Først i Filip­pi

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN S. DAHLE, Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

«Det står all­tid en kvin­ne bak», sies det i spøke­full tone iblant. Men i møte med Filip­per­bre­vet kan det sies i fullt al­vor. Den al­ler førs­te euro­pe­er­en som vi vet ble kris­ten ved Pau­lus sin for­kyn­nel­se, var nem­lig for­ret­nings­kvin­nen Ly­dia i den ro­mers­ke ko­lo­ni­en Filip­pi!

Pau­lus og Ti­mo­teus møt­te hen­ne og noen and­re kvin­ner da de på slut­ten av 40-tal­let valg­te den­ne stra­te­gis­ke byen som are­na for den førs­te evan­ge­li­se­rin­gen i Euro­pa. Ly­dias hjem ble da også vik­tig for me­nig­he­ten som Pau­lus skri­ver et «gle­des­brev» til fra fan­gen­ska­pet i Ro­ma.

Me­nig­he­ten står ty­de­lig­vis over­for både ind­re og ytre ut­ford­rin­ger. Fa­ren for ran­ge­ring og parti­dan­nel­se er stor. Like­så fa­ren for å inn­bil­le seg at en kan bli full­kom­men her og nå.

I den­ne si­tua­sjo­nen får Ly­dia og hen­nes tros­søs­ken et brev fullt av opp­munt­rin­ger. Gud har ikke gitt dem opp. Han er nær, og hver en­kelt har en ver- di­full tje­nes­te for Han - i fel­les­skap med hver­and­re, med apos­te­len, ja, med Gud selv.

Og Pau­lus ber in­der­lig for dem - om dy­pe­re kjær­lig­het, pre­get av kunn­skap og inn­sikt. Bare da kan de fat­te mer av Guds sann­het, se mer av and­res be­hov og for­stå mer av egen si­tua­sjon. Det krist­ne li­vet skul­le bære frukt i ind­re ka­rak­ter, ikke bare i ytre ak­ti­vi­tet. Da er en slik kjær­lig­het selve nøk­ke­len. Har vi den?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.