Og det­te skal være pro­sess­in­du­stri­en sin skål – hur­ra!

Her kom­mer en fest­tale til Sør­lan­dets pro­sess­in­du­stri, rygg­ra­den i vårt næ­rings- og ar­beids­liv.

Faedrelandsvennen - - MENING - rune øidne reinertsen NÆRINGSLIVSJOURNALIST rune.o.reinertsen@fvn.no - 905 23 820

Ifor­ri­ge uke ble Elkems førs­te hund­re år som ei­er av det svært så livs­kraf­ti­ge forsk­nings- og in­du­stri­mil­jø­et på Fi­s­kaa i Kris­tian­sand fei­ret. I hele to ti­mer var­te or­gi­en, næ­rings­mi­nis­ter Mo­ni­ca Mæ­lands glans­kas­ting in­klu­dert. Uka før inn­gikk Bente­ler Auto­mo­ti­ve Far­sund, bil­del­fab­rik­ken på Lis­ta, mil­li­ard­kon­trakt med et «pre­mi­um bil­mer­ke, euro­pe­isk, men ikke tysk». Ikke verst når kon­kur­ren­te­ne er blant Euro­pas og Asias mest durk­drev­ne. Nabo­be­drif­ten Al­coa Lis­ta har opp­ar­bei­det seg til­nær­met gud­dom­me­lig kon­troll på mo­le­kyl­struk­tu­ren i alu­mi­ni­ums­bol­te­ne ver­ket pro­du­se­rer, til gle­de for krav­sto­re kun­der. Uten å mel­de om sto­re nyheter, pro­du­se­rer det 107 år gam­le Nik­kel­ver­ket i Kris­tian­sand så frami­frå nik­kel at noe av det sky­tes opp med sa­tel­lit­ter og blir utenom­jor­disk. Saint-go­bain Ce­ra­mic Ma­te­ri­als i Lil­le­sand og Arendal har for­lengst kvit­tet seg med miljø­ver­stingstem­pel­et og lagt om til re­ne­re, frem­tids­ret­tet og grønn pro­duk­sjon av si­li­sium­kar­bid. Borte på Øy­eslet­ta i Kvi­nes­dal frem­stil­ler Era­met høy­kva­li­tets si­li­ko­m­an­gan i en jevn strøm. Fra Vike­land i Ven­ne­sla tril­ler det ut trai­ler­lass på trai­ler­lass alu­mi­ni­um med ren­hets­grad 99,999. Pent dan­dert rundt Ramslands­vå­gen i Lin­des­nes lig­ger GE Health­ca­re, som la­ger rå­stoff til rønt­gen­kon­trast­væs­ke og åpen­bart kla­rer seg over­for både kon­sern­in­ter­ne og -eks­ter­ne kon­kur­ren­ter i lav­kost­land. Med­vir­ken­de er in­tel­li­gent tyngde­kraft­ut­nyt­tel­se av de erke­sør­lands­ke knat­te­ne som pre­ger land­ska­pet. E ksemp­le­ne er fle­re, ring­virk­nin­ge­ne av alle den­ne fy­sis­ke pro­duk­sjons­ak­ti­vi­te­ten dit­to. Vel­ges ma­te­ria­ler som inn­falls­vin­kel, strek­ker de seg fra me­tal­ler via tøm­mer, be­ar­bei­de­de tre­va­rer og glass­fi­ber til is­krem. Fel­les­nev­ne­ren er «pro­sess­in­du­stri», som per de­fi­ni­sjon går ut på å frem­stil­le like pro­duk­ter i stor ska­la. Og det drei­er seg om rygg­ra­den i sør­landsk næ­rings- og ar­beids­liv. Tid­li­ge­re ble man­ge av dis­se lo­ka­le hjørne­steins­be­drif­te­ne om­talt som smelte­verk. Nå er de ma­te­rial­pro­du­sen­ter og kraft­for­ed­le­re. Mens No­de-be­drif­te­ne er in­ne i ti­de­nes ned­tur et­ter ti­de­nes opp­tur, ( jevn­før den­ne ukes var­sel om kutt­run­de num­mer fem hos NOV), sum­mer det uav­brutt fra in­du­stri­be­drif­te­ne som ut­gjør kjer­nen i Ey­de-nett­ver­ket. Rundt dem svir­rer un­der­le­ve­ran­dø­rer som strek­ker seg fra tra­di­sjo­nel­le hånd­ver­ker­be­drif­ter til høy­spe­sia­li­ser­te in­ge­ni­ør­fore­tak. I sum blir det man­ge tu­sen ar­beids­plas­ser, svær verdi­ska­ping og sto­re va­luta­inn­tek­ter, for den som fort­satt bryr seg om slikt. H und­re­års­ju­bi­le­et på Fi­s­kaa er en na­tur­lig an­led­ning til å skue bak­over i tid. Førs­te aha-opp­le­vel­se blir da en fan­tas­tisk grün­der­ak­ti­vi­tet tid­lig på 1900-tal­let. Den var dre­vet fram av tem­met fosse­kraft, uten­landsk ka­pi­tal og mål- ret­te­de, tid­vis hen­syns­løse in­du­stri­byg­ge­re som Sam Ey­de - aren­da­lit­ten som skrev seg inn i nor­ges­his­to­ri­en og fikk in­du­stri­ste­det Eyde­havn opp­kalt et­ter seg da Arendal Smelte­verk ble etab­lert der i 1912.

Ey­de må ha vært ustop­pe­lig. Han var helt sen­tral i stif­tel­sen av Norsk Hydro i 1905 og Det Nors­ke Ak­tie­s­el­skab for Elek­troke­misk In­du­stri året før. (Det opp­rin­ne­li­ge nav­net har mye mer schwung over seg enn Elkem.) Han var sterkt in­volvert i 1910, da Evje Nik­kel­verk anno 1872 ble ut­gangs­punk­tet for Kris­tian­sands Nik­kel­raf­fi­ne­rings­verk, da­gens Glenco­re Nik­kel­verk. Og for å trek­ke Ey­de-lin­je­ne enda litt vi­de­re: I 1917 over­tok alt­så Elkem A/S Fi­s­kaa Verk, hvis forsk­nings- og ut­vik­lings­mil­jø var en for­ut­set­ning for etab­le­rin­gen av Lis­ta Alu­mi­ni­ums­verk i 1971 - som igjen var en for­ut­set­ning for Al­coas bil­del­fab­rikk på nabo­tom­ta 26 år se­ne­re ... S ør­lan­det har and­re na­tur­git­te kva­li­te­ter enn skjær­gård, vak­re inn­lands­byg­der og et be­ha­ge­lig kli­ma (et­ter nors­ke for­hold). I dag tar vi det som en selv­føl­ge, men vik­tigst for in­du­stri­en var og er sta­bil kraft­til­gang fra ren­nen­de vann. Grønn ener­gi i 2017-sjar­gong. Malm­fore­koms­te­ne var vik­ti­ge, men som de ned­lag­te nik­kel­gru­ve­ne på Evje, det litt spø­kel­ses­ak­ti­ge mo­lyb­den­an­leg­get på Kna­ben og en rek­ke små, gam­le gru­ver vit­ner om, er det his­to­rie. Nå kom­mer pro­sess­in­du­stri­ens rå­stoff fra and­re land og ver­dens­de­ler. Hos både Nik­kel­ver­ket, på Fi­s­kaa og and­re los­ses det på egne, skjer­me­de dyp­vann­skai­er - et kon­kur­ranse­for­trinn, det også. De viss­te hva de gjor­de, de gam­le in­du­stri­grün­der­ne. De­res skål! M inst like vik­tig er imid­ler­tid kunn­skaps­ni­vå­et. Mens det holdt å ha to bein, like man­ge ar­mer og være til­nær­met edru for å få in­du­stri­jobb for 50 år si­den, skal du stre­ve hardt uten

Mens det holdt å ha to bein, like man­ge ar­mer og være til­nær­met edru for å få in­du­stri­jobb for 50 år si­den, skal du stre­ve hardt uten fag­brev i dag.

fag­brev i dag. Kom­pe­tanse­ut­vik­lin­gen har gått hånd i hånd med for­mi­dab­le frem­skritt in­nen helse, mil­jø og sik­ker­het. Ut­slipp er dra­ma­tisk re­du­sert, pro­dukt­kva­li­te­ten har skutt i væ­ret, pro­duk­ti­vi­te­ten li­ke­så. Mens Nik­kel­ver­ket - gode, gam­le «Kols­da­len» - pro­du­ser­te 42.700 tonn nik­kel med 1600 an­sat­te i 1973, klar­te det 92.700 tonn med 530 an­sat­te i 2016. Er­stat­tes tal­let på an­sat­te med for­brukt energi­meng­de, er bil­det til­sva­ren­de.

Så er det et an­net fel­les­trekk. Uten­landsk ei­er­skap. Opp­rin­ne­lig var det svensk, tysk og fransk. Nå er det ame­ri­kansk, ki­ne­sisk, fransk, tysk, sveit­sisk/bri­tisk og hvem vet hva. Lang er­fa­ring vi­ser at ka­pi­ta­lens opp­hav be­tyr lite i for­hold til ka­pi­tal­ei­er­nes lang­sik­ti­ge sat­sings­vil­je, kom­bi­nert med lo­kal kom­pe­tan­se og en strø­ken spise­skje di­plo­ma­tis­ke ev­ner. Elkem So­lar had­de høyst sann­syn­lig buk­ket un­der for sine egne gi­gant­un­der­skudd uten ki­ne­sis­ke ei­e­res evne og vil­je til å hol­de ut. Så det går nok mer enn én venn­lig tan­ke fra Fi­s­kaa til ki­ne­sis­ke kom­mu­nist-ka­pi­ta­lis­ter.

Skal vi så fryk­te ro­bo­ti­se­rin­gen? D et er fullt mu­lig, for den kom­mer til å få man­ge kon­se­kven­ser vi ikke over­skuer i dag. Men jeg re­gist­re­rer at Bente­ler Auto­mo­ti­ve Far­sund, med sin fers­ke mil­li­ard­av­ta­le, har Sør­lan­dets høy­es­te ro­bot­tett­het. «Hel­ler ro­bo­ter enn

ut­flag­ging», lød det i en kom­men­tar un­der re­por­ta­sjen på fvn.no. Jeg re­gist­re­rer også at ro­bo­ter kos­ter det sam­me over hele verden - in­tet sær­norsk kost­nads­nivå der. Du vil fin­ne in­du­stri­ro­bo­ter i hver enes­te pro­sess­in­du­stri­be­drift av no­en stør­rel­se, og blant No­de-be­drif­te­ne er jo ro­bo­ti­se­ring et sen­tralt sat­sings­om­rå­de.

For min egen del er jeg mer opp­tatt av hvem som skal eie ro­bo­te­ne, enn av hva vi hu­mano­i­der skal job­be med frem­over. Er­fa­rings­mes­sig går det helst bra.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.