Fra konflikt til fel­les­skap

Dia­log er ikke et for­søk på å over­be­vi­se mot­par­ten, hel­ler ikke å stre­be mot full full enig­het, men der­imot å mø­tes i «over­lap­pen­de enig­het» om rett­fer­dig­het, fred, for­soning og men­neske­ret­tig­he­ter.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Me­dia­bil­det gir of­te inn­trykk av at man­ge av da­gens kon­flik­ter går langs re­li­giø­se skille­lin­jer. I Midt-østen mus­li­mer mot jø­der og krist­ne, i In­dia hin­du­er mot mus­li­mer, i My­an­mar bud­dhis­ter mot mus­li­mer for å ta noen ek­sem­pel. År­sa­ken til stri­dig­he­ter er sam­men­sat­te, men vi kan ikke luk­ke øyne­ne for at re­li­gio­nen of­te blir brukt for å fyre opp un­der kon­flik­ter.

Hva er så al­ter­na­ti­vet? V i mar­ke­rer i år at det er 500 år si­den re­for­ma­sjo­nen, Euro­pa ble split­tet i en ka­tolsk og en pro­tes­tan­tisk del med etter­føl­gen­de blo­di­ge opp­gjør helt opp til våre da­ger. Un­der mar­ke­ring av re­for­ma­sjo­nen i Lund i fjor høst del­tok pave Frans sam­men med le­de­re for Det lu­thers­ke ver­dens­for­bund. To­nen var av­slap­pet og for­so­nen­de, noe som vil­le vært uten­ke­lig bare 50-60 år tilbake i ti­den. I ka­tolsk sam­men­heng re­pre­sen­te­rer Det and­re Va­ti­kan­kon­sil (1962-65) et av­gjø­ren­de skil­le ikke bare in­ternt, men ikke minst i for­hold til både and­re kirke­sam­funn og ikke krist­ne re­li­gio­ner.

I etter­kant av kon­si­let ble det åp­net for sam­ta­ler som mel­lom an­net før­te fram til den ka­tols­k­lu­thers­ke fel­les­er­klæ­rin­gen om rett­fer­dig­gjø­rel­sen i 1999 og do­ku­men­tet «Fra konflikt til fel­les­skap» i 2013 som jeg har hen­tet over­skrif­ten fra. Etter 500 år ser man en­de­lig at det er mer som for­ener enn som skil­ler.

Et av de sis­te og mins­te, men ikke minst vik­ti­ge do­ku­men­te­ne fra Det and­re Va­ti­kan­kon­sil er «Nost­ra Aeta­te» (Vår tid) som tar for seg kir­kens for­hold til and­re re­li­gio­ner. Do­ku­men­tet la vekt på at men­nes­ke­he­ten er ett knyt­tet sam­men gjen­nom et fel­les opp­hav,men alle sø­ker vi sann­he­ten på vår måte. «Den ka­tols­ke kir­ke for­kas­ter in­tet av det som er sant og hel­lig i dis­se re­li­gio­ner» er en sen­tral set­ning i do­ku­men­tet. Sam­ti­dig po­eng­te­res det at Je­sus Kris­tus er det re­li­giø­se livs ful­le fyl­de. «Nost­ra Aeta­te» la grunn­la­get for en re­li­gions­dia­log som ikke minst pave Jo­han­n­es Paul II la vekt på i sine tverr-re­li­giø­se sam­lin­ger i As­si­si.

Dia­log mel­lom krist­ne og mus­li­mer er i en ver­den der islam as­so­si­e­res med ter­ror og eks­tre­mis­me vik­ti­ge­re enn noen gang.

Vi er ueni­ge, men vi kan be sam­ti­dig og på sam­me sted om fred og for­soning. Pave Frans har fulgt opp det­te mel­lom an­net ved sitt møte med mus­li­mer i Den sen­tral afri­kans­ke re­pub­likk i 2015, og nå ny­lig på freds­mø­tet mel­lom krist­ne og mus­li­mer i Egypt.

Dia­log mel­lom krist­ne og mus­li­mer er i en ver­den der islam as­so­si­e­res med ter­ror og eks­tre­mis­me vik­ti­ge­re enn noen gang. Jeg har tro på det per­son­li­ge møte med and­re an­sikt til an­sikt, hå­pet lig­ger i «den an­nens an­sikt».til tross for at det ser mørkt ut ikke minst i Midt­Østen må vi ta vare på lys­punk­te­ne, et av de er den pa­kis­tans­ke ima­men Ta­hir Ash­ra­fi. Han var tid­li­ge­re Ta­li­ban-til­hen­ger, men er i dag, til tross for døds­trus­ler, en for­kjem­per for krist­ne, hin­du­er og kvin­ners ret­tig­he­ter. For en del år tilbake holdt so­sial­an­tro­po­log Un­ni Wi­kan, som har inn­gå­en­de kunn­skap om ara­bisk kul­tur, et fore­drag i Kristiansand. Det som gjor­de størst inn­trykk på meg var hen­nes skild­ring av egyp­tis­ke for­eld­res for­tvi­lel­se over søn­ner som gikk ar­beids­le­dig og så ble dratt inn i ra­di­ka­le isla­mis­tis­ke mil­jø.

Fra konflikt til fel­les­skap, fra for­døm­mel­se til dia­log! Vi for­står umid­del­bart hva konflikt in­ne­bæ­rer, men hva som lig­ger i be­gre­pet dia­log er ikke så inn­ly­sen­de. Dia­log er opp­rin­ne­lig et la­tinsk lit- te­rært be­grep, det blir av en­kel­te ka­rak­te­ri­sert som den fjer­de sam­tale­form ved si­den av de­batt, dis­ku­sjon og for­hand­ling. I de­batt er må­let å vin­ne over mot­stan­de­ren og over­be­vi­se om at vi har rett, i for­hand­ling er må­let enig­het – kon­sen­sus, dis­ku­sjon er en sak­lig ut­veks­ling av ar­gu­ment gjer­ne av fag­lig ka­rak­ter. Dia­lo­gen skil­ler seg av­gjø­ren­de fra dis­se sam­tale­for­me­ne, må­let er ikke å over­be­vi­se den and­re om at jeg har rett, det er hel­ler ikke å opp­nå enig­het. Dia­lo­gen kan sånn sett bli sett på som et mål i seg selv, men der­som man ikke har vis­se grunn­leg­gen­de for­ut­set­nin­ger og mål­set­nin­ger blir det fort bare dif­fust «kose­prat». For å opp­nå en frukt­bar dia­log må vi na­tur­lig nok ha evne til ra­sjo­nell kom­mu­ni­ka­sjon og ikke minst lyt­ten­de nær­vær, all­tid lyt­te mer enn vi ta­ler! I bun­nen må vi så ha de tre grunn­for­ut­set­nin­ge­ne: til­lit, åpen­het og like­ver­dig­het. I re­li­gions­dia­log er ikke ab­so­lutt enig­het mu­lig og kan hel­ler ikke være må­let, men kan vi li­ke­vel nå del­mål? En av vår tids størs­te fi­lo­so­fer er ame­ri­kans­ke John Rawls ( 1921-2002). Han gav vik­ti­ge bi­drag til hvor­dan ska­pe rett­fer­dig­het i et plu­ra­lis­tisk sam­funn. Et av hans sen­tra­le be­grep er «over­lap­pen­de enig­het» (over­lap­ping con­sen­sus), som umid­del­bart gav meg po­si­ti­ve as­so­sia­sjo­ner også i for­hold til re­li­gions­dia­log. Vi har uli­ke stå­sted og vil ald­ri bli helt eni­ge, men vi kan la uenig­he­ten lig­ge og mø­tes i det vi er «over­lap­pen­de eni­ge» om: rett­fer­dig­het, fred, for­soning, men­neske­ret­tig­he­ter.

FOTO: NTB SCANPIX

Ar­tik­kel­for­fat­te­ren skri­ver om inn­hol­det i be­gre­pet dia­log. På bil­det ses pave Frans un­der be­sø­ket til Sve­ri­ge i 2016.

FRO­DE THORUP, re­pre­sen­tant for St. Ans­gar ka­tols­ke kir­ke i sty­ret for Fo­rum for Tro og Livs­syn (FTL), Kristiansand

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.