Mel­lom han­del og smitte­vern

Hvor­dan kan vi be­gren­se spred­nin­gen av smitt­som­me syk­dom­mer mel­lom lan­de­ne uten å hem­me han­del og rei­sing? Den­ne må­ne­den fei­rer vi ti­års­ju­bi­le­et for et for­søk på en løs­ning.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Smitte­stof­fer har all­tid fulgt han­dels­fol­ke­ne og de­res va­rer, hus­dyr, rot­ter og in­sek­ter. Sva­ret på epi­de­mi­er har der­for ofte vært å stop­pe han­del og hol­de de frem­me­de ute. Kon­flik­ten mel­lom han­dels­folk og helse­myn­dig­he­ter har pre­get euro­pe­isk his­to­rie.

På 1800-tal­let ble han­de­len mel­lom hav­ne­ne rundt Mid­del­ha­vet hem­met av ster­ke ka­ran­tene­til­tak iverk­satt av helse­myn­dig­he­ter som vil­le be­skyt­te sin havne­by mot ko­le­ra­en fra Øs­ten. De bri­tis­ke han­dels­kom­pa­ni­enes øns­ket fri­ere han­del og pres­set fram en kon­fe­ran­se mel­lom de be­rør­te lan­de­ne i Pa­ris 1851. Ut av den­ne kom det førs­te for­sø­ket på et fel­les, in­ter­na­sjo­nalt ka­ran­tene­reg­le­ment. Det­te ble re­vi­dert fle­re gan­ger, blant an­net da Ro­bert Koch opp­da­get ko­le­ra­ens na­tur mot slut­ten av år­hund­ret. Ver­dens helse­or­ga­ni­sa­sjon (WHO) over­tok ved sin opp­ret­tel­se i 1948 ar­bei­det med å opp­da­te­re reg­le­ne, som etter hvert fikk nav­net In­ter­na­sjo­nalt helse­reg­le­ment (IHR). U to­ver 1990-tal­let ble en stor svak­het i IHR av­slørt i møte med sta­dig nye epi­de­mi­er og en eks­plo­sivt øken­de in­ter­na­sjo­nal han­del med va­rer og dyr: Reg­le­ne gjaldt bare ko­le­ra, pest og gul­fe­ber. Ved and­re epi­de­mi­er var det in­gen vars­lings­plikt og fritt fram for over­drev­ne til­tak fra sta­ter som vil­le de­mon­stre­re handle­kraft el­ler bli kvitt han­dels­kon­kur­ren­ter. Kon­se­kven­sen ble, na­tur­lig nok, at lan­de­ne for­søk­te å skju­le sine epi­de­mi­er av frykt for å bli ut­satt for han­dels­re­strik­sjo­ner fra ver­den for­øv­rig. Ram­me­de land så in­gen for­de­ler i å slå epi­de­mialarm tid­lig, og and­re land så ikke noen for­del i å være til­bake­hold­ne med til­ta­ke­ne.

Sars-epi­de­mi­en i 2003 blott­stil­te det­te anar­ki­et i in­ter­na­sjo­nalt smitte­vern. Den al­vor­li­ge

Løs­nin­gen er at Nor­ge og and­re vest­li­ge land støt­ter byg­ging av be­red­skap i fat­ti­ge­re land og ved fram­ti­di­ge epi­de­mi­er følger WHOS nøk­ter­ne råd.

epi­de­mi­en opp­sto i Sør-kina etter at et dyre­vi­rus klar­te å smit­te nok­så lett mel­lom men­nes­ker. Rundt 10 % av de smit­te­de døde. Kina prøv­de i man­ge uker å skju­le epi­de­mi­en for WHO og res­ten av ver­den; vars­lings­plik­ten gjaldt jo bare pest, ko­le­ra el­ler gul­fe­ber. Da epi­de­mi­en spred­te seg med rei­sen­de til Hong­kong, Viet­nam, Sin­ga­po­re og Ca­na­da, svar­te fle­re land med han­dels­re­strik­sjo­ner og inn­reise­for­bud. Et land stop­pet im­port av le­ke­tøy fra Hong­kong med smitte­vern som be­grun­nel­se. Klokk­e­sel­ge­re fra Øs­ten ble nek­tet del­ta­king på en mes­se i Sveits. W HOS sjef, Gro Har­lem Brundt­land, tok sty­rin­gen. Hun for­lang­te og fikk åpen­het fra Kina, vars­let ver­dens­sam­fun­net og ga ty­de­li­ge råd om hva lan­de­ne bur­de og ikke bur­de gjø­re mot sars-epi­de­mi­en. Ver­ken inn­reise­for­bud el­ler han­dels­re­strik­sjo­ner ble an­be­falt, og de fles­te land re­spek­ter­te det­te.

Sars sat­te fart i WHOS ar­beid med å re­vi­de­re IHR. Jeg ble med i de in­ten­se for­hand­lin­ge­ne som star­tet høs­ten 2004. Etter fle­re må­ne­ders for­hand­lin­ger ble to hund­re land enige om tre vik­ti­ge prin­sip­per:

• Alle land for­plik­ter seg til å byg­ge sys­te­mer som kan opp­da­ge og vars­le WHO om epi­de­mi­er – uan­sett syk­dom – og så be­kjem­pe epi­de­mi­ene på ar­ne­ste­det før de sprer seg.

• WHO kan byg­ge sitt ar­beid på all in­for­ma­sjon, ikke bare of­fi­si­el­le vars­ler fra lan­de­nes myn­dig­he­ter.

• WHO ko­or­di­ne­rer den in­ter­na­sjo­na­le epi­demi­be­kjem­pel­sen og an­be­fa­ler til­tak. Land som vel­ger unød­ven­dig stren­ge til­tak, må be­grun­ne dem vi­ten­ska­pe­lig over­for res­ten av ver­den. T an­ken er alt­så at alle land skal være åpne om sine epi­de­mi­er, og så skal WHO be­skyt­te dem mot uri­me­li­ge han­dels- og reise­re­strik­sjo­ner fra and­re land. Det nye IHR tråd­te i kraft 15. juni 2007. Nå – ti år etter – kan vi stu­de­re virk­nin­gen, blant an­net un­der in­flu­ens­a­pan­de­mi­en i 2009 og ebola-epi­de­mi­en i 201415. Jeg del­tok i WHOS eva­lu­e­ring etter beg­ge.

Un­der in­flu­ens­a­pan­de­mi­en i 2009 vars­let Mex­i­co tid­lig, og WHO ga råd om til­tak. Noen få land valg­te imid­ler­tid å gå leng­re enn an­be­falt; de stop­pet im­port av svin fra Nord-ame­ri­ka, et til­tak som var smitte­vern­mes­sig tø­ve­te, men som ga kon­kur­ranse­for­de­ler for hjem­lig svine­in­du­stri. Det var nett­opp sli­ke til­sni­kel­ser IHR skul­le for­hind­re. V erken Gui­nea, Sierra Le­one el­ler Li­be­ria had­de de på­lag­te sys­te­me­ne for å opp­da­ge, vars­le om og stop­pe en ebola-epi­de­mi. Det sto ikke på vil­je, men på evne til å prio­ri­te­re be­red­skap mot fram­ti­di­ge epi­de­mi­er fram­for helse­tje­nes­ter for da­gens pa­si­en­ter med ma­la­ria, tu­ber­ku­lo­se og lunge­be­ten­nel­se. Fle­re land krev­de tre må­ne­ders ka­ran­te­ne for skip fra Vest-afri­ka, ni fly­sel­ska­per stop­pet alle flyv­nin­ger til re­gio­nen, og noen land nek­tet vi­sum til inn­byg­ger­ne fra de ram­me­de lan­de­ne, alt mot WHOS råd. Sli­ke til­tak iso­ler­te lan­de­ne, hem­met han­de­len og for­ster­ket der­med de tre lan­de­nes ulyk­ke. Sig­na­let til and­re var uhel­dig: Det løn­ner seg ikke å vars­le ver­dens­sam­fun­net om epi­de­mi­er. R eg­le­ne for glo­balt smitte­vern, alt­så IHR, etter­le­ves bare del­vis etter å ha vir­ket i ti år nå. Man­ge land har for dår­lig be­red­skap til å kun­ne opp­da­ge og kve­le en epi­de­mi tid­lig. Fle­re land ser ut til å vil­le ig­no­re­re WHOS råd og vel­ge me­nings­løst stren­ge til­tak som hem­mer han­del med ram­me­de land. Dis­se ut­sik­te­ne kan skrem­me land fra å være åpne om sine epi­de­mi­er, og der­med blir vi alle mer utryg­ge. Løs­nin­gen er at Nor­ge og and­re vest­li­ge land støt­ter byg­ging av be­red­skap i fat­ti­ge­re land og ved fram­ti­di­ge epi­de­mi­er følger WHOS nøk­ter­ne råd.

FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO: SHUTTERSTOCK / NTB SCANPIX

Reg­le­ne for glo­balt smitte­vern etter­le­ves bare del­vis etter å ha vir­ket i ti år nå. Man­ge land har for dår­lig be­red­skap til å kun­ne opp­da­ge og kve­le en epi­de­mi tid­lig.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.