I gang med sin tred­je kreft­me­di­sin­suk­sess

Roy H. Lar­sen skul­le egent­lig bli ma­skin­in­ge­ni­ør, men kom over ei bok om bio­kje­mi i mi­li­tæ­ret. 37 år sei­ne­re står lin­des­nes­man­nen bak to kreft­me­di­sin­suk­ses­ser og har en tred­je på trap­pe­ne.

Faedrelandsvennen - - ØKONOMI -

-O m alt jeg tar i blir til gull? Det kan jeg ikke ga­ran­te­re, med det ser po­si­tivt ut, sier Roy Hart­vig Lar­sen, lav­mælt og be­skje­dent som bare en sør­len­ding kan...

Kjerne­kje­mi­ke­ren, grün­de­ren og fors­ke­ren fra Bu­hø­len i Lin­des­nes byg­get først opp bio­tek­no­logi­sel­ska­pet Al­ge­ta, som ble solgt til tys­ke Bay­er for 16,7 mil­li­ar­der. Så star­tet han Nor­dic Nan­ovec­tor som har en mar­keds­ver­di på bør­sen på 4,3 mil­li­ar­der. Og i mars i år gikk fle­re kjen­te nors­ke in­ves­to­rer inn med 210 mil­lio­ner kro­ner i hans sis­te sat­sing, On­co­in­vent.

Suk­ses­se­ne byg­ger alle på bruk av ra­dio­iso­to­per i kreft­me­di­si­nen, som en­kelt for­klart gir kraf­tig, men lo­kal, ra­dio­ak­tiv strå­ling som dre­per kreft­cel­ler uten bi­virk­nin­ger på nær­lig­gen­de fris­ke cel­ler. Men mer om det sei­ne­re.

BOKA OM BIO­KJE­MI

His­to­ri­en om Roy H. Lar­sen kun­ne nem­lig vært en helt an­nen om det ikke had­de vært for at den da 19-åri­ge me­nig Lar­sen had­de kom­met over ei bio­kjemi­bok un­der første­gangs­tje­nes­ten.

– Jeg kom over ei bok om te­ma­et i mi­li­tæ­ret og ble nys­gjer­rig. Bio­kje­mi var på den tida i start­fa­sen, og jeg skjøn­te det vil­le bli mye forsk­ning og opp­da­gel­ser in­nen fag­fel­tet fram­over, for­tel­ler Lar­sen.

Sine førs­te 18 år bod­de han i den lil­le byg­da Bu­hø­len, som lig­ger idyl­lisk til ved Aud­na­elva fem kilo­me­ter nord for kom­mune­sen­te­ret Vi­ge­land i Lin­des­nes.

Her full­før­te Lar­sen grunn­sko­len før han fort­sat­te på Man­dal vi­dere­gå­en­de sko­le hvor han kom­bi­ner­te ma­skin­lære med all­menn­fag.

– Det var ma­skin­in­ge­ni­ør jeg egent­lig had­de tenkt å bli, inn­til jeg så mu­lig­he­te­ne som lå in­nen­for bio­kje­mi, fort­set­ter Lar­sen.

Etter mi­li­tær­tje­nes­ten be­gyn­te han på kjemi­in­ge­ni­ør­ut­dan­nel­se på NKI og gikk så vi­de­re til cand.scient. grad (til­sva­ren­de da­gens mas­ter­grad) og dok­tor­grad i Oslo ven­tet.

RA­DIO­AK­TIV IDÉ

– Ide­en til den førs­te kreft­me­di­si­nen kom un­der ar­bei­det med dok­tor­gra­den. Jeg les­te mye i lit­te­ra­tu­ren om ra­dio­iso­to­per og hvor­dan de opp­før­te seg i krop­pen og kom over en ar­tik­kel som om­hand­let hvor­dan ra­di­um var «bein­sø­ken­de» og kun­ne tas opp i skje­let­tet. Det be­tyd­de også at det ra­dio­ak­ti­ve stof­fet i medi­sinsk form kun­ne bru­kes til å be­kjem­pe kreft, ikke bare til smerte­be­hand­ling, for­tel­ler Lar­sen.

Etter dok­tor­gra­den dro lin­des­nes­man­nen «over dam­men» til Duke Uni­ver­sity i North Caro­lina for et to og et halvt års langt en­ga­sje­ment som post­dok­tor.

I til­legg til å job­be med ut­tes­ting av et nytt pro­dukt som skul­le bru­kes mot hjerne­svuls­ter, bruk­te Lar­sen fri­ti­da på helge­kurs om en­tre­pre­nør­skap og opp­start av sel­ska­per for å for­be­re­de seg på li­vet som grün­der.

Til­ba­ke i Nor­ge igjen i 1997 tok Lar­sen opp igjen forsk­nin­gen på hvor­dan ra­dio­iso­to­per kun­ne bru­kes til be­hand­ling av kreft som had­de spredd seg til skje­let­tet, så­kalt skje­lett­me­ta­s­ta­se.

GRÜNDERTIDA

– Jeg fikk med meg over­lege Øy­vind Bru­land fra Ra­dium­hos­pi­ta­let på la­get, som jeg også had­de hatt kon­takt med un­der dok­tor­gra­den. Den førs­te pe­rio­den måt­te vi leve av egne opp­spar­te mid­ler før vi gikk på ven­ner og be­kjen­te. Etter hvert fikk vi of­fent­li­ge støtte­mid­ler til å løn­ne vår enes­te full­tids­an­sat­te, en dok­tor­grads­stu­dent, mens meg og Øy­vind job­bet uløn­net med pro­sjek­tet den førs­te ti­den, for­tel­ler Lar­sen.

Da pa­tent­søk­na­den ble sendt i 1999, kom de førs­te tid­lig­in­ves­to­re­ne, «an­gel in­ves­tors» på stamme­språ­ket, inn med pen­ger og Lar­sen og Bru­land kun­ne job­be mer kon­sen­trert med pro­sjek­tet.

– Vi gjor­de noen spen­nen­de dyre­for­søk med ra­di­um 223-iso­top som be­strå­ler og dre­per kreft­cel­ler i skje­let­tet med ra­dio­ak­tiv al­fa­strå­ling. Det var den førs­te medi­si­nen i sitt slag som var ba­sert på nett­opp al­fa­strå­ling, for­tel­ler Lar­sen.

Kreft­me­di­si­nen, som først fikk nav­net Alpha­ra­din men sei­ne­re ble om­døpt til Xo­fi­go, fikk sin en­de­li­ge god­kjen­ning av euro­pe­is­ke og ame­ri­kans­ke lege­mid­del­myn­dig­he­ter i 2013.

– Strå­lin­gen fra medi­si­nen er kraf­tig, men har kort rekke­vid­de, så den blir i kreft­cel­le­ne uten å ska­de nær­lig­gen­de fris­ke cel­ler. Den har hel­ler in­gen be­ty­de­li­ge bi­virk­nin­ger, ut­over den po­si­ti­ve fak­to­ren at den stop­per smer­te, sier lin­des­nes­man­nen om medi­si­nen som har til hen­sikt å re­du­se­re spred­ning av syk­dom­men til skje­let­tet hos pa­si­en­ter med pro­stata­kreft.

Kreft­spred­ning til skje­let­tet gir ofte sto­re smerte­pro­ble­mer som igjen fø­rer til syke­hus­inn­leg­gel­se.

– Etter hvert, hvis svuls­te­ne vokser i skje­let­tet, for­tren­ger de bein­mar­gen og kan føre til at pa­si­en­ten dør. Kort for­talt gir Xo­fi­go bed­re livs­kva­li­tet og stop­per kreft­ut­vik­lin­gen i skje­let­tet. Li­ke­vel er det dess­ver­re ofte slik at når man først har fått spred­ning til skje­let­tet, vil man før el­ler sei­ne­re også få spred­ning til and­re de-

ler av krop­pen. Helt kreft­fri blir man alt­så ikke, men livs­kva­li­te­ten bed­res.

17,6 mil­li­ar­der

Året etter Xo­fi­go var god­kjent, ble Al­ge­ta solgt til den tys­ke lege­mid­del­gi­gan­ten Bay­er for 17,6 mil­li­ar­der kro­ner. Da had­de Lar­sen al­le­re­de vært ute av sel­ska­pet i åtte år.

– Jeg slut­tet i 2006 for å se på nye ting, men fikk med meg noen ti­talls mil­lio­ner på vei­en, be­kref­ter kreft­fors­ke­ren, som tid­lig for­sto spille­reg­le­ne for mind­re nors­ke bio­tek­no­logi­sel­ska­per som opp­le­ver suk­sess.

– Det er vans­ke­lig å få inn så­kalt ri­siko­ka­pi­tal i Nor­ge, så da kom­mer ut­len­din­ge­ne på ba­nen. Jeg skjøn­te tid­lig at det­te var et sel­skap som ikke kun­ne stå på egne bein i over­skue­lig fram­tid, for­tel­ler Lar­sen.

anti­stoff fra 80-tal­let

Etter Al­ge­ta be­gyn­te han å se på and­re pro­sjek­ter, der­iblant hvil­ke anti­stof­fer som lå i fry­se­ren på Ra­dium­hos­pi­ta­let og som kun­ne bru­kes med ra­dio­iso­to­per.

– Vi fant et anti­stoff som ble ut­vik­let på 80-tal­let men da kun brukt til dia­gnose­for­mål. Ved å kob­le den­ne til et ra­dio­iso­top fant vi ut etter for­søk på mus at det vir­ket mot lymfe­kreft, sier Lar­sen.

Med for­sø­ke­ne i boks ble Nor­dic Nan­ovec­tor stif­tet og pa­tent­søk­nad sendt inn.

Be­tal­u­tin, som lege­mid­de­let he­ter, er kli- nisk ut­prøvd men ennå ikke god­kjent.

– Det er nok et par år unna en­de­lig god­kjen­ning, men det ser lo­ven­de ut, for­tel­ler Lar­sen, som satt som styre­le­der i sel­ska­pet fram til høs­ten 2014 og me­nig styre­med­lem fram til i fjor.

Han er li­ke­vel den fjer­de størs­te ak­sjo­næ­ren med en ak­sje­an­del på 3,07 pro­sent i sel­ska­pet. Ba­sert på mar­keds­ver­di­en av sel­ska­pet 4. juli, som var på snaue 3,5 mil­li­ar­der kro­ner, ut­gjør Lar­sens ei­er­an­del en pa­pir­ver­di på 107 mil­lio­ner kro­ner.

alle gode ting er tre

To mil­li­ard­suk­ses­ser stop­pet li­ke­vel ikke Lar­sen fra å prø­ve seg på en tred­je: On­co­in­vent.

Nok en gang sam­men med Øy­vind Bru­land samt Ti­na Bøns­dorff og Thora Jo­nas­dottir som kom fra ve­te­ri­nær­høy­sko­len.

– Vi star­tet for seks-sju år si­den for å se om vi kun­ne ut­vik­le noe rundt kreft­be­hand­ling, anti­stof­fer og sli­ke ting. Til å be­gyn­ne med had­de vi ikke noen re­ell pro­dukt­kan­di­dat, men tes­tet bare litt for­skjel­lig for å se om det kun­ne bli til noe, for­tel­ler Lar­sen.

Det skul­le drøye helt til 2015 før grün­der­ne fant en kan­di­dat som de først i fjor fikk ka­pi­tal til å ut­vik­le vi­de­re.

Radsphe­rin, som kan­di­da­ten he­ter, bru­kes til be­hand­ling av pa­si­en­ter med kreft i buk­hu­len.

– Det er en mikro­par­tik­kel som kob­les til et ra­dio­iso­top som kan stop­pe kreft i buk­hu­len. Kreft i or­ga­ner som mage, tarm og egg­stok­ker kan man ofte kla­re å stop­pe med ki­rur­gi el­ler nå­væ­ren­de lege­mid­ler. Pro­ble­met er at kref­ten gjer­ne sprer seg til buk­hu­len, hvor det ikke er mu­lig å be­nyt­te eks­tern stråle­be­hand­ling. Og det er her vår me­to­de, som vir­ker kraf­tig men lo­kal, kan be­nyt­tes, for­kla­rer Lar­sen om det som sann­syn­lig­vis skal klas­si­fi­se­res som medi­sinsk ut­styr, ikke et lege­mid­del.

Kjen­disin­ves­to­rer

Og med Lar­sens me­rit­ter i bak­ho­det er det hel­ler ikke så rart at so­li­de in­ves­to­rer som blant an­net John Fred­rik­sen, Sundt-fa­mi­li­en og Stein Erik Ha­gen tid­li­ge­re i år gikk inn med 210 fris­ke mil­lio­ner i On­co­in­vent.

Ad­mi­ni­stre­ren­de di­rek­tør Jan Alan Alf­heim ka­rak­te­ri­se­rer Lar­sens be­tyd­ning både for kreft­me­di­si­nen og On­co­in­vent som bane­bry­ten­de og vik­tig.

– Han har jo fors­ket fram en ny form for kreft­be­hand­ling som el­lers ikke vil­le sett da­gens lys, sier Alf­heim og vi­ser Fædre­lands­ven­nens ut­send­te rundt i sel­ska­pets lo­ka­ler.

– Nå hol­der vi på å byg­ge ut la­bo­ra­to­ri­er og pro­duk­sjons­lo­ka­ler i første­eta­sjen. Vi har ikke star­tet med kli­nisk ut­tes­ting

FOTO: SIV DOLMEN

Labo­ra­to­rie­ne og pro­duk­sjons­lo­ka­le­ne til On­co­in­vent er un­der byg­ging og skal stå fer­di­ge til høs­ten. Her tar Lar­sen en titt på ven­ti­la­sjons­sys­te­met som skal sør­ge for 100 pro­sent ren luft inn og ut av lo­ka­le­ne.

FOTO: SIV DOLMEN FOTO: SIV DOLMEN

Den fem­ten år gam­le mel­lom­pud­de­len Mi­ni har i dag fått lov til å være med mat­far på kon­to­ret. Ra­dio­iso­to­per er stikk­or­det for alle suk­ses­se­ne Lar­sen har job­bet med. En­kelt for­klart gir det en kraf­tig, men lo­kal, ra­dio­ak­tiv strå­ling som dre­per kreft­cel­ler uten bi­virk­nin­ger på nær­lig­gen­de fris­ke cel­ler.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.