En li­ten dame med full kon­troll

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅ­KON BORGENVIK

Mark 10,13-16

Å be­sø­ke di­ver­se små­barns­fa­mi­li­er i for­bin­del­se med barne­dåp, hø­rer til de mer tri­ve­li­ge tin­ge­ne man har på pro­gram­met som prest. Man tref­fer så man­ge hyg­ge­li­ge men­nes­ker, og ikke minst man­ge ny­de­li­ge, spen­te søs­ken som har fått en ny lille­bror el­ler lille­søs­ter i hu­set. No­en er sje­ner­te og litt små­red­de for den­ne ra­rin­gen som sit­ter i so­fa­en. And­re els­ker be­søk og har mas­se å for­tel­le. Her en dag stod jeg uten­for en dør og ring­te på. Usik­ker på om det var rik­tig hus. Ut kom­mer en ny­de­lig tre­åring med blondt hår og full kon­troll. Jo­da, jeg har kom­met til rik­tig hus, og hun fø­rer meg sik­kert opp i and­re eta­sje og til mor og baby­en i stua. På vei­en opp har hun mye å for­tel­le om gjø­ren og la­den for en tre­åring i Skude­vi­ga. Her­lig! In­gen­ting slår bar­nas spon­ta­ni­tet og til­lit.

Jeg er en ganske van­lig mann med nok­så gjen­nom­snitt­lig barne­tek­ke, ten­ker jeg. Men barn er så til­lits­ful­le og åpne, og har på den må­ten så enormt mye å gi. Jeg ser for meg Je­sus som en per­son som bar­na els­ket. Jeg ser for meg hvor­dan de hyl­te av fryd når han kas­ta dem opp i væ­ret. Hvor­dan de kom lø­pen­de for å sit­te på fan­get hans. Jeg ser for meg hvor sint han ble når de voks­ne prøvde å hind­re dem i det – som om bar­na skul­le for­styr­re noe som helst. Det var jo bar­na som var idea­let. De­res til­lit. De­res enk­le tro. Slik de kom og ble tatt imot av ham, slik får vi kom­me og bli tatt imot. «San­ne­lig, jeg sier dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke kom­me inn i det.»

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.