Kjønn, helse og lege­søk­ning

Hoved­ar­tik­kel i lør­dags­ma­ga­si­net God Helg 8. juli er om at menn går mind­re til lege enn kvin­ner. Avi­sens fram­stil­ling har noen svak­he­ter.

Faedrelandsvennen - - MENING -

At menn i gjen­nom­snitt har fær­re lege­kon­sul­ta­sjo­ner enn kvin­ner, er ikke nytt el­ler sær­norsk. Selv om man ser bort fra lege­kon­tak­ter re­la­tert til svan­ger­skap og pre­ven­sjon, er kjønns­for­skjel­len ty­de­lig. År­sa­ken er bl.a. at kvin­ner har mer kro­nis­ke helse­pla­ger og re­du­sert funk­sjons­evne. Det­te av­spei­les i høy­ere syke­fra­vær og stør­re an­del uføre­tryg­de­de. Selv om kvin­ner sett un­der ett le­ver leng­re enn menn, får mann­fol­ka opp­le­ve fle­re «fris­ke leve­år» enn da­me­ne. Ame­ri­kans­ke fors­ke­re har kom­men­tert det­te slik: «Wo­men are sick­er, men die quick­er». Når avi­sen opp­ly­ser at menn «er of­te­re syke», uten at det­te for­kla­res nær­me­re, blir det mis­vi­sen­de.

Ho­ved­tema i God Helg er un­der­for­bruk av lege­tje­nes­ter hos menn knyt­tet til psy­ko­lo­gis­ke as­pek­ter og manns­rol­le. Menn kan spil­le tøf­fe og ro­bus­te og ba­ga­tel­li­se­re sym­ptom på syk­dom. Det å måt­te søke hjelp el­ler kas­te inn hånd­kle­det på job­ben kan opp­le­ves som «py­se­te». Å få til end­ring av den kul­tu­ren, slik at menn sø­ker lege når det er kla­re medi­sins­ke grun­ner for det, er vik­tig. Det er en stor, pe­da­go­gisk ut­ford­ring å gjø­re kjent vik­ti­ge var­sel­sym­pto­mer som til­si­er be­hov for lege­hjelp. Der­som Fædre­lands­ven­nen kan bi­dra til det­te, vil det være for­tjenst­fullt.

Dess­ver­re vel­ger avi­sen et blind­spor ved å an­be­fa­le menn en år­lig ru­tine­kon­troll hos lege. I en ramme­tekst pre­sen­te­res en­dog hva som bør inn­gå i slik «helse­sjekk». Fag­lig sett er det ikke do­ku­men­tert at den slags kontroll slår po­si­tivt ut på hel­sa til manns­be­folk­nin­gen i da­gens sam­funn; når det ikke fore­lig­ger kjent syk­doms­ri­si­ko el­ler dia­gnos­ti­sert syk­dom som tren­ger opp­føl­ging. I ver­ste fall kan ef­fek­ten være ne­ga­tiv, slik fast­le­ge Hol­geir Skjeie på­pe­ker. Én uhel­dig virk­ning er det som kal­les falsk trygg­het; pa­si­en­ten rea­ge­rer ikke slik han bur­de på al­vor­li­ge sym­pto­mer, for­di han ny­lig har vært gjen­nom en helse­sjekk, der det ikke ble fun­net «noe galt».

Som avi­sen nev­ner, fore­tas det ikke len­ger ge­ne­rel­le helse­kon­trol­ler i be­drifts­helse­tje­nes­ten. År­sa­ken er ikke pri­mært å spa­re pen­ger, men at res­sur­se­ne skal bru­kes på det som er helse­mes­sig nyt­tig. Det er in­ter­es­sant at «il­lust­ra­sjons­pa­si­en­ten» i Fædre­lands­ven­nens ar­tik­kel fak­tisk had­de gått til år­lig helse­kon­troll hos lege. Li­ke­vel fikk han sitt hjer- tein­farkt og for­stod ikke al­vo­ret da det meld­te sin an­komst.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.