Gart­ne­ren på Kvar­stein skri­ver fa­mi­lie­ro­man

Faedrelandsvennen - - NYHETER - TEKST: LARS HOLLERUD lars.hollerud@fvn.no

To år et­ter at Bernt Kvar­stein (89) kjøp­te pc, skri­ver han sin første bok.

– Tan­ken er å skri­ve tre større ka­pit­ler. Nå er jeg i gang med det and­re. Og jo mer jeg skri­ver, jo mer sann­fer­dig blir det. For nå hus­ker jeg det jeg skri­ver om, sier Kvar­stein, som anla gart­ne­ri­et med sam­me navn i 1956.

Men boka om­hand­ler hver­ken bloms­ter el­ler bær.

Ikke har han lært å skri­ve hel­ler, man­nen som i høst ga seg kast med noe som lik­ner en krø­ni­ke i ro­ma­nens form, med fa­mi­liæ­re fakta som bære­bjel­ker og dik­te­risk fri­het som lit­te­rært kryd­der.

– Det­te er en for­tel­ling jeg la­ger om meg selv.

Slik inn­le­des det første ka­pit­te­let, som tel­ler 97 si­der og som i stor grad hand­ler om An­ne Ma­rie og Jens Kvar­stein, olde­for­eld­re­ne til han som skri­ver om dem.

– Olde­far Jens kjøp­te går­den som vår sønn med sam­me navn for få år si­den over­tok, men lar oss gam­le bli bo­en­de i.

Der bod­de også for­fat­te­rens for­eld­re, In­ger og Jens og før dem hans beste­for­eld­re, Tor­borg og Bernt.

De sist­nevn­te var ikke bare gift, men også hver­and­res søs­ken­barn.

– Det gikk godt. Alle de­res seks barn fikk vett og for­stand.

HEDRET

Bernt Kvar­stein skri­ver ikke at han fikk kon­gens for­tjenst­me­dal­je i 2004 og nev­ner knapt at han var kom­mune­styre­med­lem i 12 år fra 1993 og vara­ord­fø­rer i fire av dem.

– Hvor­for ikke?

– Jeg seil­te inn for Sen­ter­par­ti­et i 1993, da par­ti­et had­de vold­som med­vind før folke­av­stem­nin­gen om EU. Men jeg var en dår­lig po- li­ti­ker, etter­som jeg men­te at alle de and­re had­de noe rett. Vi som satt i kul­tur­sty­ret ble så gode ven­ner at vi ble glad i hver­and­re.

Man­ge har gjen­nom åre­ne fått dag­lig brød hos Mag­ny og Bernt, på mer enn én måte.

Det være seg men­nes­ker med all slags ba­ga­sje og hud­far­ge.

På gart­ne­ri­et fikk de jobb og på kjøk­ke­net fikk de bord­bønn og mat.

Til og med i Tan­za­nia har folk tak­ket for hjelp fra Kvar­stein, fra år­li­ge kul­tur­ar­ran­ge­men­ter i ha­gen til inn­tekt for Hay­dom Ho­s­pi­tal.

Noe av det­te kan det være han skri­ver om, han som var odels­gutt og som ald­ri fikk den ut­dan­nel­sen han øns­ket al­ler mest.

For fore­lø­pig er han bare kom­met vel halv­veis i sitt al­ler første for­fat­ter­skap.

– Dess­uten vet jo in­gen om det vir­ke­lig blir bok av det­te, selv om noen søs­ken har sagt at de vil spon­se pro­sjek­tet.

– Hvor­for ikke?

– Jeg har ald­ri hatt sær­lig tro på noe av det jeg har gjort. I min opp­vekst var ros og opp­munt­ring stort sett fra­væ­ren­de.

FØDT I USA

Men Ame­ri­ka skri­ver han uan­sett om, i alle fall om Brook­lyn, der både han og tre av hans seks søs­ken ble født.

Og si­den den­ne sam­ta­len fant sted 4. juli, på USAS na­sjo­nal­dag, had­de Bernt Kvar­stein egent­lig dår­lig tid. På den­ne da­gen drar stor­fa­mi­li­en all­tid til Bernts søs­ter i Lyng­dal, Ing­rid Eies­land.

– Hva sy­nes du om Do­nald Trump?

– Vi skal fei­re lan­det, ikke pre­si­den­ten.

FOTO: LARS HOLLERUD

Kl. 11.30 sam­les alle til lunsj og mam­mas hjemme­bak­te brød på kjøk­ke­net. Her har Bernt og Mag­ny Kvar­stein (foran) de­res dat­ter In­ger Kvar­stein Nor­beck (f.v.), de­res barne­barn Ole Mar­ti­ni­us Nor­beck, hans kjæ­res­te Marthe Bre­de­sen, de­res svi­ger­sønn Knut Ar­ne Nor­beck og de­res sønn Jens Kvar­stein til bords.

FOTO: LARS HOLLERUD

Jo ny­ere his­to­rie Bernt Kvar­stein skri­ver om, jo mer sann­fer­dig blir his­to­rie­ne.

FOTO: LARS HOLLERUD

Går­den bak Kvar­stein gart­ne­ri er opp­rin­ne­lig fra 1895 og ei­es i dag av Jens Kvar­stein.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.