På tide å ana­lo­gi­se­re

Faedrelandsvennen - - MENING - PER OVE SANDHÅLAND Sjef­kon­su­lent i Atea

Ak­ku­rat nå som vi har star­tet di­gi­ta­li­se­rin­gen? Ja, og nett­opp nå, for frem­over vil job­be­ne som kre­ver sjel være der til dem som har evne til å pro­ses­se­re sam­fun­nets X-fak­to­rer.

Jeg job­ber dag­lig med auto­ma­ti­se­ring og pro­duk­ti­vi­tet i uli­ke virk­som­he­ter. Når jeg spør om hva de vil opp­nå med mer tid, sva­rer de at de øns­ker for­bed­re og ska­pe nye pro­duk­ter. Like ofte føy­er de til: «…men vi har ikke tid nok til å ef­fek­ti­vi­se­re oss.»

For den som åp­ner dø­ren for ro­bo­ter og auto­ma­ti­se­ring, er den­ne ti­den nå in­nen rekke­vid­de.

Ro­bo­te­ne er både tid- og kost­nads­re­du­se­ren­de og kva­li­tets-øken­de, for­di vi unn­går men­nes­ke­li­ge feil. Det er ikke til å unn­gå at ro­bottek­no­lo­gi­en kom­mer til en ar­beids­plass nær deg. Det bes­te er å øns­ke den vel­kom­men.

Er det litt skum­melt å di­gi­ta­li­se­re vekk sine egne ar­beids­opp­ga­ver?

Slett ikke. Tek­no­logi­stra­te­gen Sil­vi­ja Se­res sier at i frem­ti­dens ar­beids­mar­ked vil vi ha en stør­re an­del yr­ker hvor man tren­ger en sjel til å gi vur­de­rin­ger. Slik kan vi ut­nyt­te ak­ku­rat det men­nes­ket gjør vel­dig bra – være ir­ra­sjo­nel­le. Mens ma­ski­ne­ne en­kelt reg­ner ver­di­er i kro­ner, pro­sent el­ler gra­der, ut­gjør fak­to­rer som etikk, sult, smer­te, venn­skap, lat­ter, hu­mor, sorg og em­pa­ti bare en kort lis­te over ev­ne­ne vi be­reg­ner best selv, ana­logt. Her har evo­lu­sjo­nen gjen­nom mil­lio­ner av år gjort men­nes­ket su­ve­rent i all dets kom­plek­si­tet. Der­som må­let er å få tid til å be­hand­le det ana­lo­ge, har vi fort­satt verk­tøy­et til å løse små og sto­re ver­dens­pro­ble­mer.

Vi le­ver i en halv­veis auto­ma­ti­sert ver­den. Und­re­ne vaske­ma­ski­nen og te­le­fo­nen til­fø­rer da­gens sam­funn, span­de­rer vi sjel­dent en tan­ke. Hvor stor del av din egen kon­tor­dag fore­går foran en data­ma­skin, og når bru­ker du bly­ant, ark el­ler stem­men, når sto­re de­ler av in­for­ma­sjo­nen vi be­hand­ler er di­gi­tal?

Det di­gi­ta­le er bare en gans­ke ny men­nes­ke­lig opp­fin­nel­se, som lar oss lag­re in­for­ma­sjon på dings­er. Når du skri­ver dine tan­ker inn på en data­ma­skin, lag­res det umid­del­bart di­gi­talt uten at du tren­ger å lag­re alt i din men­ta­le hard­disk.

For­di men­nes­ket ikke er skapt for å be­hand­le di­gi­tal in­for­ma­sjon, har vi dings­er som skjer­mer og prin­te­re, som vi­ser oss in­for­ma­sjo­nen slik den ble lag­ret og i for­ma­ter hjer­nen vår kan tol­ke. Det er una­tur­lig, ab­surd – og sam­ti­dig vel­dig kult at vi har fun­net opp noe som våre hjer­ner ikke kan opp­fat­te og bru­ke, med dings­er som gir oss mu­lig­het til å bru­ke in­for­ma­sjo­nen til nyt­ti­ge (og unyt­ti­ge) ting – for de­ling og sam- hand­ling.

Vi bryr oss ikke len­ger om tek­no­lo­gi­ens mo­tor­funk­sjo­ner og hva som lig­ger un­der pan­se­ret. Vi for­ven­ter at ma­ski­ner le­ser og be­hand­ler in­for­ma­sjo­nen selv. Når vi men­nes­ker i dag bru­kes til sli­ke opp­ga­ver, tar vi rol­len til en ma­skin. Det er vi ikke gode på, og man­ge blir ut­mat­tet og syke. Ma­ski­ner kan gjø­re mye mer, mye ras­ke­re, mye bil­li­ge­re og mye bed­re. For ek­sem­pel vis­te Micro­soft en over­set­tel­ses­de­mon­stra­sjon av hele Wiki­pe­dia. 3 mil­li­ar­der ord fra en­gelsk til spansk på 0,1 se­kund.

Vi kan være til­ste­de for våre kol­le­ger, våre nær­mes­te og and­re som tren­ger oss. Vi kan ska­pe noe nytt og be­stem­me hva våre ma­ski­ner skal hjel­pe oss med. Vi kan pra­te sam­men mer enn før, med sen­ke­de skuld­re.

Få med dine le­de­re, dine kol­le­ger og fag­for­enin­ger om dere har det. Still dis­se spørs­må­le­ne:

Hva øns­ker jeg å bru­ke ti­den min på? Hvil­ken ekstra ver­di kan jeg bi­dra med? Lag en plan for hva som skal til for å kom­me dit, for hver en­kelt per­son.

Jeg tror at en slik in­volve­ring vil ska­pe noe bed­re og mer ver­di­fullt enn du har i dag. Og bare slik kan man mo­ti­ve­re folk til å bi­dra i di­gi­ta­li­se­rin­gen. Lønns­ut­gif­te­ne er de sam­me, men gle­den og ver­di­en av din virk­som­het får et løft, for det skal være gi­ven­de og gøy å gå på jobb.

Ha en fort­satt god ana­log dag, og lyk­ke til med di­gi­ta­li­se­rin­gen!

❞ For­di men­nes­ket ikke er skapt for å be­hand­le di­gi­tal in­for­ma­sjon, har vi dings­er som skjer­mer og prin­te­re, som vi­ser oss in­for­ma­sjo­nen slik den ble lag­ret og i for­ma­ter hjer­nen vår kan tol­ke.

FOTO: SHUTTERSTOCK

Vi kan være til­ste­de for våre kol­le­ger, våre nær­mes­te og and­re som tren­ger oss. Vi kan ska­pe noe nytt og be­stem­me hva våre ma­ski­ner skal hjel­pe oss med, skri­ver ar­tik­kel­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.