Ak­tiv vente­tid

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MARGUNN S. DAHLE, Første­lek­tor, NLA Gim­le­kol­len

Styk­ket ”Mens vi ven­ter på Go­dot” il­lust­re­rer me­nings­løs, pas­siv ven­ting knyt­tet til et falskt håp. En rak mot­set­ning til si­tua­sjo­nen hos de krist­ne i Tes­sa­lo­ni­ka! De had­de nem­lig en me­nings­full, ak­tiv vente­tid på grunn av det le­ven­de hå­pet om Jesu gjen­komst. Den unge me­nig­he­ten får brev fra Pau­lus få må­ne­der etter at de ble krist­ne. Nå er de un­der an­grep, og lite lære­mes­sig bal­last som de har, tren­ger de hjelp til å stå rus­tet mot vrang­læ­ren. Fo­kus ret­tes da på at Je­sus skal kom­me igjen, og at det­te le­ven­de hå­pet har konsekvenser bå­de for li­vet og dø­den.

Tre stikk­ord på slut­ten av førs­te ka­pit­tel fan­ger inn me­nig­he­tens tro og tje­nes­te: De ble om­vendt, de tje­ner og de ven­ter.

De had­de vendt om fra «av­gu­de­ne». Selv­sagt var de ikke uten noen tro da de møt­te evan­ge­li­et, men de had­de fes­tet til­li­ten på feil plass. Alle tror jo på noe, be­visst el­ler ube­visst. Spørs­må­let er bare hva vi tror på, og hvor­for.

De tje­ner nå den le­ven­de og san­ne Gud. Ster­ke ord om en livs­nær og ut­ford­ren­de be­kjen- nel­se. Livs­nær for­di tje­nes­ten for den le­ven­de Gud skjer i hver­da­gen. Ut­ford­ren­de for­di den­ne be­kjen­nel­sen ut­ford­rer alle and­re tro­s­opp­fat­nin­ger.

De ven­ter på Je­sus Kris­tus. Bare Han kan fri fra den kom­men­de dom­men. Li­vet her og nå er for­ank­ret i hå­pet der og da. En me­nings­full vente­tid, alt­så.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.