Kall

Faedrelandsvennen - - NÆRT - MET­TE B. STOVELAND

Mark 3, 13-19.

Enda bru­ker vi or­det «kall» selv om det kan vir­ke både gam­mel­mo­dig og dif­fust som be­grep. Det hand­ler om å kjen­ne en drag­ning mot en opp­ga­ve, stor el­ler li­ten. Vi kjen­ner til preste­kal­let og mi­sjo­nær­kal­let. Men man kan også kjen­ne drag­ning mot å gjø­re en inn­sats for barn el­ler flykt­nin­ger el­ler på kjøk­ke­net – el­ler egent­lig hva som helst. Kal­let fra Gud hand­ler om den­ne ind­re drag­nin­gen som vi tror han har lagt ned i oss. Det­te ind­re kal­let be­kref­tes av et ytre kall når vi opp­le­ver at det er be­hov for nett­opp det­te, og det leg­ges til ret­te for den i prak­sis.

I da­gens tekst le­ser vi: «Je­sus kal­te til seg dem han vil­le, og de kom til ham. Han kal­te dem apost­ler for at de skul­le være sam­men med ham, og for at han skul­le sen­de dem ut å for­kyn­ne og av­hjel­pe nød.» Slik var det med de førs­te Je­sus kal­te. Se­ne­re opp gjen­nom åre­ne har han fort­satt å kal­le man­ge til ak­ku­rat den sam­me tje­nes­ten. Kan­skje du kjen­ner deg igjen?

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.