52 ungdommer har rømt
52 unge gutter har rømt fra mottak i region sør siden i fjor vinter. Noen er gategutter i europeiske byer.
Spesialister på psykiske traumer synes det er tragisk at håpefulle ungdommer nå er blitt gategutter i europeiske storbyer.
De to seniorrådgiverne i RVTS Sør (Regionalt Resurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), Torun Fladstad og Gunnar Eide, møtte 27 gutter fulle av håp i Lillesand sist vinter og vår.
– De hadde masse håp og drømmer for framtiden. De 27 afghanske guttene som kom til asylmottaket for enslige mindreårige i Lillesand høsten 2015, beskrev opplevelsen av å ha fått en ny familie i mottaket. Guttene snakket om betydningene av gode vennskap og omtalte hverandre som brødre, og noen av de ansatte i mottaket ble beskrevet litt som en mamma eller pappa, sier Fladstad.
FRAMTIDEN Så LYS UT
Nå er gruppen spredt mange steder. Noen av dem har flyktet vide- re til Frankrike.
RVTS Sør jobbet med et prosjekt ved mottaket for enslige mindreårige asylsøkere i Lillesand vinteren og våren 2016. De traff de unge afghanske guttene som nylig hadde ankommet mottaket. Da de kom, fikk flertallet av enslige mindreårige asylsøkere innvilget opphold i Norge. Nå får mange midlertidig opphold til de er 18 år, for deretter å sendes ut når de fyller 18.
– Fremtiden så lys ut for disse guttene. De fortalte om betydningen av skole og utdanning, og de ønsket å bli bidragsytere i det norske samfunnet. De ble tatt godt imot i Lillesand, ble med i fotballklubben og deltok på Ungdommens Kulturmønstring – og gikk videre. Guttene strålte, og gleden i ansiktene deres var fantastisk å se, sier Fladstad.
Like etterpå falt mye fra hverandre. Mottaket i Lillesand ble lagt ned, og guttene ble sendt til andre mottak. Siden har flere flyttet til nye mottak, mange ganger, mens andre har flyktet videre, og lever blant annet på gaten i Paris.
– UAKSEPTABEL POLITIKK
– Kunne det vært unngått at mange rømmer?
– Ja, jeg tenker det. Midlertidig opphold punkterer deres håp og drømmer om en trygg framtid. Dagens asylpolitikk gjør ressurssterke ungdommer syke, og barn brukes som middel for å skrem- me andre flyktninger fra å komme, sier Fladstad.
Hennes kollega, seniorrådgiver Gunnar Eide er enig.
– Det er uakseptabelt. Det er klart man kunne valgt en annen politikk, sier Eide. Han legger til at det fortsatt er stor fortvilelse blant de unge mennene som fortsatt lever i mottak.
– De er bekymret for fremtiden og har angst for hva som skjer når de blir 18. Flere kommer til å forsvinne da, sier Eide.
FORSTÅR DEM SOM RØMMER
– Forstår dere dem som flykter videre?
– Ja. Man kan forstå det, sier Eide.
Torunn Fladstad er enig.
– Det vitner om initiativ og mot. De handler og blir ikke lammet av frykt, sier hun.
– Hva kan flukten videre gjøre med dem?
– Dette er ungdom som er fratatt håp. Det er ungdom som mangler en tilhørighet og på mange måter er helt utenfor samfunnet. De er sårbare i forhold til rus, vold, kriminalitet, menneskehandel og i fare for radikalisering, sier Fladstad.
459 ER BORTE FRA SØR
Store deler av fagmiljøet rundt enslige mindreårige flyktninger slo i vinter alarm om situasjonen for ungdommene på asylmottak.
Nå viser tallene at de hadde rett i mye av dette. I Utlendingsdirektoratets Region Sør (Agder-fylkene Telemark og Vestfold) har 459 personer forlatt asylmottak uten å oppgi hvor de skulle dra. 85 av dem er barn som drar sammen med sine foreldre.
52 er enslige mindreårige asylsøkere som flykter alene. Nesten alle har fått avslag på asylsøknaden sin.
Tallene bekymrer RVTS. «Fra flere regioner meldes det om ungdom som er livredde for å bli arrestert og deportert, og mange, særlig i region sør, velger derfor ny flukt. Resultatet av ny flukt vet vi er unge mennesker i drift rundt om i Norge og i Europa forøvrig, med fare for kriminalitet, rus, misbruk, mishandling og radikalisering», skriver RVTS i et brev til Helsedirektoratet.