Bed­re eldre­om­sorg – mer enn tom­me løf­ter i valg­kam­pen?

For­de­len med å bli eld­re av­tar som kjent med al­de­ren. Jeg til­hø­rer en ge­ne­ra­sjon som selv vil være med på å ut­for­me lan­dets eldre­po­li­tikk.

Faedrelandsvennen - - MENING - KNUT S. BAK­KEN, pen­sjo­nist, Oslo

For den som har sko­en på, vet hvor den tryk­ker! Eldre­om­sor­gen blir nok også den­ne gan­gen en av de sto­re valg­kamp­sa­ke­ne. Den mo­bi­li­se­rer ster­ke fø­lel­ser hos man­ge av oss selv. For eldre­om­sor­gen er ikke som den skal være. I en­kel­te kom­mu­ner står den til stryk!

Eldre­om­sorg er noe langt mer enn syke­hjems­plas­ser! Men de er li­ke­vel vik­ti­ge, både for livs- og døds­kva­li­tet. Man­ge syke­hjem mang­ler en god om­sorg og pleie av dø­en­de. Det er vik­tig å ha om­sorg for hele men­nes­ket!. Vi har alle krav på en livs­kva­li­tet, også i vår sis­te livs­fase. Det har de sis­te åre­ne hel­dig­vis blitt en de­batt om hvil­ke ver­di­er som skal pre­ge vårt sam­funn, I den­ne de­bat­ten bør det etter mitt syn også fo­ku­se­res på en an­sten­dig døds­kva­li­tet. Det enes­te som er sik­kert er jo at vi alle en gang skal dø. Der­for kan det være vik­tig å stil­le spørs­mål om vi er i gang å av­vik­le dø­den på 1. el­ler 2. klas­se. Det må være like mu­lig­he­ter for alle, også når det gjel­der dø­den.

Dø­den er frem­de­les tabu­be­lagt, også på en­kel­te syke­hjem. Der dør ikke folk, de sov­ner stil­le inn. Hvor­for er vi så red­de for å snak­ke om dø­den og tale med de gam­le om det å dø? De an­sat­te der har kjenn­skap til den om­sorg som er nød­ven­dig for en dø­en­de, både når det gjel- der smerte­lind­ring, psy­ko­lo­gisk, ån­de­lig og so­si­al støt­te!

På man­ge må­ter opp­le­ver jeg at vi i det sis­te ti­året gått fra en eldre­om­sorg til eldre­ser­vice. Eldre­om­sorg hand­ler om at fel­les­ska­pet gir oss litt til­ba­ke av det vi har ytet til sam­fun­net. Det er det som f. eks. er tan­ken bak folke­tryg­den. Vi har som sam­funns­bor­ge­re ytt noe til sam­fun­net som vi i vår al­der­dom kan nyte godt av, ja, fel­les­ska­pet yter om­sorg i form av øko­no­mi og uli­ke vel­ferds­ytel- ser når vi blir eld­re.

De som øns­ker det skal få an­led­ning til å bo i egen bo­lig, men sam­ti­dig skal alle eld­re ha trygg­het for at de skal kun­ne kom­me på syke­hjem den da­gen be­ho­vet opp­står og fast­le­gen me­ner det er det enes­te rik­ti­ge. Fle­re plas­ser og an­sat­te må bli noe mer enn tom­me løf­ter! Og frem­for alt: Syke­hjem­met må være et hjem. Det er ofte et sted for opp­be­va­ring uten nær­het og var­me hen­der. For de sis­te åre­ne har syke­hjem­me­ne blitt tap­pet for om­sorgs­hen­der. Med alle his­to­rie­ne vi hø­rer om feil­er­næ­ring og feil­me­di­si­ne­ring, trengs det både fle­re hen­der og kom­pe­tanse­løft i syke­hjems­sek­to­ren. Ge­ria­tri er ikke sær­lig høyt verd­satt in­nen medi­si­nen, men blir vik­ti­ge­re og vik­ti­ge­re jo eld­re be­folk­nin­gen blir. Ti­den er over­mo­den for for­bed­rin­ger. Bru­ke­ren må i langt stør­re grad få inn­fly­tel­se på hva som skal gjø­res når hjel­pen kom­mer. «Stoppe­klokke­om­sor­gen» til­hø­rer for­ti­den!

Hjemme­tje­nes­te­ne må ha ka­pa­si­tet til å dek­ke eld­res be­hov for prak­tisk bi­stand og pleie i hjem­met. Det bør til­de­les til­strek­ke­lig an­tall ti­mer med hjemme­hjelp, slik at den en­kel­te bru­ker i sam­ar­beid med hjemme­hjel­pen kan be­stem­me hva som skal gjø­res. Vel­ferds­tek­no­lo­gi kan gi den en­kel­te bru­ker til stør­re selv­sten­dig­het og en bed­re livs­kva­li­tet, men kan ald­ri er­stat­te var­me hen­der.

Selv­sagt må frem­ti­dens eldre­om­sorg for­hol­de seg til nye ut­ford­rin­ger. Men ikke alle gam­le kla­rer å set­te seg på skole­ben­ken får å få inn­fø­ring i bru­ken av in­ter­nett. Den­ne kunn­ska­pen er jo nød­ven­dig for å føl­ge med. Ban­ken skal ha be­ta­ling hvis jeg kom­mer med reg­nin­ger som skal be­ta­les. Kunde­be­hand­le­ren vi­ser til at det er langt enk­le­re å bru­ke nett­bank! Men det er ikke så lett for en 90 åring å lære det. Og mel­ding om trygd kom­mer ikke len­ger i pos­ten. Du må gå inn på net­tet for å se om den har kom­met.

Da­gens eldre­om­sorg tren­ger vir­ke­lig et løft! Og mu­lig­he­te­ne for å gjø­re den bed­re er til ste­de. Det er spørs­mål om det er vil­je. En ver­dig al­der­dom må bli mer enn fag­re ord. For det hand­ler om å leve! Trygg­het og ver­dig­het må pre­ge vår eldre­om­sorg. Det skal være godt å bli gam­mel i Nor­ge!

Inn­leg­get er fork. Red.

❞ For eldre­om­sor­gen er ikke som den skal være. I en­kel­te kom­mu­ner står den til stryk!

FOTO: OLE LILLESVANGSTU

På man­ge må­ter opp­le­ver jeg at vi i det sis­te ti­året gått fra en eldre­om­sorg til eldre­ser­vice, skri­ver ar­tik­kel­inn­sen­de­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.