En­de­lig i medvind

Per Filip Som­mer­stedt sy­nes det er uri­me­lig at en li­ten re­gion får ho­ved­an­sva­ret med å ta vare på et penge­sluk som Full­rig­ge­ren Sør­lan­det.

Faedrelandsvennen - - FREDAG - TEKST: EIRIN MARGRETHE FIDJE eirin.margrethe.fidje@fvn.no

Full­rig­ge­ren Sør­lan­det er til­ba­ke til Kris­tian­sand etter en to år lang jord­om­sei­ling. Hvor­dan er det å ta hen­ne imot? – Det er flott. Hav­na blir stelt i stand, og det er et stort øye­blikk. Hun er ikke bare et skip, men også en per­son­lig­het, og det er noe sa­kralt over det hele.

Hvil­ken kom­pe­tan­se er det ele­ve­ne sit­ter igjen med etter en slik skole­gang?

– Sko­len vår er to­delt. Den ene di­men­sjo­nen hand­ler om å gi en så ro­bust og so­lid kom­pe­tan­se som mu­lig. Vi fo­ku­se­rer ikke på «jåle­fag», men ba­sis­fag, som ma­te­ma­tikk, godt språk og real­fag. Kunn­skap er i dag blitt litt mer ferskvare enn i gam­le da­ger. Man må nes­ten vin­ne i lot­to der­som man kan få job­be med de sam­me tin­ge­ne gjen­nom hele yr­kes­li­vet. Dis­se ba­sis­fa­ge­ne er grunn­stei­ner som gjør det enk­le­re å møte ut­ford­rin­ger se­ne­re i li­vet. Den and­re di­men­sjo­nen hand­ler om ka­rak­ter­byg­ging. Det som er unikt for sko­len er at det er bå­de et mik­ro- og makro­sam­funn på ski­pet. Alle de 70-80 per­sone­ne på sku­ta har en rol­le, og man får til­delt le­der­opp­ga­ver og må job­be i team, uan­sett om man skal skrel­le gul­røt­ter el­ler stå ved ro­ret og ha an­svar for kur­sen.

Men med en pris­lapp på over 300.000 kro­ner i skole­pen­ger i året er ski­pet lite til­gjen­ge­lig for folk flest?

– Sko­len har ei all­menn­teo­re­tisk kre­ven­de lin­je, og i ut­lan­det er det helt al­min­ne­lig å in­ves­te­re i ta­lent­ful­le ung­dom­mer, gjer­ne gjen­nom pri­va­te be­drif­ter. Det er fint at man får gitt mu­lig­he­ten til noen som iv­rer for å få en kom­pe­tan­se som gjør dem re­le­van­te og for­be­red­te til å job­be i en glo­bal kon­tekst. Vi kan ikke bare sky­ve igjen alle glug­ger og si «heia Kris­tian­sand». Selv Kris­tian­sand er kon­junk­tur­av­hen­gig, og suk­ses­sen til den­ne byen hand­ler om sam­vir­ke og sam­han­del med and­re land – hva man kan gjø­re med eks­port­grense­snit­tet. Ka­pa­si­te­ten på Sør­lan­det vil ald­ri over­sti­ge 70 ele­ver uan­sett, for­uten vårt pro­fe­sjo­nel­le mann­skap. Om som­mer­en har vi fjord­tu­rer for un­der en tu­sen­lapp, men det er klart at pris­punk­tet på sko­len kun­ne vært re­du­sert der­som vi had­de hatt 200 plas­ser. Det kos­ter å dri­ve en god sko­le, ski­pet og ha gode felt­tu­rer, og pri­sen in­klu­de­rer alt. Det gjør ikke et ut­veks­lings­år til kan­skje 200.000 kro­ner.

Stif­tel­sen Full­rig­ge­ren Sør­lan­det har hatt mil­lion­un­der­skudd i en år­rek­ke. Kan sko­len være med på å snu øko­no­mi­en?

– Vi har la­get bud­sjett fram til 2021, og for det kom­men­de skole­året 2017-2018 lig­ger vi fak­tisk bed­re an på inn­tek­te­ne enn det som er bud­sjet­tert. For skole­året 18-19, som blir vårt fjer­de skole­år, har vi fak­tisk sig­nert av­ta­ler for 60 ele­ver. An­tal­let in­ter­na­sjo­na­le ele­ver er da fire­dob­let fra nå­væ­ren­de skole­år. Når sku­ta kom­mer hjem har un­der­skud­det sko­len på­dro seg for nå­væ­ren­de skole­år blitt dek­ket inn, og i det kom­men­de skole­året kla­rer vi nes­ten alle ut­gif­ter. Vi har i til­legg mot­tatt en hyg­ge­lig sjekk som takk for bru­ken av sku­ta. Over­skud­det skal bru­kes til re­pa­ra­sjo­ner og av­drag på gjeld. Gitt at vi kla­rer det­te, blir det vel førs­te gang et kul­tu­relt ver­dens­arv­min­ne kla­rer å ha bå­de kom­mer­si­el­le inn­tek­ter, i til­legg til å be­ta­le av­drag og ren­ter.

Po­li­ti­ker­ne i Kris­tian­sand gikk ny­lig med på å øke mil­lion­støt­ten til Sør­lan­det sam­men med fyl­kes­kom­mu­nen, men fle­re tok til orde for at det er mye pen­ger å bru­ke på et skip som sjel­den er i byen. For­står du skep­si­sen?

– Det skjøn­ner jeg vel­dig godt. Og det er rik­tig at de­bat­ten kom­mer. Når man blir målt mot eldre­om­sorg og syke­hjems­plas­ser blir man gans­ke flau, for in­gen øns­ker at det skal gå ut over noen i et vel­ferds­sam­funn. Men sam­ti­dig be­står sam­fun­net av man­ge kom­po­nen­ter, der også iden­ti­te­ten og røt­te­ne våre er vik­ti­ge å iva­re­ta. Et 90 år gam­melt skip blir i hvert fall ikke bil­li­ge­re å hol­de. Det bes­te er å ha hen­ne i hel­års­drift, med folk som tar vare på hen­ne hele døg­net. In­gen and­re ste­der i Nor­ge har seil­sku­te­ne hatt en stør­re po­si­sjon enn på Sør­lan­det, men det er kan­skje ikke rik­tig at en så li­ten re­gion skal ta en så stor be­last­ning ale­ne.

Så du ten­ker at det er raust av våre lo­kal­po­li­ti­ke­re å be­vil­ge pen­ger, men at du sav­ner mer støt­te fra de­par­te­ments­nivå?

– Ja, og jeg får dår­lig sam­vit­tig­het for det, men sam­ti­dig har ikke Nor­ge råd til å mis­te det­te. Det er uri­me­lig at man får et gull­styk­ke som er så kost­nads­kre­ven­de å ta vare på i en li­ten re­gion, og vi er nødt til å ta de­bat­ten opp på et plan der AS Nor­ge og kan­skje også in­stan­ser uten­for lan­det skal støt­te ikke bare Sør­lan­det, men også de tre and­re full­rig­ger­ne.

Du er nå ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør i stif­tel­sen på åt­ten­de året. Har det vært tungt all­tid å ha den øko­no­mis­ke byr­den på skuld­re­ne?

– I dag er det en glad ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør som sit­ter her, for­di vi nå har fått ramme­for­ut­set­nin­ger for de nes­te fem åre­ne som gjør det let­te­re. Men de åre­ne som har gått, har vært tun­ge. Det er for­di man sit­ter og har et an­svar og for­plik­tel­ser over­for de men­nes­ke­ne som har sat­set på det­te som sin ar­beids­plass, og som har en fa­mi­lie som er av­hen­gi­ge av det­te. Man ten­ker all­tid – kla­rer vi det­te, går det? Har vi pen­ger til nes­te løn­nin­ger, hva om noe går i styk­ker? Vi har vært på milli­me­te­ren fle­re gan- ger, og det har vært mye fram og til­ba­ke de sis­te åre­ne med å fin­ne mo­del­ler som er driv­ba­re. Da jeg les­te inn­ven­din­ge­ne i kom­mu­nal­ut­val­get i Fe­ven­nen for bare noen da­ger si­den, sto jeg opp og tenk­te «nei, ikke nå når vi har kom­met så langt». Men nå be­gyn­ner vi en­de­lig å se ly­set i tun­ne­len, og har et sty­re som er hund­re pro­sent sam­ord­net med eks­tremt høy eks­per­ti­se. Det er ikke ett om­rå­de vi ikke har snudd på når det gjel­der drifts­mo­del­ler og kost­nads­si­der, for å se hva som kan bli bed­re.

Hvor­dan fin­ner du da mo­ti­va­sjon til å fort­set­te?

– Jeg har job­bet med rå­kom­mer­si­el­le sel­ska­per med fo­kus på bør­ser og kvar­tals­rap­por­ter, som bå­de har vært bed­re be­talt og har gitt mer fri­tid. I lø­pet av åtte år her har jeg bare hatt fem da­gers fe­rie to gan­ger, men en del av den­ne job­ben er å ut­fø­re et sam­funns­opp­drag, og for førs­te gang i mitt liv opp­le­ver jeg at jeg gjør noe me­nings­fylt. De men­nes­ke­ne som får være med på Sør­lan­det opp­le­ver at det end­rer liv­e­ne de­res. Som for­ret­nings­mann får man kan­skje ikke det størs­te hjer­tet for men­nes­ker, for­di man må­les på helt and­re pa­ra­me­te­re. Sør­lan­det har gjort noe med meg som men­nes­ke – jeg blir en­ga­sjert, ut­ford­ret fag­lig, og har fått dratt fram li­den­skap og em­pa­ti i ar­bei­det.

Den­ne som­mer­en skal dere in­te­gre­re asyl­sø­ke­re gjen­nom seks uker på sjø­en sam­men med nors­ke ung­dom­mer. Er det en mo­der­ne va­ri­ant fra star­ten av 1900-tal­let, da unge gut­ter mønst­ret på skip for­di de mang­let al­ter­na­ti­ver på land?

– Ja, det vil jeg si. Da jeg be­gyn­te å lete etter vår iden­ti­tet i 2010 så jeg blant an­net i tes­ta­men­tet og do­ku­men­ter etter Skjel­bred (re­der Oluf Andreas Tollef­sen Skjel­bred, journ.anm.) som ga bort ski­pet. Hans sto­re tan­ke var at ved å gi bort sku­ta, skul­le den tje­ne lands­de­len. Sku­ta er la­get for og eg­ner seg best for ung­dom, og ved å ta imot dis­se ung­dom­me­ne tar vi det sam­me sam­funns­en­ga­sje­men­tet som den gang. De får 600 ti­mers ar­beids­tre­ning og språk­tre­ning, og det spil­ler in­gen rol­le om man er fra Søg­ne el­ler Sy­ria. Vi hå­per at vi også får med jen­ter, for Sør­lan­det er like­stilt, og vi vil vise dem den nors­ke kul­tu­ren og de ver­di­ene vi har ut­vik­let. Så skal vi ikke tvin­ge det på dem, men tan­ken min er at beg­ge par­ter tren­ger å få mer kunn­skap om hver­and­re. Vi vil at de nors­ke ung­dom­me­ne skal ta mak­ker­ne sine – asyl­sø­ker­ne – med hjem til seg, på hånd­ball­tre­ning el­ler spei­de­ren. Vi skal få dem hjem til hver­dags­men­nes­ker. Alt tren­ger ikke å bli in­sti­tu­sjo­na­li­sert.

FOTO: KJAR­TAN BJEL­LAND

Slik så det ut da ord­fø­rer Ha­rald Fur­re (H) tok imot Full­rig­ge­ren Sør­lan­det da den an­kom Kris­tian­sand tors­dag.

FOTO: KJAR­TAN BJEL­LAND

Skole­ski­pet Sør­lan­det har for­met ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør Per Filip Som­mer­stedt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.