Ama­zing gra­ce

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK

Joh 6,28-35: Li­vet læ­rer oss at for å opp­nå noe, så må du job­be for det. In­gen­ting kom­mer gra­tis. Og det er jo stort sett rik­tig. Bort­sett fra i for­hold til Guds nåde. Det å få lov å kal­le seg et Guds barn. Det kom­mer, helt full­sten­dig gra­tis og uten noen som helst bak­tan­ker fra gi­ve­ren. Det er bare å ta i mot. Det er det ikke lett å for­stå. Det lig­ger i bein­mar­gen at noe må vi vel gjø­re? Det er akku­rat det di­sip­le­ne lu­rer på. «Hvil­ke gjer­nin­ger er det da Gud vil vi skal gjø­re?» Og får et litt over­ras­ken­de svar. Tro! Tro på ham Gud har sendt. Alt­så Je­sus.

Men så var det det­te med tro, da. Det er ikke så lett å tro uten å se. Tro uten hånd­fas­te be­vis på at det du tror på vir­ke­lig er sant. «Hvil­ke tegn gjør du så vi kan tro på deg?» spør di­sip­le­ne og hen­vi­ser til sine fed­re i ør­ke­nen. Den gan­gen de mang­let mat, og Gud send­te man­na fra him­me­len som de kun­ne lage brød av. Det var fle­re hund­re år si­den. Nå har brø­det fra him­me­len kom­met på. Guds brød, det som gir evig liv. Det­te hø­res na­tur­lig­vis at­trak­tivt ut og di­sip­le­ne vil gjer­ne ha det­te brø­det, og Je­sus sva­rer: «Jeg er li­vets brød. Den som kom­mer til meg, skal ikke hung­re, og den som tror på meg, skal ald­ri tørs­te.» Det brø­det vi mot­tar når vi ven­der oss til Ham i bønn. I Bi­be­len. Og ved natt­verds­bor­det. Det vi tren­ger å hol­de ut lø­pet, bli be­vart i tro­en, nå det evi­ge li­vet. Det er en gave, det er helt og ube­tin­get gra­tis. Vi tren­ger ikke å gjø­re noe for å få det. Bare tro. Vans­ke­lig å for­stå. Men sånn er det. Det er Ama­zing gra­ce. Guds for­un­der­li­ge nåde.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.