Fot­ball, og Guds spille­reg­ler

Faedrelandsvennen - - NÆRT - RUNAR FOSS SJÅSTAD, sokne­prest

Slutt på «krabbe­gra­ving» – nå kom­mer de svøm­men­de FOTO: JAN HELGELAND

«Jeg lø­per der­for ikke uten å ha et mål», sier Pau­lus. Det er likt for alle på en idretts­bane, sam­me spille­reg­ler for hver og en. Jeg spil­ler selv fot­ball på Ik-bor­haug sitt A-lag. Og i fot­ball hand­ler det om å sco­re mål, og det hand­ler om å av­ver­ge at mot­stan­de­ren sco­rer mål. Vel­dig en­kelt. På en fot­ball­bane er det også lag-spill som tel­ler. Ikke ego­is­tisk spill, men det hand­ler om å spil­le hver­and­re gode. Det hand­ler ikke om å ska­pe fa­vo­rit­ter av en­kelt in­di­vi­der, men det hand­ler om å ska­pe et fa­vo­ritt­lag der alle er like vik- ti­ge og ver­di­ful­le, sam­men er vi ster­kest. In­di­vi­det er selv­sagt vik­tig, og hver og en har gode egen­ska­per, men sam­men blir man dy­na­mitt.

Slik er det i Guds me­nig­het også. Vi har fått ut­delt de sam­me spille­reg­le­ne, de 10 bud. Og de er der for at la­get/me­nig­he­ten skal ha det godt i sam­men, og på ny­norsk «kjær­lei­ken», er det­te me­nig­he­tens sine spille­re­gel. Kjær­lei­ken, du hø­rer i or­det at det hand­ler om et sam­spill om å gjø­re hver­and­re gode.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.