Kor­tes­te vei – all­tid.

Faedrelandsvennen - - FREDAG - MA­RI­AN­NE ÅTEIGEN

Fra A til B er all­tid kor­test i luft­lin­je, så når jeg skal be­ve­ge meg fra ett sted til et an­net prø­ver jeg all­tid å fin­ne den lin­ja. Jeg hol­der jevn fart, ett - to - ett - to, sne­i­er hus­hjør­ne­ne i høyre­svin­ger, sny­ter mak­si­malt i venstre­svin­ger, krys­ser gress­plen, bas­ket­bane, par­ken og vei­kryss på skrå – og stop­per ikke for noen el­ler noe, bort­sett fra gode ven­ner og rødt lys (hvis jeg er nødt). Et men­nes­ke for­tal­te en gang at man har fått ut­delt x an­tall steg å bru­ke før man dør (el­ler var det hjerte­slag, han sa?), og dem skal man i alle fall ikke bru­ke opp ved å gå for langt (el­ler jog­ge, gud for­by!). Så da, for å spa­re på ste­ge­ne, tar jeg ekstra lan­ge skritt. Slapp? Jeg? Nevn­te jeg at jeg uten unn­tak be­nyt­ter hei­sen?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.