Vi druk­ner i saks­be­hand­ling

Faedrelandsvennen - - ME­NING - Inn­leg­get er for­kor­tet. Red. AN­STEIN BIRKE­LAND, No­de­land

Saks­be­hand­ler, saks­be­hand­ling, of­fent­lig god­kjent for­skjells­be­hand­ler, og god­kjent de­mo­kra­tisk for­sin­ker ele­ment i saks­gang og ut­vik­ling.

●● Hvem av oss har ikke opp­levd, hatt en sak, stor el­ler li­ten som kom­mu­ne, fyl­ke o.s.v. selv­sagt skal «be­hand­le»? I de fles­te til­fel­ler gjør de også det, men det går mas­se tid, av en el­ler an­nen for­un­der­lig grunn. Å bru­ke år av våre liv for å få svar er helt van­lig, hva kan grun­nen være? Men la meg ras­kest mu­lig kor­ri­ge­re, for der fin­nes he­der­li­ge unn­tak. Og da er vi igjen over i opp­dra­gel­sens ver­den. Har du opp­ført deg «pent» mot of­fent­lig tje­neste­menn? Har du sør­get for å være in­nen­for kret­sen av be­stem­men­de or­ga­ner. Har du stå­sted der, blir år er­stat­tet med må­ne­der.. Og må­ne­der er­stat­tet med da­ger i ved­kom­men­de saks­be­hand­lings­for­hold, ja den kan til og med bare bli tatt over «bor­det». Og i til­legg vil du kun­ne få «god­kjent» for­hold /ting som den van­li­ge sø­ker bare kan drøm­me om. I dag druk­ner vi i of­fent­li­ge saks­be­hand­le­re. De er sko­lert for det of­fent­li­ge sys­te­met, og slip­pes i hope­tall løs på byt­tet (oss). Og som van­lig skil­ler man ikke «buk­ke­ne fra få­re­ne». Med det re­sul­tat at vi blir offer for den en­kel­te mann /kvin­ne sin evne el­ler med­født trang til å her­se og re­gje­re med sine nå «un­der­lag­te» in­di­vi­der/med­men­nes­ker. Det blir velg og vrak, tygg og spytt ut, som re­sul­tat. Små­kon­gens el­ler fu­tens me­to­der fun­ge­rer, og dens evne til å inn­ta fle­re og fle­re po­si­sjo­ner er vel­kjent fe­no­men. De vil så gjer­ne vise sin «sty­ring» men bør helst sam­men­lig­nes med dis­se som dri­ver sty­ring i en­kel­te Afri­ka-sta­ter, det er kars­li­ge grei­er, men «me­to­de­ne» og re­sul­ta­tet er så ymse. Men løn­na er nok vik­tigst. Gjør klart for nes­te fut. Nå set­ter jeg min lit til at kom­mune­sam­men­slå­in­gen ha­les i land, de sto­re le­de­re sat­ser på å bli enda stør­re, og lo­ver mye, mel­lom an­net prof­fe saks­be­hand­le­re. Hva lig­ger så i det­te? Noe vid­un­der­lig/for­lø­sen­de or­det PROF­FE. Er det hur­tig­ar­bei­den­de, med su­per­hjer­ne, kor­rup­sjons­im­mu­ne? Enn så len­ge le­ver vi i hå­pet.

Men i mitt 75 år gam­le liv, har jeg frem­de­les til gode å se sli­ke of­fent­li­ge for­and­rin­ger re­sul­te­re i for­enk­lin­ger/for­bed­rin­ger for oss van­li­ge bor­ge­re, her lig­ger man­ge skjul­te bom­ber i las­ten.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.