Hvil­ket mål har Gud?

Faedrelandsvennen - - NÆRT - RUNAR FOSS SJÅSTAD, sokne­prest

Det står i GT: «Gut­te­ne voks­te opp, og Esau ble en dyk­tig je­ger, en mann som holdt til ute på mar­ken. Ja­kob ble en ro­lig mann som holdt seg ved tel­te­ne. Isak els­ket Esau, for Isak spis­te gjer­ne kjøtt av vilt; men Re­bek­ka els­ket Ja­kob.»

Vi men­nes­ker kan raskt gjø­re for­skjell på folk og in­di­vi­der, men Gud gjør ikke for­skjell på noen. Alle er vi like inn­for Gud ut­delt med de sam­me spille­reg­le­ne. Men en slik se­lek­tiv og urett­fer­dig for­skjell­be­hand­ling man ofte fin­ner i GT, er noe av det ver­ste jeg vet. For­eld­re som vel- ger ut sine fa­vo­ritt- barn er ikke noe an­net enn ond­sin­net se­lek­tiv be­hand­ling. Her hør­te vi om Isak som fa­vo­ri­ser­te Esau, og Re­bek­ka som fa­vo­ri­ser­te Ja­kob. De har valgt ut sine fa­vo­ritt­barn. Det­te er ikke et ek­sem­pel til etter­føl­gel­se. Barn skal ikke nød­ven­dig all­tid be­hand­les likt, f.eks. det er ikke rett­fer­dig å gi sam­me høy­de på en krakk til en 5 åring el­ler en 9 åring som skal se ut av et vin­du. De tren­ger for­skjel­lig høy­de på krak­ke­ne for å få sam­me ut­sikt.

Po­en­get er at barn og men­nes­ker ge­ne­relt skal be­hand­les likt med kjær­lig­he­ten som livs­prin- sipp. Som for­el­der og far har jeg selv fire barn, alle er uli­ke, og alle tren­ger for­skjell be­hand­ling. Men alle skal kjen­ne seg like høyt els­ket for den de er! De skal ikke urett­fer­dig for­skjells­be­hand­les. Alle fire har en like stor plass i mitt hjer­te, jeg els­ker hver og like høyt. Hver og en skal kjen­ne seg som fa­vo­rit­ter. De skal slip­pe å kjen­ne på mis­un­nel­se, el­ler sam­men­lik­ne seg med hver­and­re. Det er iall­fall mitt mål som far. Og jeg tror det­te også er Guds mål som Far for oss alle.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.