– Jeg had­de kan­skje ald­ri ADHD?

Det stil­les for man­ge Adhd-dia­gno­ser i Nor­ge, me­ner psy­ko­log og tid­li­ge­re barne­om­bud, Rei­dar Hjer­mann. For ukon­sen­trer­te og uro­li­ge barn, kan ha helt and­re pro­ble­mer.

Faedrelandsvennen - - FORSIDE - TEKST: TAR­JEI LE­ER-SALVE­SEN tar­jei.le­er-salve­sen@fvn.no

Me­di­na Hu­skic (20) fikk ADHD-DIag­no­se som åtte­åring. Ni år se­ne­re ble dia­gno­sen end­ret.

– Det kan jo ikke være me­nin­gen at evo­lu­sjo­nen har skapt en så stor an­del av be­folk­nin­gen som har be­hov for am­fe­ta­min­lik­nen­de medi­si­ner, sier Rei­dar Hjer­mann. Som spe­sia­list i kli­nisk bar­ne- og ung­doms­psy­ko­lo­gi tref­fer han dag­lig dem som tren­ger helt and­re ting enn en ADHD­dia­gno­se.

– Kan­skje vi bur­de gjø­re noe med sam­fun­net i ste­det.

For fa­ren er at sym­pto­mer på ADHD kan for­veks­les med kon­sen­tra­sjons­vans­ker og uro av helt and­re år­sa­ker. Barn som le­ver midt i en krig mel­lom for­eld­re er ett ek­sem­pel.

– Vel­dig man­ge barn hen­vi­ses til spe­sia­list­helse­tje­nes­ten med øns­ke om Adhd-ut­red­ning, uten at det er un­der­søkt hvil­ke fa­mi­lie­for­hold de kom­mer fra, for­tel­ler Hjer­mann.

Han me­ner bak­si­den av like­stil­lings­me­dal­jen er at langt fle­re fed­re øns­ker delt sam­vær, og der­med blir det ofte kamp om bar­na.

– Det å ha for­eld­re som ha­ter hver­and­re, det er ikke for ama­tø­rer. Bar­na står i fare for å bli psy­kia­tris­ke pa­si­en­ter. Man­ge blir sendt til spe­sia­list­helse­tje­nes­ten med uro og kon­sen­tra­sjons­vans­ker, og kom­mer ut med en ADHd-diag­no­se som strengt tatt er gans­ke urett­fer­dig.

HEN­VI­SES FOR RASKT

Hjer­mann opp­le­ver også sett at en­kel­te fast­le­ger hen­vi­ser til ut­red­ning litt i ras­kes­te la­get. Noen av dem hen­vi­ser til BUPA uten at de en gang har sett bar­net.

– Noen fast­le­ger gjør det nær­mest på be­stil­ling en­ten fra for­eld­re­ne el­ler læ­re­re. Vel­dig ofte er det læ­re­re som nær­mest for­lan­ger at for­eld­re­ne sen­der bar­na til ut­red­ning. Og da har fast­le­gen blitt en slags relé­sta­sjon hvor det fy­res av hen­vis­nin­ger.

I dis­se da­ger gjen­nom­går Riks­re­vi­sjo­nen prak­sis rundt hen­vis­nin­ger til psy­kisk helse­vern og and­re de­ler av spe­sia­list­helse­tje­nes­ten.

– De har vel fått nyss om at det hen­vi­ses for man­ge og at hen­vis­nings­prak­sis er for dår­lig, sier Hjer­mann.

– Le­ge­ne er ofte slum­se­te og jeg har fore­slått for Riks­re­vi­sjo­nen at man un­der­sø­ker om re­fu­sjons­ord­nin­gen sti­mu­le­rer le­ger til å hen­vi­se til spe­sia­list­helse­tje­nes­ten of­te­re enn de bur­de. De sen­der jo en hel haug med un­ger inn i psy­kisk helse­vern. Det er barn som bur­de fått hjelp i kom­mune­helse­tje­nes­ten, og den hjel­pen de egent­lig bur­de ha fått var å set­te inn en eks­tra læ­rer på sko­len.

SYSTEMUTFORDRING

Og nett­opp i kom­mu­ne­nes bud­sjett og prio­ri­te­rin­ger for blant an­net sko­len, tror Hjer­mann man kan spo­re for­skjel­le­ne mel­lom Ag­der­fyl­ke­ne i an­tall barn med Adhd-dia­gno­ser og medi­si­ne­ring.

– Jeg vil­le ved­det beg­ge ar­me­ne mine på at hvis dere un­der­sø­ker, vil dere kun­ne fin­ne en sam­men- heng mel­lom an­tall hen­vis­nin­ger for ut­red­ning og kom­mu­nens prio­ri­te­ring av sko­len.

For Hjer­mann me­ner at en dår­lig be­man­net sko­le med få læ­re­re per elev, som of­test vil sen­de fle­re barn til Adhd-ut­red­ning enn en godt be­man­net sko­le.

– Det be­tyr at det jevnt og trutt sen­des barn inn i psy­kisk helse­vern som ikke bur­de være der. De rea­ge­rer na­tur­lig nok på skole­mil­jø­er som ikke er bra nok, ak­ku­rat som vi vil­le rea­gert med angst og uro hvis vi had­de en ar­beids­plass som ikke var bra.

Men, han un­der­stre­ker at ikke alle som blir hen­vist til spe­sia­list­helse­tje­nes­ten får en diag­no­se.

– IKKE GENETIKK

Sta­ti­stik­ke­ne fra Folke­helse­in­sti- tut­tet og Re­septre­gis­te­ret vi­ser at selv om Aust-og Vest-ag­der er i ferd med å ut­jev­ne for­skjel­le­ne i an­tall do­ser og dia­gno­ser, så er det frem­de­les sto­re for­skjel­ler. Hjer­mann tror ikke det hand­ler om genetikk, men om prak­sis.

– Det er jo gen­etisk for­skjell på folk, men vi flyt­ter så mye rundt på oss at den teori­en nep­pe hol­der vann. Men når de bru­ker for­skjel­li­ge dia­gnose­kri­te­ri­er i Aust og Vest, så har man en for­kla­ring der. De bur­de bru­ke sam­me kri­te­ri­er, og det bur­de noen bare be­stem­me. De har jo en syke­hus­le­del­se der?

Selv om Ag­der­fyl­ke­ne ikke len­ger be­fin­ner seg i top­pen av sta­ti­stik­ken når det gjel­der an­tall barn med medi­si­ner og dia­gno­ser, me­ner Hjer­mann det to­talt sett stil­les for man­ge ADHD dia­gno­ser i Nor­ge.

– Da jeg be­gyn­te i Barne­om­bu­det i 2004, så var be­kym­rin­gen at Nor­ge had­de 1/3 så man­ge som bruk­te sen­tral­sti­mu­le­ren­de mid­ler som i USA. Og da jeg slut­tet som barne­om­bud i 2012, så top­pet vi nes­ten USA.

FORSVARLIG PRAK­SIS?

At noen barn får det bed­re med både diag­no­se og medi­si­ner er Hjer­mann ikke i tvil om. Men han fryk­ter at de som har gle­de av be­hand­lin­gen ta­per sta­tus på grunn av alle dem som får dia­gno­sen på feil grunn­lag.

– Det er jo ikke noe klart skil­le mel­lom dis­se bar­na, og vi vet jo at hjer­nen ut­vik­ler seg gjen­nom er­fa­rin­ger man har. Så man kan

jo ten­ke seg at noen får ADHD sym­pto­mer som be­hand­les selv om ting er til­lært, sier Hjer­mann.

– Og hvis de får hjelp, så kan man jo ar­gu­men­te­re for at det er bra, selv om bar­net ikke er slik skrudd sam­men fra na­tu­rens side. Har man for­eld­re som dri­ver og skil­ler seg, krang­ler og her­jer så det går ut over opp­merk­som­het og kon­sen­tra­sjon. Og så får man bed­re ka­rak­te­rer på sko­len for­di man får ADHD medi­si­ner? Er det da forsvarlig li­ke­vel?

FOTO: JAN TO­MAS ESPEDAL

Rei­dar Hjer­mann me­ner for man­ge barn sen­des til ut­red­ning for ADHD.

Fædre­lands­ven­nen 30. juni

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.