Plastposene kan bli dyrere
Bruken av plastposer skal ned, ifølge nye regler i EØSavtalen. Dette vil dagligvarebransjen løse ved å sette opp poseprisene, og gi ekstrainntektene til miljøarbeid.
Når Norge gjennom Eøs-avtalen må følge EUS beslutning om å redusere plastposebruken, finnes det to muligheter. Enten må det settes en statlig avgift på posene, eller så må dagligvarebransjens forslag prioriteres.
Regjeringen stiller seg positiv til sistnevnte alternativ. Det innebærer å sette en miljøavgift på alle plastposer, der overskuddet samles inn via Grønn Punkt og går til et miljøfond.
Dette fastslås i en stortingsmelding om sirkulær økonomi, som nylig ble lagt frem av klima- og miljøminister, Vidar Helgesen.
Saken ble først omtalt i Dagens Næringsliv.
TJENER På POSENE
Plastposer har lav innkjøpspris og er enkle å produsere. Fædrelandsvennen har sjekket prisene hos Kinas største internettselskap, Alibaba. Der koster én pose fra 0,12 kroner til 0,57. Med utsalgspris på én krone, kan vi fastslå at poser er god butikk for cirka 80 prosent av dagens utsalgssteder. Noen gir posene gratis.
Likevel er ikke høyt salg av plastposer et mål i dagligvarebransjen.
– Det har aldri vært et mål for oss å selge mange plastposer, sier Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, som blant annet eier Kiwi, Meny og Joker.
Rema 1000 og Coop sier seg enige.
50 ØRE EKSTRA PER POSE
Miljøsjef i Coop Norge, Knut Lutnæs, synes det er flott om salget av poser går ned.
– Vi tror at høyere priser kan føre til at folk velger å bruke plastposer flere ganger, eller ta i bruk handlenett, sier han og legger til:
– I år har vi solgt over 50 millioner plastposer.
Nylig var Coop- kunde Katarina Lipska (41) med på å øke dette tallet med to poser da hun var ute og handlet. Hun ser poenget i den nye avgiften.
– Er posene kjempedyre vil nok ikke folk kjøpe like mange, sier hun.
Hva som blir den nye prisen er foreløpig til diskusjon.
– Vi har ikke foreslått en pris, men regnet litt på hva inntektene av posene ville blitt med 1,5 kroner og 2 kroner per pose, sier Pål Spillum som er seksjonsleder i Miljødepartementet.
– Vi må opp i pris for at tiltakene skal ha noen effekt, fortsetter han.
Virke (se faktaboks) foreslår 50 øre ekstra per pose.
– Jeg tror ikke 50 øre, 1 krone eller 2 kroner er en stor nok prisøkning. Det er jo ikke så mye mer å betale, sier Lipska.
POSEN ER INGEN VERSTING
EUS krav om å redusere plastforbruket er hovedgrunnen til innføringen av miljøavgiften på poser. Organisasjonen ser på plastposenes forsøpling som et stort internasjonalt problem, men det stemmer ikke i Norge. Her er det få poser som fører til en direkte forsøpling av naturen.
– Jeg bruker posene til å kaste søppel, sier Coop- kunden Lipska.
82 prosent av alle nordmenn bruker plastposene på samme måte som henne, opplyser miljødirektoratet på sine nettsider.
I tillegg er mange av dagligvarekjedenes poser laget av resirkulert plast.
FAKTA Virke
● Virke er hovedorganisasjonen for tjenestenæringene.
● Organisasjonen representerer over 20 000 virksomheter.
● Virke sine medlemsbedrifter er bransjer som handel, kunnskap, teknologi, reiseliv, service, helse, omsorg, utdanning, kultur og frivillighet.
● Organisasjonen er bindeleddet mellom virksomhet, resten av bransjen og myndighetene.
Et miljøfond vil uansett kunne bidra økonomisk til opprydding langs kysten av Norge, der mye plast og annet avfall ender opp.
– Posene står for en veldig liten del av forsøplingen her, men pengene vi samler inn på poser kan brukes til å bedre miljøet, sier Lutnæs.
GODT ALTERNATIV
– Vi, og resten av bransjen, mener at dette er et godt alternativ til en statlig avgift som vil forsvinne i den store potten, sier kommunikasjonsrådgiver i Kiwi, Nora Hel- gesen.
Vibeke Hammer Madsen, som er administrerende direktør i Virke, er enig.
– Vi er veldig fornøyde med denne løsningen. Vi har vært med på å legge til rette for dette, og det er helt i tråd med hva Virke ønsker å støtte, opplyser hun.
FLERE BRUKER HANDLENETT
– Jeg synes sørlendinger er kjempegode til å ha med seg handlenett, sier butikkmedarbeider i Extra, Bord Tryggsland (21).
Coops statistikk viser at salget av papirposer på Sørlandet har økt med 20 prosent. Salget av antall handlenett har økt med to prosent.
– Samtidig selger vi litt færre plastposer på Sørlandet og i landet generelt, sier Miljøsjef i Coop Norge, Knut Lutnæs.
Han opplever at kundene deres bryr seg om miljøet.
– Disse tallene viser at kundene, som også er våre eiere, stadig blir mer bevisste på poseforbruket. De velger oftere papirposer og handlenett nå enn før.