og sam­fun­net det medie­mang­fol­det vi tren­ger: Den vik­ti­ge jour­na­lis­tik­ken som set­ter oss i stand til å del­ta i dis­ku­sjo­ner og be­slut­nin­ger, og som sik­rer at det som ikke fun­ge­rer i sam­fun­net blir kri­tisk be­lyst og grans­ket av uav­hen­gi­ge re­dak­sjo­ner. »

Ut­val­gets vik­tigs­te inn­spill til ny medie­po­li­tikk kan opp­sum­me­res slik:

●● Eier­ska­pet til NRK bør over­fø­res til en stif­tel­se

●● Fri­ta­ket for moms bør gjel­de alle ny­hetsog ak­tua­li­tets­me­di­er

●● Fri­tak for ar­beids­gi­ver­av­gift for ny­hets­ba­ser­te nors­ke medi­er i en over­gangs­fase

●● Øke den di­rek­te støt­ten til de mins­te lo­kal­avi­se­ne I

2017 støt­ter sta­ten medie­ne med 7,7 mil­li­ar­der kro­ner. Hø­res mye ut, men meste­par­ten går til NRK som får 5.5 mil­li­ar­der i året. Moms­fri­ta­ket (alt­så at det ikke er moms på abon­ne­ments og løs­salgs­pri­sen på avi­se­ne) er be­reg­net til 1,6 mil­li­ar­der. Res­ten går til ni­sje­avi­ser (for ek­sem­pel Vårt Land) og num­mer to avi­ser (for ek­sem­pel Ber­gens­avi­sen).

En avis som Fædre­lands­ven­nen ny­ter godt av moms­fri­ta­ket, men ut over det mot­tar vi in­gen støt­te fra sta­ten.

Det for­sla­get som vil få en di­rek­te inn­virk­ning på vår øko­no­mi, om det blir ved­tatt, er fri­tak fra ar­beids­gi­ver­av­gift. Det­te er det klart dy­res­te for­sla­get fra medie­mang- folds­ut­val­get (ca 500 mil­lio­ner kro­ner) og også det som det vil bli mest de­batt om. I kke over­ras­ken­de me­ner jeg at det­te for­sla­get er godt, for­di det støt­ter jour­na­lis­tik­ken di­rek­te, men jeg li­ker også tan­ken om tids­be­grens­ning. Ut­val­get har for­stått at de nes­te åre­ne blir spe­si­elt kre­ven­de for avi­se­ne og fore­slår der­for det­te til­ta­ket for å hjel­pe oss over en kneik. Bud­ska­pet er alt­så: «Vi gir dere fi­re år på å fik­se en di­gi­tal, bære­kraf­tig for­ret­nings­mo­dell».

Så vidt meg be­kjent me­ner in­gen at det er sta­tens opp­ga­ve å fi­nan­siere kom­mer­si­el­le medi­er inn i evig­he­ten, men det er av­gjø­ren­de at po­li­ti­ker­ne ser vik­tig­he­ten av at nett­opp de nes­te åre­ne er helt de­fi­ne­ren­de for å kom­me oss gjen­nom kri­sen. Vi in­ves­te­rer tungt i tek­no­lo­gi og for å ha de bes­te an­non­se- og abon­ne­ments­løs­nin­ge­ne, men det er et kapp­løp mot in­ter­na­sjo­na­le gi­gan­ter (feks Goog­le og Face­bo­ok) som det er mil­dest talt kre­ven­de å kon­kur­re­re mot. N or­ge er et lykke­land på man­ge må­ter, også for media. Vi sco­rer best på presse­fri­het, vi har en tung og god all­men­kring­kas­ter (NRK) og vi har flest avi­ser i ver­den (i for­hold til folke­tall). Der hvor to el­ler tre er sam­let, kom­mer det ut en avis i Nor­ge.

Men spørs­må­let er alt­så om det kom­mer til å fort­set­te.

Og hvis ikke er det nes­te spørs­må­let: «hva da»?

Uten avi­se­ne vil det opp­stå så­kal­te «medie­skyg­ger». By­er/kom­mu­ner der in­gen for ek­sem­pel føl­ger med på hvor­dan mak­ten ut­øves og inn­byg­ger­ne mis­ter inn­syn i po­li­tis­ke pro­ses­ser. I Stor­bri­tan­nia er det fors­ket på hvor ille det kan gå når den lo­ka­le jour­na­lis­tik­ken for­svin­ner. Den størs­te trus­se­len er frem­veks­ten av ryk­ter og kon­spi­ra­sjons­te­ori­er.

No­en vil kan­skje si «hva så»? T ren­ger vi avi­se­ne? Kan­skje du ten­ker at du kla­rer deg med so­sia­le medi­er som Face­bo­ok og Twit­ter. I så fall bør du ten­ke litt over hva so­sia­le medi­er had­de vært uten vårt og and­res re­dak­sjo­nel­le inn­hold å dele og dis­ku­te­re. Tenk deg face­bo­ok-feeden din uten det som pos­tes og de­les av re­dak­sjo­nelt inn­hold.

Som jeg har skre­vet på den­ne plass tid­li­ge­re, er avi­se­nes pri­mæ­re opp­drag å tet­te ga­pet mel­lom det du vil vite og det du bør vite. Et opp­drag som skil­ler seg ve­sent­lig fra å bare mate deg med inn­hold du er enig i el­ler in­ter­es­sert i, slik Face­bo­ok gjør.

Avi­se­nes fi­nan­si­el­le ut­ford­ring hand­ler om å ha nok res­sur­ser til dag­lig å kun­ne opp­fyl­le det­te opp­dra­get. Nok res­sur­ser til å be­dri­ve hver­dags­jour­na­lis­tikk.

I USA me­ner lan­dets leder at jour­na­lis­ter er fien­der av fol­ket. I Nor­ge hå­per vi po­li­ti­ker­ne er mo­di­ge nok til å bi­dra til at vi be­va­rer et mang­fold av ro­bus­te medi­er, selv om jour­na­lis­ter kan opp­le­ves som plag­som­me.

Elin er 46 år og ut­vand­ret aren­da­litt. Hun job­ber som låt­skri­ver, tekst­for­fat­ter og pro­sjekt­med­ar­bei­der i Sen­ter for ung kunst og kul­tur. På fri­ti­da er hun ek­te kul­tur­kjer­ring med et be­ty­de­lig kon­sum av tea­ter, kon­ser­ter og ut­stil­lin­ger. All­tid på høye hæ

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.