Jon­sok

Faedrelandsvennen - - NÆRT - HÅKON BORGENVIK

Luk 1,5-17

Jon­sok! Årets lengs­te og ly­ses­te dag. For oss gjer­ne da­gen der­på etter en kveld med bål i skjær­går­den og fei­ring til langt på natt. St. Hans er som kjent en for­kor­tel­se av St. Jo­han­n­es. Og Jon­sok kom­mer Jons­vaka, el­ler Jons­mes­sa – alt­så da­gen da vi fei­rer Jo­han­n­es. Ikke di­sip­pe­len, men Dø­pe­ren. Han som, ak­ku­rat som Je­sus, ble født på for­un­der­lig vis. Ikke av en ung jom­fru, men av en gam­mel dame som ikke had­de barn, og ikke kun­ne få noen hel­ler. Men for Gud er alt mu­lig.

Eli­sa­beth het hun og Sa­kar­ja var hen­nes mann. Prest var han og en dag han gjor­de tje­nes­te i tem­pel­et, stod plut­se­lig en Her­rens en­gel på høy­re side av al­te­ret. Sa­kar­ja ble na­tur­lig­vis skremt, men en­ge­len be­gyn- ner sin lil­le tale med de to or­de­ne eng­le­ne all­tid be­gyn­ner med: «Frykt ikke!» Så får Sa­kar­ja høre om gut­ten de skal få. En gutt som skul­le bli til gle­de og fryd, både for for­eld­re­ne sine og man­ge and­re. Han skul­le bli noe stort, en al­le vil­le dra lang­veis fra for å høre og bli døpt av. Han skul­le for­be­re­de Her­rens eget kom­me. I dag fei­rer vi ham. Han som stod frem med mot og en in­tegri­tet og vil­je til å si sann­he­ten som til­slutt kos­tet ham ho­det på et fat. I dag når da­gen er på sitt lengs­te og ly­ses­te før det snur igjen og da­ge­ne blir kor­te­re, i dag fei­rer vi ham som sa: «Han skal vokse, jeg skal avta». Han som ikke vars opp­tatt av sin egen stor­het, men som var opp­tatt av å peke på Je­sus.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.