Agurk­fri man­dag!

Agurk­ti­den er i an­marsj. Men med agurk­tid hele året blir det kan­skje ikke merk­bar for­skjell? Kul­tur­jour­na­lis­tik­kens kne­fall for klikk­ho­re­ri­et er fak­tisk far­lig for sam­fun­net. Kan­skje så far­lig at vi bør inn­føre agurk­fri man­dag?

Faedrelandsvennen - - MENING - TOROLF E. KROGLUND, tid­li­ge­re jour­na­list og re­dak­tør, nå for­fat­ter og fes­ti­val­sjef for Sør­lan­dets lit­te­ra­tur­fes­ti­val

Kul­tur­jour­na­lis­tik­ken er i fritt fall. Først og fremst for­di over­gan­gen fra pa­pir­ba­sert til di­gi­tal jour­na­lis­tikk gir et over­fo­kus på tel­ling av an­tall klikk. Kul­tur­jour­na­lis­tikk kre­ver dyb­de og er en ta­per i an­tall klikk. Der­med prio­ri­te­res den ikke i da­gens svært kom­mer­si­elt be­grun­ne­de medie­of­fent­lig­het. Men det som går tapt «med bade­van­net» er for­stå­el­sen for at det re­elt ver­di­ful­le i et­hvert samfunn ikke nød­ven­dig­vis lig­ger i det umid­del­ba­re. Bak det­te lu­rer en stør­re fare: at det­te er førs­te skritt mot ned­byg­ging av fel­les of­fent­lig­het, de­mo­kra­tisk sam­funns­del­ta­gel­se og dy­pe­re for­stå­el­se for kul­tur som bå­de per­son­lig ek­sis­ten­si­ell iden­ti­tet – og også fak­tisk: na­sjo­nal iden­ti­tet.

Her er nem­lig et grunn­leg­gen­de pa­ra­doks: når ytre høy­re snak­ker om vik­tig­he­ten av kul­tu­rell iden­ti­tet klin­ger det vel­dig hult for­di kul­tur­po­li­tik­ken der i går­den er nær­mest fra­væ­ren­de. Ved å kut­te kul­tur­over­fø­rin­ger til for­del for det umid­del­bart salg­ba­re får man en over­fla­disk kul­tur som nep­pe hol­der i leng­den – for ek­sem­pel i en kul­tur­ka­non.

Når avi­se­ne for­sva­rer seg selv og sin egen pa­ra­dok­sa­le ned­sab­ling av jour­na­lis­tik­ken og man­ge­len på kul­tur­jour­na­lis­tikk med «man­gel på klikk» er det kan­skje i seg selv lett å dra på skuld­re­ne.

Kul­tu­ren ma­ni­fes­te­rer seg man­ge and­re ste­der enn gjen­nom medias ka­na­ler: for­lag, tea­ter­hus, uni­ver­si­tet, lære­ste­der, kon­ser­ter, ut­stil­lin­ger, kirke­bygg. Men, den vik­tigs­te møte­plas­sen er medie­of­fent­lig­he­ten. Det er her vi al­le mø­tes med man­ge for­skjel­li­ge ut­trykk – men til syv­en­de og sist med fel­les språk og over­ord­net vir­ke­lig­hets­for­stå­el­se.

Man­ge­len på for­stå­el­se for kul­tur be­gyn­ner på sett og vis po­li­tisk. Før var det noe som het ei­er­skaps­be­gren­sing for medie­ei­ere. Det in­ne­bar grovt sagt at det­te var et mer ide­elt sam­funns­opp­drag.

Nå er det sto­re ei­e­res ube­strid­te rett å ta ut sto­re ut­byt­ter. Mens ord som avis­kri­se, di­gi­tal om­stil­ling og and­re be­grep opp­står, de bes­te jour­na­lis­te­ne for­svin­ner og re­dak­tø­re­ne for­svin­ner øker bå­de topp­le­der­lønn, ut­byt­te og re­sul­ta­te­ne er i mil­li­ard­klas­sen i medie­ei­er-be­drif­te­ne. Medie­of­fent­lig­het har alt­så end­ret seg. Sak­te men sik­kert blir all jour­na­lis­tikk mye mer tab­lo­id: det enes­te som tel­ler er å tel­le. An­tall klikk. Det umid­del­ba­re vin­ner. Kul­tu­ren; det som skal set­te sa­ker og ting i per­spek­tiv, som skal opp­ly­se, gjø­re oss klo­ke el­ler bare vise li- vets mang­fold blir om­satt til en­kelt­sa­ker, døgn­flue-dag­li­ge-ny­he­ter, lett­bent un­der­hold­ning og en­fold. Det­te gjør åpen­bart noe med oss som sam­funns­fel­le­skap og som in­di­vi­der. Elin Ør­ja­sæ­ter gir skyl­den til de po­li­tis­ke små­par­ti­ene. For­øv­rig har vi fe­no­me­net Trump – i tv-lan­det USA. Men pro­ble­met lig­ger alt­så dy­pe­re –i kul­tu­ren.

Kom­mer­sia­li­se­rin­gen i medie­of­fent­lig­he­ten gir noen in­ter­es­san­te ut­slag: det blir sta­dig mer po­li­tisk far­ge­de me­di­er, ei­er­in­ter­es­se-styr­te me­di­er, mer geo­gra­fisk av­gren­se­de me­di­er. Re­sul­ta­tet blir i al­le til­fel­ler kam­panje­ak­tig jour­na­lis­tikk med av­gren­se­de vir­ke­lig­hets­syn – medie­ne fun­ge­rer slik også som ek­ko­kam­re. Det­te er syn­li­ge­re i USA og Eng­land, av­dek­ket gjen­nom opp­ri­ven­de valg­kam­per, men er i ferd med å skje i Nor­ge også. Når sto­re de­ler av kul­tur­li­vet (bå­de høy og lav) fø­ler seg over­sett av medie­ne – sam­ti­dig som an­non­ser er ufor­holds­mes­sig dyrt – så opp­ret­ter de fles­te egne ka­na­ler i so­sia­le me­di­er. Re­sul­ta­tet av en slik ut­vik­ling er en dob­belt frag­men­te­ring av medie­of­fent­lig­he­ten. Det mot­sat­te av det som var må­let for bare et par ti­år si­den. Har vi gans­ke en­kelt gitt opp?

Tid­li­ge­re kul­tur­re­dak­tør i Ber­gens Ti­den­de Hil­de Sand­vik be­skrev det dob­belte i vår tids ut­ford­ring svært tref­fen­de i sin av­skjeds­kom­men­tar: hvor­dan vi over de sis­te ti­åre­ne ube­visst har latt kom­mer­si­el­le hen­syn rå­de, uten evne til å ten­ke len­ger enn til i mor­gen. Hun vi­ser også par­ti­er som Frp sitt sto­re pa­ra­doks. Ved å svek­ke kul­tu­ren har vi svek­ket kul­tu­rens mot­stands­kraft og stil­ler ba­ken bar for even­tu­el­le an­grep ikke bare in­nen­fra, men også uten­fra fra uli­ke fa­scis­tis­ke ut­trykk – for sli­ke fa­scis­tis­ke ut­trykk er all­tid kul­tur­fiendt­li­ge. Det er nett­opp med kul­tur sli­ke må mø­tes.

Når avi­se­ne for­sva­rer seg selv og sin egen pa­ra­dok­sa­le ned­sab­ling av jour­na­lis­tik­ken og man­ge­len på kul­tur­jour­na­lis­tikk med «man­gel på klikk» er det kan­skje i seg selv lett å dra på skuld­re­ne. Men, det er alt­så et mør­ke­re bak­tep­pe. Vår tids pro­ble­mer kal­ler på en helt an­nen løs­ning. En helt an­nen tan- ke­gang. Vi som er kul­tur­ar­ran­gø­rer mer­ker at folk fak­tisk øns­ker seg mer me­ning, mer inn­hold og kva­li­ta­tivt påfyll. Vi har sta­dig stør­re på­gang av pub­li­kum – trass i at det er vans­ke­li­ge­re å nå gjen­nom i medie­of­fent­lig­he­ten.

Ag­der­pos­ten sy­nes sy­ke­lig opp­tatt av å skri­ve om Frp-brå­ket. Fvn om Søg­ne-brå­ket. En fel­les of­fent­lig­het i det ny­lig sam­men­slåt­te Agder kan vi visst se langt etter. Her er of­fent­lig­he­ten geo­gra­fisk og men­talt frag­men­tert i uli­ke lo­kal­avis-of­fent­lig­he­ter og med dyp mis­tro mel­lom aust og vest.

Våre egne ka­na­ler når også hel­dig­vis ut. Men al­ler helst vil vi at media spil­ler på lag. At kul­tur­jour­na­lis­tik­ken våk­ner til liv igjen. Kan­skje tel­ler det­te også? Det som ikke så lett lar seg tel­le. Kan­skje er det på tide å gå fra mål til me­ning? Vi kan be­gyn­ne med å inn­føre én agurk­fri dag i uka ut­over som­mer­en og vi­de­re i høst?

FOTO: THO­MAS HEGNA

Kul­tu­ren ma­ni­fes­te­rer seg man­ge and­re ste­der enn gjen­nom medias ka­na­ler: for­lag, tea­ter­hus, uni­ver­si­tet, lære­ste­der, kon­ser­ter, ut­stil­lin­ger, kirke­bygg. Men, den vik­tigs­te møte­plas­sen er medie­of­fent­lig­he­ten, skri­ver ar­tik­kel­inn­sen­de­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.