Fra over­vek­tig til ver­dens­mes­ter

Faedrelandsvennen - - SPORT - GERD MAGNHILD LØYNING LUNDEN, kett­le­bell­ut­øver

Etter fire føds­ler og en mis­lyk­ket pulver­kur vis­te vek­ta tre­sif­ret. Noe måt­te gjø­res!

Siste­mann kom i 2003, men det var først ti år etter, bare av­brutt av nevn­te mis­lyk­ke­de pulver­kur, at jeg be­stem­te meg for at noe måt­te gjø­res. Vek­ta vis­te da 95 kg. Jeg had­de vært oppe i over 100 kg og med en høy­de på 172 cm, sier det seg selv at det­te var alt­for mye.

Jeg har vært gans­ke ak­tiv i mitt liv, og hånd­ball, ski­sky­ting, ka­ra­te og di­ver­se ak­ti­vi­te­ter ble prøvd ut i ung­dom­men. Det var i hånd­bal­len jeg holdt ut lengst. Etter at siste­mann kom til ver­den i 2003 ble det mer la­bert med ak­ti­vi­te­ten. Gå­tu­rer ble det en del av, men ikke nok til å gjø­re noe ver­ken med ki­lo­ene el­ler for­men ge­ne­relt. Kost­hol­det var ikke så galt, men jeg spis­te ikke rik­tig, så vek­ta sto stil­le.

Godt tre­nings­mil­jø

I Øvre­bø er det ett tre­nings­sen­ter – ja, det er kun ett – Øvre­bø sir­kel og styrke­klubb. Jeg had­de fle­re venn­in­ner som tren­te her og de var vel­dig for­nøy­de. De sa det var god og va­riert tre­ning og la også vekt på det gode mil­jø­et. Kaf­fe og kjas etter tre­nin­ge­ne, men­nes- ker i alle ald­rer, stør­rel­ser og fa­son­ger. Det var sir­kel­tre­nin­ger og tre­nin­ger med kett­le­bells (noe jeg ikke had­de pei­ling på hva i all ver­den var).

Jeg mer­ket at det å kom­me på tre­nin­gen på ØSSK satt langt in­ne. Jeg føl­te meg ukom­for­ta­bel og jeg har et kon­kur­ranse­instinkt som sier at jeg helst må gjø­re det bra når det kom­mer til tre­ning og kon­kur­ran­ser, så det å stil­le opp på tre­ning og veie 95 kg og være i elen­dig form, fris­tet lite. Jeg tros­set det­te og stil­te opp. Tre­nin­ge­ne var vel­dig bra og jeg triv­des fra førs­te stund.

Kett­le­bell­tre­nin­ge­ne krev­de mye tek­nikk og var litt vans­ke­li­ge. Kom­bi­na­sjo­nen av dår­lig tek­nikk og et øns­ke om å kla­re mer enn det jeg egent­lig var i form til, før­te til vold­somt kink i ryg­gen. Da be­stem­te jeg meg for at det­te ikke var noe for meg al­li­ke­vel.

øvde på ba­det

Det skal sies at jeg har stor sli­ta­sje i ryg­gen og en be­skjed fra en rygg­spe­sia­list i 2009 var at jeg had­de en rygg lik ei 70 år gam­mel dame, og at jeg mest sann­syn­lig kom til å ha pro­ble­mer med den hele mitt liv. Jeg holdt meg borte i ett år før jeg tur­te å prø­ve meg igjen, så i 2014 var jeg til­ba­ke. Like stor og kan­skje i enda dår­li­ge­re fy­sisk form.

Den­ne gan­ga var jeg nøye med å kla­re tek­nik­ken, spe­si­elt med kett­le­bell­ku­le­ne. Jeg sto hjem­me på ba­det foran spei­let og øvde. Om og om igjen til jeg så at det ble noe bed­re. Gode in­struk­tø­rer hjalp meg også godt på vei og den­ne gan­gen klar­te jeg å fort­set­te med tre­nin­ge­ne uten å få vondt i ryg­gen.

Etter om­trent et år vis­te vek­ta 85 kg, så tre­nin­ge­ne had­de hjul­pet meg litt på vei til å få ei sun­ne­re vekt. Jeg had­de ikke tenkt på slan­king el­ler end­ring av kost­hold, og røy­ke gjor­de jeg også.

Det å slan­ke meg or­ket jeg ikke. Hvis jeg ten­ker på å slan­ke meg så skjer det noe i ho­det mitt… jeg blir helt opp­hengt i mat og spi­ser mye mer enn det jeg el­lers vil­le gjort. Et be­søk hos le­gen og svar på blod­prø­ver vis­te at jeg had­de høyt ko­les­te­rol!

What? Had­de jo ikke fylt 40 år en­gang! Le­gen var enig med meg om at det­te var tid­lig og men­te det var gen­etisk. Det be­tyd­de også at det var mest for­nuf­tig å star­te på ko­les­te­rol­sen­ken­de medi­si­ner, noe jeg had­de me­get lite lyst til. Min helse­fag­li­ge bak­grunn gjor­de at jeg viss­te at det var man­ge bi­virk­nin­ger som fulg­te med medi­si­ne­ne.

Jeg spur­te der­for le­gen min om jeg kun­ne få seks må­ne­der på meg til å prø­ve å gjø­re noe med det selv. Han var skep­tisk, men gikk med på det. Vi ble enige om at hvis prø­ve­ne ikke end­ret seg, måt­te jeg star­te på medi­si­ner.

Jeg gikk hjem og be­gyn­te å lese meg opp på hva jeg kun­ne gjø­re. Jeg fant ut at å leg­ge om kost­hol­det, med små grep, kun­ne hjel­pe. Det gjor­de jeg og det kos­tet meg lite. Var kun snakk om å kjø­pe litt mag­re­re pro­duk­ter og å spi­se noe mer sunt fett som for ek­sem­pel nøt­ter.

end­ret livs­stil

Jeg les­te også at for å tre­ne seg til et la­ve­re ko­les­te­rol var det å løpe langt, helst mer enn to mil i uka, det man måt­te gjø­re. Helt uak­tu­elt for min del på det tids­punk­tet. Jeg løpe? Er du gæ­ren? Jeg end­ret litt på kost­hol­det og fort­sat­te tre­nin­ge­ne på ØSSK. Etter seks må­ne­der var det nye blod­prø­ver. De vis­te da at ko­les­te­ro­let var blitt be­ty­de­lig bed­re. Le­gen und­ret seg over det­te og lur­te på om jeg had­de brukt medi­si­ner al­li­ke­vel. Det had­de jeg jo ikke og jeg fikk be­skjed om å fort­set­te som før. Prø­ver tatt i den se­ne­re tid vi­ser at nå er ko­les­te­ro­let per­fekt!

Det som har skjedd etter det­te er at jeg har end­ret min livs­stil. Jeg har fått et sun­ne­re kost­hold, jeg tre­ner mye og vek­ta vi­ser nå 68-70 kg. Jeg tri­ves bed­re med meg selv og har en frisk og sunn kropp. Ryg­gen har jeg få el­ler in­gen pro­ble­mer med!

all ak­ti­vi­tet hjel­per

Det jeg vil si med det­te er at kan jeg så kan alle! Jeg har end­ret hele min livs­stil med kun få grep. Jeg har ikke slan­ket meg, kun end­ret litt på kost­hol­det. Jeg har holdt fast på tre­nin­ge­ne og ikke gitt opp.

Det nyt­ter ikke å sit­te og ven­te på mo­ti­va­sjo­nen, den kom­mer ikke re­ken­de på ei fjøl, man må be­stem­me seg. Man må ikke tre­ne hver dag hel­ler og jeg slår et slag for en god gå­tur ute i frisk luft.

Jeg må inn­røm­me at jeg har blitt litt bitt av tre­nings­ba­sil­len, spe­si­elt kett­le­bell. Det har re­sul­tert i at jeg har vært så hel­dig at jeg har vært med i kon­kur­ran­ser både na­sjo­nalt og in­ter­na­sjo­nalt. Jeg lø­per fle­re gan­ger i uken, noe jeg ald­ri trod­de vil­le skje. Har del­tatt i fle­re løp og det blir bare gøy­ere og gøy­ere når jeg ser at jeg kan få det til.

Al­der er in­gen hind­ring. Må også bare si at uten det flot­te og in­klu­de­ren­de mil­jø­et i ØSSK så had­de jeg nok ikke fått til alt det­te. Tål­mo­dig­he­ten til mi­ne fire flot­te søn­ner må også nev­nes.

FOTO: PRIVAT

Gerd Magnhild Løyning Lunden (41) fra Øvre­bø har gått fra å veie over 100 kg til snaue 70. Hun er nå hek­ta på kett­le­bell og er dob­bel nor­ges­mes­ter, dob­bel ver­dens­mes­ter og har gull og sølv i EM - i di­si­pli­ne­ne ma­ra­ton og halv­ma­ra­ton.

FOTO: PRIVAT

I ak­sjon med kett­le­bells.

FOTO: PRIVAT

Her i en litt stør­re ut­ga­ve...

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.