Hvem gjor­de det­te?

Det er tett i retts­sa­len. Av folk og fø­lel­ser. En store­bror klap­per en lille­bror be­ro­li­gen­de på lå­ret. En enke­mann stir­rer van­tro på tiltalte. En mor grå­ter stil­le og tør­ker tå­rer bort med hi­ja­ben.

Faedrelandsvennen - - NYHETER -

●● Ak­ku­rat de sam­me or­de­ne kan bru­kes om tiltalte – han frem­står som en teit, barns­lig un­ge.

●● Han er 16 år og et barn. Re­flek­sjo­ne­ne rundt dra­pe­ne på Lund er grun­ne og kor­te. Be­veg­grun­ne­ne barns­li­ge og ba­na­le. Det hand­let om små­pen­ger, løg­ner, trus­ler og ak­ku­rat så mye surr som 15-16 år gam­le gut­ter som be­ve­ger seg på kan­ten av lo­ven kan rote med. Uten at de be­går drap, vel og mer­ke. Og så hand­let det om at Ja­kob ikke re­spek­ter­te ham. Ja­kob yd­my­ket ham. Han tok fra ham pen­ger og re­spekt.

●● Ja­kob var ikke redd ham. Trod­de ikke at tiltalte kun­ne gjø­re ham noe. Og gjen­gen til tiltalte be­gyn­te å lure på hvor­for ikke han gjor­de noe med det, hvor­for han bare lot ham stje­le fra seg. Det fikk ham til å vir­ke svak. Det var yd­my­ken­de. Ir­ri­te­ren­de.

●● – Svi­neir­ri­te­ren­de, fast­slår tiltalte.

●● 5. de­sem­ber vil­le han ha pen- ge­ne til­ba­ke. Han be­stem­te seg for det om mor­ge­nen. Han får til et møte med Ja­kob et­ter sko­len og den­ne da­gen, den­ne da­gen kan han ikke la Ja­kob vin­ne igjen. Den­ne da­gen må han vin­ne.

●● Tiltalte sier at han ang­rer, men bare på di­rek­te spørs­mål, bare når det blir etter­lyst fra ad­vo­ka­te­ne. Han sier han ang­rer, men det er vans­ke­lig å se og vans­ke­lig å høre. – En tra­gisk hand­ling, sier han, men for oss i sa­len vir­ker det litt inn­øvd, litt auto­ma­tisk. – Det var ikke et lurt valg, til­føy­er han.

●● Han sier in­gen­ting om an­ger når han for­kla­rer for­lø­pet, vi­ser in­gen for­tvi­lel­se el­ler de­spe­ra­sjon over det han har gjort. Vi ser in­gen fø­lel­ser i det hele tatt. Han snak­ker nøk­ternt, men litt ro­te­te om alt som skjed­de. Prø­ver pyn­te litt på det han har sagt i av­hør, jus­te­re det.

●● – Det var ikke ak­ku­rat gøy å stik­ke i lå­ret, det var litt teit sagt, men det var der det var enk­lest, sier han og hus­ker at han tid­li- ge­re har sagt at det var lun­ge og hjer­te han sik­tet mot. For som han for­kla­rer – der gjør det mest ska­de.

●● Det er ak­ku­rat som om det er litt tomt og mørkt der in­ne. Flatt. På ut­si­den ser han helt, helt van­lig ut, og det er som det he­ter i kli­sje­en – en van­lig gutt. En helt van­lig ung, litt kei­te­te gutt. Man had­de ikke pluk­ket ham ut som en dob­belt­draps­mann. Vir­ke­lig ikke. Ru­te­te skjor­te, bril­ler, litt skeiv og spe, med et snev av nerd over seg. Han ser ut som han er mer in­ter­es­sert i sjakk, enn i vold.

●● Men vold er han in­ter­es­sert i. Han sy­nes det er gøy å gå med vå­pen på sko­len. Han har søkt og søkt på net­tet et­ter masse­mor­de­re, se­rie-draps­menn, skole­mas­sa­kre og på An­ders Behring Brei­vik. Det er ikke hvem som helst som pak­ker nis­te, bø­ker og en kniv i sek­ken om mor­ge­nen før de går på sko­len. Det er ikke en helt van­lig 15-åring. – Har du hatt tan­ker om drap, spør bi­stands­ad­vo­kat til de etter­lat­te et­ter Tone Ile­bekk. ●● – Ja, selv­føl­ge­lig. El­ler. Ikke selv­føl­ge­lig… det var litt. El­ler de al­ler fles­te her har vel tenkt tan­ken om å dre­pe…el­ler? El­ler jeg har i hvert fall tenkt tan­ken. Men ikke ofte alt­så.

●● Tone skul­le «ab­so­lutt bry seg med pro­ble­mer som ikke var hen­nes», sa han i av­hør. Da hun bøy­de seg ned for å gjø­re sin sam­funns­plikt, sjek­ke at alt stod bra til med et men­nes­ke som lå på bak­ken, så var «det som om alt ble til­rette­lagt», for­kla­rer tiltalte. Tone fikk en kniv i ryg­gen da hun gjor­de det vi alle skal gjø­re. Tiltalte vur­der­te hun­den hen­nes også, som be­gyn­te å bjef­fe så fælt, men han fant ut at han ikke kun­ne ta li­vet av den. Den had­de jo ikke gjort noe galt.

●● Små­pen­ger, små­ty­ve­ri og frekk­he­ter tok li­vet av Ja­kob. Om­sorg tok li­vet av Tone. Det fin­nes in­gen gode mo­ti­ver for dob­belt­dra­pet på Lund. Bare en yd­my­ket og sin­na 15-åring med et for­skrudd for­hold til vold.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.