Slapt og for­ut­sig­bart

Faedrelandsvennen - - KULTUR - RU­NE SLYNGSTAD

POP Chris­ti­an In­ge­brigt­sen

«Got To Be» In­ci­con

Det­te er hans førs­te solo­al­bum på ti år. Det vil nep­pe gå inn i his­to­rie­bø­ke­ne som noe stort verk.

Chris­ti­an In­ge­brigt­sen har kan­skje pas­sert høyde­punk­tet i sin kar­rie­re. Kom­mer­si­elt sett ser hans CV bra ut med en rek­ke hit­sing­ler med a1, et par godt solg­te solo­al­bum og med ei jule­pla­te som slo bra an ute blant fol­ket. I til­legg har han skre­vet man­ge hits for and­re ar­tis­ter. Her er han til­ba­ke med 12 lå­ter som han sy­nes har vært for per­son­li­ge til å gi bort til and­re.

Han vren­ger ikke sje­la si for det. Det­te er i ho­ved­sak pop­bal­la­der som vir­ker ge­ne- rel­le, og som er fylt opp av kli­sje­er og for­ut­sig­ba­re ven­din­ger både når vi snak­ker om me­lo­di­er og teks­ter. Det han le­ve­rer er lett gjen­kjen­ne­lig når det gjel­der me­lodi­fø­ring. Chris­ti­an In­ge­brigt­sen har sig­na­tur i stem­men sin, men han be­gir seg ikke ut på noen utfordringer.

In­ge­brigt­sen syn­ger om god og vans­ke­lig kjær­lig­het; om med­men­nes­ke­lig­het og an­svar. Men det mang­ler en ner­ve og en sjel her som kan få lyt­te­ren til å bli in­ter­es­sert. Det mes­te fram­står som glatt, slapt og strøm­linje­for­met. Han gjør in­gen for­søk på å ta tem­pen på 2017; ikke noe galt i det, men det er lett å ten­ke at det­te har vi hørt før.

Her er noen lå­ter som fun­ker på ra­dio, i bi­len el­ler i and­re set­tin­ger der mu­sik­ken fram­står som et bak­grunns­tep­pe. Lå­ten «Still» er en grei og fen­gen­de pop­låt. Det er også den litt mer opp­løf­ten­de og fris­ke, «Got To Be».

Vel­dig mye av res­ten er kje­de­lig bal­lade­pop.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.