Ter­je Vi­gen – som musikal

Ib­sens vel­kjen­te dikt til Ke­til Bjørn­stads mind­re kjen­te to­ner er blitt en musikal verd å opp­le­ve, men uten de sto­re mu­si­kals­ke høyde­punkt.

Faedrelandsvennen - - KULTUR ANMELDELSE - EMIL OTTO SYVERTSEN

Ter­je Vi­gen – En Musikal

Tekst: Hen­rik Ib­sen

Mu­sikk: Ke­til Bjørn­stad

Regi: Bir­git Ama­lie Nils­sen

Hoved­rol­le: To­mos Young

Ter­je Vi­gen som musikal, pre­sen­tert på den im­po­ne­ren­de og ut­ford­ren­de sce­nen i stein­brud­det i Fjære­heia, er enda en tolk­ning, el­ler gjen­gi­vel­se, av ett av den nors­ke lit­te­ra­tur­his­to­ri­ens mest els­ke­de og sam­ti­dig mest for­ter­pe­de verk.

Ty­pisk er det at teatersjef og re­gis­sør Ama­lie Nils­sen i vel­komst­or­de­ne i pro­gram­hef­tet for­tel­ler at det­te dik­tet har levd med hen­ne og i hen­ne etter at hun måt­te skri­ve det som straf­fe­lek­se i barne­sko­len! Kla­rer Kil­den Tea­ter i Fjære­heia å løf­te dik­tet frem igjen, gjø­re det re­le­vant og le­ven­de for alle ge­ne­ra­sjo­ner, for dem som kjenner dik­tet og har det i hjer­tet, og for dem som ald­ri har hørt det?

Opp­set­nin­gen er frem­for alt spek­ta­ku­lær. Nok en gang vi­ser stein­brud­det, med den enor­me gra­nittrøde bak­veg­gen, seg som et nes­ten ma­gisk sted for tea­ter. Og når mør­ket fal­ler på, na­tu­rens lys mins­ker i styr­ke og lys­kas­ter­ne får gi sin magi til sce­nen, da skjer det sto­re ting i en ut­søkt sce­no­gra­fisk kon­struk­sjon med sjek­te, mast, seil og fjell. Enk­le virke­mid­ler ska­per il­lu­sjo­ner av et hus, av bau­ner og bål, av storm og stil­le – det sis­te ikke minst i mu­sik­ken og ko­reo­gra­fi­en.

Teks­ten er au­ten­tisk Ib­sens. Mu­sik­ken er umis­kjen­ne­lig Bjørn­stads. De som har opp­levd hans to­ner fra 1990, satt til den fak­tisk hund­re år gam­le film­a­ti­se­rin­gen av Ter­je Vi­gen (Vic­tor Sjöström 1917), vil kjen­ne igjen mye av mu­sik­ken. Ofte nok ten­ker jeg på Ke­til Bjørn­stad som ska­pe­ren av den vak­res­te av alle nors­ke me­lo­di­er fra and­re halv­del av for­ri­ge år­hund­re, nem­lig «Som­mer­natt ved fjor­den». Tone­set­tin­gen til den­ne fil­men, og til den­ne mu­si­ka­len, mang­ler den me­lo­dis­ke ner­ve og fan­ta­si som Bjørn­stad nett­opp rø­per i «Som­mer­natt ved fjor­den». Med sine uen­de­li­ge gjen­ta­kel­ser av kor­te, enk­le for­mu­le­rin­ger, fire to­ner opp og ned og opp og ned, el­ler ham­ring på ak­kor­der, blir de­ler av mu­sik­ken an­mas­sen­de og nes­ten ir­ri­te­ren­de.

Sårt til­treng­te hvile­punkt blir epi­so­de­ne av fa­mi­lie­lyk­ke og idyll, der Bjørn­stad ale­ne på kla­ve­ret ser­ve­rer gjen­klan­ger av noe vak­kert, me­lo­diøst og still­fer­dig, som han selv sier i pro­gram­hef­tet: I spen­net mel­lom hav-epos og skil­lings­vise. Ru­le Bri­tan­nia kom­mer hele tre gan­ger, i en slags for­vridd har­mo­ni­se­ring og il­lust­re­rer selv­sagt den en­gels­ke sjø­makts over­herre­døm­me, greit nok, men det er noe med å gjen­ta inn­til det over­flø­di­ge.

Fore­stil­lin­gen har mye dans, og jeg spør meg selv om den er en smu­le over-ko­reo­gra­fert? De tret­ten dan­ser­ne som il­lu­de­rer hav får i alle fall ikke an­led­ning til å fry­se i som­mer­nat­ten, de er jo i sving nes­ten kon­ti­nu­er­lig i halv­an­nen time. Hoved­per­son To­mos Young som Ter­je Vi­gen får spil­le utro­lig mye på et kropps­språk som i pe­rio­der nær­mer seg det spas­tis­ke. Det be­gyn­ner slik og det kom­mer igjen mot slut­ten. Det er sterkt. Men det tar kan­skje opp­merk­som­he­ten bort fra hand­lin­gen og teks­ten? Og tor­tur-sce­nen da Ter­je blir tatt av en­gelsk­men­ne­ne, er det dek­ning for den i teks­ten? Jeg syns det blir for mye av et frie­ri til et sen­sa­sjons­hung­rig pub­li­kum.

Inn­ven­din­ger til tross: Fore­stil­lin­gen er verd å se. Den er vak­ker og im­po­ne­ren­de. Teks­ten fore­lig­ger i sin hel­het i pro­gram­hef­tet og kan føl­ges i skum­rings­ly­set ut­over nat­ten, om be­ho­vet er der. Samt­li­ge med­vir­ken­de gjør flott fi­gur, og hel­he­ten er gjer­ne verd en kveld i Fjære­heia – også i år.

FOTO: KRIS­TI­AN HOLE

Inge­borg Haa­konsholm (t.v.), Lin­nea Sun­de Mor­ten­sen og To­mos Young i «Ter­je Vi­gen–en musikal».

FOTO: KRIS­TI­AN HOLE

Ina Ma­ria Brek­ke er en av de sen­tra­le dan­ser­ne i mu­si­ka­len.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.