Usik­re ti­der kre­ver sta­bi­li­tet hjem­me

Ver­den rundt oss er usik­ker. I et norsk per­spek­tiv kre­ver det en trygg po­li­tikk som vekt­leg­ger han­del, in­ter­na­sjo­nalt sam­ar­beid og li­be­ra­le ver­di­er.

Faedrelandsvennen - - MENING - MATHIAS BERNANDER, stor­tings­kan­di­dat, Høy­re

Høy­re i re­gje­ring vil all­tid være ga­ran­tis­ten for at dis­se ver­di­ene er platt­for­men for Nor­ges uten­riks­po­li­tikk. Høy­res øns­ker å vi­dere­ut­vik­le det tet­te, euro­pe­is­ke sam­ar­bei­det. Vi vet at han­del med våre euro­pe­is­ke na­bo­er ut­gjør 80 pro­sent av norsk eks­port, og er helt av­gjø­ren­de for vårt næ­rings­liv. Vi vet at det er den sta­dig tet­te­re in­te­gra­sjo­nen mel­lom lan­de­ne som har end­ret Euro­pa fra å være et kon­ti­nent pre­get av krig og kon­flikt, til et kon­ti­nent som kjenne­teg­nes av ti­år med kon­ti­nu­er­lig frem­gang og fred. Det er ver­di­er vi må ver­ne om og byg­ge vår po­li­tikk på – også i frem­ti­den.

Det er lær­dom­men og er­fa­rin­ge­ne fra Euro­pas frem­gang som også byg­ger grunn­la­get for Høy­res ut­vik­lings­po­li­tikk. Vi byg­ger po­li­tik­ken på uni­ver­sel­le ver­di­er og in­ter­na­sjo­nal han­del. Er­fa­rin­ge­ne vi­ser at ut­strakt han­del med ut­vik­lings­land er langt mer ef­fek­tiv en tra­di­sjo­nell bi­stands­po­li­tikk. Om vi vir­ke­lig me­ner al­vor med in­ter­na­sjo­nal so­li­da­ri­tet og ut­vik­lings­po­li­tikk, må vi sør­ge for å føre en po­li­tikk som gir mu­lig­he­ter for land å ta del i den in­ter­na­sjo­na­le han­de­len og den

Om vi me­ner al­vor med in­ter­na­sjo­nal so­li­da­ri­tet og ut­vik­lings­po­li­tikk, må vi sør­ge for å føre en po­li­tikk som gir mu­lig­he­ter for land å ta del i den in­ter­na­sjo­na­le han­de­len.

glo­ba­le veks­ten. Mu­lig­he­ten til å ta del i den glo­ba­le veks­ten skal ikke gjø­res på tross av hu­ma­ni­tær bi­stand, men i kom­bi­na­sjon med den. I dag ser vi at po­pu­lis­men som har blomst­ret opp i den vest­li­ge ver­den byg­ger på frust­ra­sjon fra grup­per som me­ner de ikke tar del i den glo­ba­le veks­ten. Ver­den over er rundt én mil­li­ard men­nes­ker løf­tet ut av fat­tig­dom grun­net en åpen øko­no­mi og fri­han­del de sis­te 20 åre­ne, ho­ved­sa­ke­lig i Øst-euro­pa, Ki­na og In­dia. Gjen­nom­slag for ro­pe­ne om iso­la­sjo­nis­me og pro­tek­sjo­nis­me vil være ka­ta­stro­fal for fat­ti­ge land ver­den over. Iste­den­for må vi ha en ut­vik­lings­po­li­tikk som løf­ter ver­dens fat­ti­ge, og det gjø­res gjen­nom in­ter­na­sjo­nal han­del, sam­ar­beid, de­mo­kra­ti og uni­ver­sel­le men­neske­ret­tig­he­ter. Kom­bi­nert med til­tak som ret­tes mot ut­dan­nel­se, næ­rings­virk­som­het, han­del og land­bruk, vil vi brin­ge enda fle­re men­nes­ker ut av va­rig fat­tig­dom. Ar­beid opp mot et vel­fun­ge­ren­de retts­sys­tem, et godt styre­sett, anti-kor­rup­sjons­ar­beid og krav om de­mo­kratire­for­mer, vil stå sen­tral. Sam­ti­dig vil Høy­re all­tid vekt­leg­ge lo­ka­le myn­dig­he­ters til­rette­leg­ging av egen øko­no­misk ut­vik­ling og po­li­tikk. E rkjen­nel­sen av hva som har gitt oss fred, og verd­set­tel­se av ver­di­ene som po­li­tik­ken vår har byg­get på i et­ter­krigs­ti­den, er også rygg­ra­den i Høy­re sin sik­ker­hets­po­li­tikk. Høy­re er og vil all­tid være ga­ran­tis­ten for en sik­ker­hets­po­li­tikk som er byg­get på Nato-sam­ar­bei­det, hvor Nor­ge skal være en sterk bi- drags­yter til al­li­an­sen. Sam­ti­dig vil Høy­re styr­ke og ut­vik­le and­re vik­ti­ge, in­ter­na­sjo­na­le in­sti­tu­sjo­ner som FN, WTO og OECD.

Det har tra­di­sjo­nelt sett vært bred enig­het om den­ne lin­jen i norsk uten­riks­po­li­tikk.

Li­ke­vel ser vi nå at Sen­ter­par­ti­et spis­ser re­to­rik­ken, og øns­ker å ta opp kam­pen mot norsk med­lem­skap i EØS. Det må vi ta på al­vor. Av­ta­len ska­per trygg­het og for­ut­sig­bar­het for nors­ke virk­som­he­ter, sik­rer lik ad­gang til det ind­re mar­ked og gjør at nord­menn kan stu­de­re, ar­bei­de, fors­ke og etab­le­re seg fritt i EØS-OM­rå­det.

Da av­ta­len ble sig­nert 2. mai 1992, had­de Nor­ge og seks and­re Ef­ta-land for­hand­let med EUS 12 med­lems­land. Å tro at vi i dag vil få til en bed­re av­ta­le er vir­ke­lig­hets­fjernt. I dag må vi for­hand­le med 27 and­re na­sjo­ner – helt ale­ne. Sp og de­res me­nings­fel­ler står uten et re­elt al­ter­na­tiv til EØS. For med om­stil­ling og det grøn­ne skif­tet i ho­ved­fo­kus, er usik­ker­het det sis­te våre be­drif­ter tren­ger. Norsk næ­rings­liv – og der­med våre skatte­kro­ner og vår egen vel­ferd – er helt pris­gitt av­ta­len.

På top­pen av det­te vil en re­gje­ring be­stå­en­de av Ar­bei­der­par­ti- et og Sen­ter­par­ti­et mest sann­syn­lig kre­ve støt­te fra SV, og kan­skje Rødt. Det­te er to par­ti­er som er tuf­tet på mot­stand mot NATO, mar­keds­li­be­ra­lis­me, og en sterk mis­til­lit til USA som vår vik­tigs­te al­li­ert. Om noen av dis­se får gjen­nom­slag for sin po­li­tikk vil det være et mar­kant skif­te i norsk uten­riks­po­li­tikk. Den ri­si­ko­en kan vi ikke ta. Hva vil være kon­se­kven­se­ne for vår na­sjo­na­le for­svars­evne? Hvil­ken rol­le skal vi ta i frem­ti­den? Hva med næ­rings­li­vet? Og hva med vårt for­hold til USA? D agens re­gje­ring har ar­bei­det for og sig­nert Pa­ris-av­ta­len, nor­ma­li­sert vårt for­hold til Ki­na og byg­ger norsk uten­riks­po­li­tikk på in­ter­na­sjo­nalt sam­ar­beid. I usik­re ti­der kre­ves det en trygg re­gje­ring som sty­rer uten­riks­po­li­tik­ken etter den lin­jen som har vært fø­ren­de og gitt oss fred og frem­gang i Nor­ge helt si­den and­re ver­dens­krig. Høy­re i re­gje­ring vil all­tid være ga­ran­tis­ten for det­te.

AR­KIV­FOTO: FÆDRE­LANDS­VEN­NEN

Kom­bi­nert med til­tak som ret­tes mot ut­dan­nel­se, næ­rings­virk­som­het, han­del og land­bruk, vil vi brin­ge enda fle­re men­nes­ker ut av va­rig fat­tig­dom, skri­ver Høyre­po­li­ti­ker Mathias Bernander.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.