FAKTA

Ara­bis­ke land kre­ver at Qa­tar leg­ger ned tv-ka­na­len Al-ja­ze­era. Ka­na­len har si­den star­ten for 20 år si­den ut­ford­ret de ara­bis­ke dik­ta­tu­re­ne med hardt­slå­en­de jour­na­lis­tikk. Det har ført til at Al-ja­ze­era om­ta­les som ver­dens mest ut­skjel­te tv-ka­nal.

Faedrelandsvennen - - NYHETER -

ja­nu­ar 1999 var det mørkt i Al­ge­rie. I sto­re de­ler av lan­det kun­ne inn­byg­ger­ne hver­ken slå på ly­set, data­ma­ski­ner el­ler enda vik­ti­ge­re: tv-ene. En to år gam­mel tv-ka­nal had­de nem­lig gjort noe kon­tro­ver­si­elt. Noe man sjel­dent had­de opp­levd tid­li­ge­re. Ny­hets­ka­na­len Al-ja­ze­era had­de in­vi­tert den al­ge­ris­ke op­po­si­sjo­nen til stu­dio for å snak­ke om lan­dets po­li­tis­ke for­hold.

Det kun­ne ikke den da­væ­ren­de al­ge­ris­ke re­gje­rin­gen til­la­te. Si­den Al-ja­ze­era had­de base i Qa­tar var imid­ler­tid jour­na­lis­te­ne uten­for fy­sisk rekke­vid­de, og man had­de ikke mu­lig­het til å gi dem munn­kurv. I ste­det be­ord­ret den al­ge­ris­ke re­gje­rin­gen et strøm­av­brudd midt i sen­din­ga for å for­hind­re at lan­dets inn­byg­ge­re fikk høre hva op­po­si­sjo­nen had­de å for­tel­le.

– Epi­so­den for 18 år si­den er et godt ek­sem­pel på rol­len Al-ja­ze­era har spilt i Midt­østen si­den opp­ret­tel­sen av ka­na­len i 1996, sier Ehab Galal. Han er lek­tor på Insti­tutt for tverr­kul­tu­rel­le og re­gio­na­le stu­di­er ved Kø­ben­havns Uni­ver­si­tet og fors­ker på ara­bis­ke sa­tel­litt­ka­na­ler.

– Al-ja­ze­era in­tro­du­ser­te kri­tis­ke de­batt­pro­gram­mer som den ara­bis­ke verden ikke var vant til. Pro­gram­me­ne til ka­na­len had­de kri­tis­ke vink­lin­ger som in­gen and­re medi­er i Midt­østen rap­por­ter­te om, sier han.

Det har ført til at tv-ka­na­len har skapt seg man­ge fien­der. De ara­bis­ke kon­ge­ne og pre­si­den­te­ne har på rek­ke og rad blitt gjen­stand for grave­jour­na­lis­tikk, og makt­ha­ver­ne har vært ra­sen­de over å måt­te se sine fien­der få tale­tid på tv.

I dis­se da­ger har mot­stan­den mot Al-ja­ze­era nådd et toppunkt. En rek­ke ara­bis­ke land, med Saudi-ara­bia i spis­sen, har inn­le­det en blo­ka­de mot Qa­tar og kre­ver at lan­det opp­fyl­ler en rek­ke krav før blo­ka­den kan he­ves. Et av de sen­tra­le kra­ve­ne er ned­leg­gel­sen av Al-ja­ze­era.

FØ­LER SEG TRUET

– Det vi­ser seg at Saudi-ara­bia fø­ler seg truet av kri­tis­ke medi­er, hev­der Al-ja­ze­eras di­rek­tør, Gi­les Trend­le. Sær­lig AlJa­ze­eras dek­ning av «den ara­bis­ke vår­en» i 2011 og 2012 vir­ket tru­en­de på de and­re lan­de­ne, me­ner Trend­le.

– Vi rap­por­ter­te fra gata og lyt­tet til stem­me­ne til kvin­ner og menn som var mis­for­nøy­de. Det opp­fat­tes som en trus­sel for per­soner som vil kon­trol­le­re hvil­ke sa­ker som skal se da­gens lys. De fø­ler seg truet av medi­er som be­skri­ver for­skjel­li­ge per­spek­ti­ver, sier Trend­le, og un­der­stre­ker at Al-ja­ze­eras jour­na­lis­ter vil fort­set­te ar­bei­det som van­lig inn­til de får be­skjed om noe an­net.

Det er ikke noe nytt at tv-ka­na­len står sen­tralt i en makt­kamp. Gans­ke visst er pres­set fra ut­lan­det stør­re enn noen­sin­ne tid­li­ge­re, men pres­set har ved­vart helt si­den ka­na­len ble grunn­lagt.

EN HELDIG FØDSEL

Al-ja­ze­era ble til un­der dra­ma­tis­ke om­sten­dig­he­ter i Qa­tar. I 1995 sat­te den da 43 år gam­le kron­prin­sen Ha­mid al-kha­li­fa al-tha­ni i gang et stats­kupp mot sin egen far. Kup­pet gikk fre­de­lig for seg uten blods­ut­gy­tel­se, men før­te li­ke­vel til be­kym­ring blant re­gio­nens le­de­re. For den nye, unge re­gen­ten, som var ut­dan­net ved en bri­tisk mi­li­tær­sko­le, vil­le gjer­ne løf­te Qa­tar ut av nabo­lan­det Saudi-ara­bias skyg­ge.

I ja­nu­ar 1996 er­klær­te han at Qa­tar skul­le åpne en sa­tel­litt­ka­nal, og ti­min­gen skul­le vise seg å være per­fekt. På det­te tids­punk­tet had­de BBC en ara­bisk sa­tel­litt­ka­nal med base i Saudi-ara­bia, men saudier­ne sen­su­rer­te inn­hol­det så stramt at BBC ga opp ka­na­len i april 1996. Det in­ne­bar at Al-ja­ze­era kun­ne lok­ke til seg sto­re de­ler av sta­ben, som var pro­fe­sjo­nel­le og godt ut­dan­ne­de tv-folk.

«SOFT POWER»

Da Al-ja­ze­era så star­tet sine sen­din­ger 1. no­vem­ber 1996, var det en ka­nal som ara­ber­ne ald­ri had­de sett ma­ken til tid­li­ge­re. Med et pro­fe­sjo­nelt ut­trykk, men også med et om­fat­ten­de fri­hets­brev fra lan­dets emir. Qa­tar skul­le mar­ke­re seg som noe mer enn bare en olje- og gass­pro­du­sent på Den ara­bis­ke halv­øya, og Al-ja­ze­era var en vik­tig brik­ke i emi­rens sats­ning på så­kalt «soft power».

Ka­na­len ble kjent for både uhem­met de­batt og grav­en­de jour­na­lis­tikk som for ek­sem­pel av­slø­rin­gen av hvor­dan ame­ri­kans­ke urang­ra­na­ter brukt i Irak-kri­gen i 1991 var skyld i om­fat­ten­de strå­lings­ska­der både i Irak og blant ame­ri­kans­ke ve­te­ra­ner.

Det var imid­ler­tid sær­lig de­batt­pro­gram­met «Den mot­sat­te ret­ning» som skap­te Al-ja­ze­eras ryk­te som pro­vo­ka­tør. Fai­sal al-ka­sim – en av jour­na­lis­te­ne fra BBC Ara­bic – rap­por­ter­te om em­ne­ne som ara­ber­ne el­lers snak­ket lav­mælt om på kafé­ene, og in­vi­ter­te kri­ti­ke­re og op­po­si­sjons­po­li­ti­ke­re som ikke fikk tale­tid i sine hjem­land.

«FORRÆDERI»

De and­re lan­de­ne var lam­slåt­te over det de an­så som forræderi, og rea­ger­te ofte skarpt. Jor­dan steng­te Al-ja­ze­eras kon­tor i lan­det i en pe­rio­de etter at en sy­risk ak­ti­vist had­de kalt lan­det en il­le­gi­tim stat. Ku­wait, Saudi-ara­bia og Egypt krev­de inn­grep mot Al-ja­ze­era. Tu­ni­sia, Ma­rok­ko og Li­bya hen­tet sine am­bas­sa­dø­rer i Qa­tar hjem i en pe­rio­de. Og Al­ge­rie steng­te alt­så lan­dets strøm­til­før­sel midt i en de­batt hvor et med­lem av den al­ge­ris­ke op-

Kon­flik­ten

● Saudi-ara­bia og tre and­re ara­bis­ke sta­ter – De for­en­te ara­bis­ke emi­ra­ter, Bah­rain og Egypt – har gitt Qa­tar en lis­te med 12 krav som må etter­le­ves der­som lan­det vil unn­gå sank­sjo­ner.

● Qa­tar har hatt ti da­ger til å vur­de­re om de vil opp­fyl­le kra­ve­ne, som blant an­net in­ne­bæ­rer ned­leg­gel­se av tv-ka­na­len Al-ja­ze­era og stans i lan­dets sam­ar­beid med Iran. Fris­ten ut­løp ved mid­natt natt til ons­dag 5. juli. Saudi-ara­bia sier at kra­ve­ne ikke kan for­hand­les.

Al-ja­ze­era

● Stif­tet i 1996 som den førs­te pa­nara­bis­ke sa­tel­litt-tv-ka­na­len. Ble hur­tig kjent for grun­dig og ofte pro­vo­se­ren­de jour­na­lis­tikk.

● En en­gelsk­språk­lig ver­sjon, Al-ja­ze­era Eng­lish, ble in­tro­du­sert i 2006. Uto­ver det­te fin­nes også spe­sial­ka­na­ler som sen­der blant an­net sport og do­ku­men­tar­pro­gram­mer.

● Se­er­tal­let er ukjent, men har tid­li­ge­re blitt an­slått til rundt 35 mil­lio­ner men­nes­ker for ho­ved­ka­na­len ale­ne. po­si­sjo­nen fikk for mye tale­tid.

Re­li­gions­kri­ti­ker­ne fikk også luf­te sine me­nin­ger hos Al-ja­ze­era. Man­ge år før noen had­de hørt om «ka­ri­ka­tur­kri­ser» holdt Al-ja­ze­era tv-de­bat­ter med kon­tro­ver­si­el­le for­fat­te­re og kul­tur­per­son­lig­he­ter som i ren Sal­man Rus­h­die-stil ut­ford­ret re­li­giøs vane­ten­king. Sær­lig saudier­ne rea­ger­te med ra­se­ri.

Selv verts­lan­det måt­te tåle kri­tikk. Qatars re­gje­ring – det vil si konge­fa­mi­li­en – fikk høre fra de and­re ara­bis­ke lan­de­ne at de var for «myke» i sin hold­ning til Is­rael. Li­ke­vel nek­tet emi­ren å gri­pe inn mot AlJa­ze­era, til de and­re lan­de­nes sto­re frust­ra­sjon.

KJENT FOR KRIG

Al-ja­ze­eras sto­re gjen­nom­brudd ble li­ke­vel dek­nin­gen av kri­ge­ne i re­gio­nen.

I 1998 bom­bet USA den ira­kis­ke ho­ved­sta­den Bagdad i fire da­ger. Al-ja­ze­era var på plass og kun­ne le­ve­re bil­der til ame­ri­kans­ke CNN. Det ga Al-ja­ze­era tro­ver­dig­het, og ka­na­len slo for al­vor gjen­nom un­der pa­le­sti­ner­nes opp­rør – også kjent som «den and­re in­ti­fa­da­en» – i 2000.

Al-ja­ze­era had­de en klar over­vekt av pa­le­stins­ke si­vi­le og po­li­tis­ke kil­der, men ka­na­len klar­te li­ke­vel å unn­gå å være for en­si­dig i sin dek­ning – noe som spei­les av det fak­tum at da­væ­ren­de pa­le­stinsk selv­styre­le­der Yas­ser Ara­fat sør­get for at AlJa­ze­eras fi­li­al i Ramal­lah ble stengt i en pe­rio­de. En re­por­ta­sje om pa­le­stinsk kor­rup­sjon og in­ter­vju­er med fle­re is­ra­els­ke le­de­re ble for mye for Ara­fat. Og det var et sjokk for ara­bis­ke tv-se­ere å plut­se­lig høre he­bra­isk på tv.

TERRORANGREPENE 2001

Det sto­re in­ter­na­sjo­na­le gjen­nom­brud­det kom i 2001, da USA an­grep Af­gha­ni­stan som hevn for terrorangrepene 11. sep­tem­ber sam­me år. Al-ja­ze­era had­de som enes­te sa­tel­litt­ka­nal tak­ket ja til en in­vi­ta­sjon fra Ta­li­ban-sty­ret om å opp­ret­te en lo­kal fi­li­al i lan­det. Med det ble Al-ja­ze­era ste­det alle and­re nett­verk ret­tet blik­ket mot. Det fikk ka­na­len til å fin­ne på sitt selv­sik­re slag­ord: «Alle ser CNN og BBC, men hva ser CNN og BBC?»

Nå var det imid­ler­tid ikke ara­bis­ke land den qa­tars­ke tv-ka­na­len la seg ut med, men USA. For det var Al-ja­ze­era som fikk in­ter­vju­er med ter­ror­le­de­ren Osa­ma bin La­den,

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.