Mektig og mørkt fra Highasakite
Lørdag kveld bragte flinkisene i Highasakite høydramatisk popmusikk til folket.
Highasakite
Circus Ravnedalen, Kristiansand Lørdag 10. juni 2017
På papiret er det lite som tilsier at Highasakite skulle bli et av Norges største popnavn. Musikken deres er kjølig, distansert og selvbevisst «arty». Tekstene er fulle av mørke, destruktive, ofte direkte voldelige bilder. Og bandmedlemmene er en gjeng ikke utpreget karismatiske nerder som helt sikkert har skyhøye studiepoeng fra sin tid ved jazzlinjen på NTNU. Highasakite spiller ikke på verken sjarm eller sex, for å si det sånn.
Men noe er det med dem. Og det er på scenen dette «noe» kommer best til sin rett.
De åpner med «My Mind Is a Bad Neighborhood» og «Chernobyl». Den første er hektisk og illevarslende som en av låtene til det svenske elektronika-bandet The Knife. Den andre – mer filmatiske – formelig anger av radioaktivitet, brent jord og generell etter katastrofen-stemning.
Og det låter høvelig mektig fra første stund. Trommene til Trond Bersu fyller hele Ravnedalen. Men det er først med den strenge, autoritære marsjen «Someone Who’ll Get It» og drivende, refrengsterke «Leaving No Traces» at Highasaki- te virkelig når ut til publikum.
Vokalist Ingrid Helene Håvik gjør sine ormeaktige bevegelser med armene mens gitarist og flugabonist (google it!) Kristoffer Lo kjører rockshow fra sin plass til venstre for trommesettet. Veldig interessante å se på er femmannsbandet likevel ikke. Store deler av tiden er de lite annet enn silhuetter i motlys. Til gjengjeld gjør laserne deres seg stadig bedre etter hvert som mørket faller på.
Midtpartiet av konserten – som blant annet teller den gospel-aktige Bon Iver-coveren «Heavenly Father» og den dypt forstyrrede drapsfantasien «Marianna» – later til å gå over hodet på den mer skravlesyke delen av publikum. Men hitene «Golden Ticket» og «Since Last Wednesday» er selvsagt sikre stikk. Og «Lover, Don’t Leave Me» føles som en akkurat passe høystemt avrunding.
Musikken til Highasakite er dramatisk og medrivende som få andres. Bandet selv fremstår først og fremst som drivende dyktige til det holder på med. Denne gangen viste kombinasjonen seg nok en gang umulig å krangle med.