«Egil var jaz­zens hem­me­li­ge høv­ding» fakta død, sier Rasch.

Egil Kap­stad døde tors­dag. Poe­ten Jan Erik Vold kal­ler pia­nis­ten og kom­po­nis­ten «jaz­zens hem­me­li­ge høv­ding».

Faedrelandsvennen - - KULTUR - TEKST: TOR­GEIR EIKE­LAND tor­geir.eike­land@fvn.no

– Egil Kap­stad var en utro­lig in­spi­ra­sjon for fle­re ge­ne­ra­sjo­ner jazz­mu­si­ke­re, både gjen­nom dem han spil­te med og dem han un­der­vis­te på kon­ser­va­to­rie­ne i Trond­heim og Kristiansand. Han vil­le utro­lig mye med mu­sik­ken, bare alt an­net enn å fram­heve seg selv. Kom­po­si­sjo­ne­ne hans har en kva­li­tet som gjer­ne ble over­sett av kri­ti­ker­ne, og han ble sjel­den in­vi­tert til fes­ti­va­ler. Egil Kap­stad er jaz­zens hem­me­li­ge høv­ding i Nor­ge, sier Jan Erik Vold.

Pia­nist og kom­po­nist Egil Kap­stad døde tors­dag av lunge­kreft etter kort tids syke­leie. Kap­stad var født i Oslo i 1940 og var gift med jazz­san­ge­ren Hilde Hef­te. Han har de sis­te åre­ne bodd i Kristiansand.

KJENT I 55 år

Kap­stad har vært en mar­kant skik­kel­se i jazz­mil­jø­et helt si­den slut­ten av 1950-tal­let, han har skre­vet mu­sikk til fem­ti tea­ter­styk­ker, han har kom­po­nert for sym­foni­or­kes­ter og kor, han har vun­net to spelle­mann­pri­ser i til­legg til mye, mye mer.

En av tin­ge­ne Kap­stad er kjent for er nett­opp sam­ar­bei­det med Jan Erik Vold. Sam­men har de gitt ut ti pla­ter.

– Vi har kjent hver­and­re i 55 år. Vi svøm­te sam­men på Bis­let bad, og vi så Vål’enga spil­le ut­over høst­kvel­de­ne. Selv om jeg ald­ri har spilt, har jeg hørt mye på mu­sikk. Og jeg har likt den sam­me mu­sik­ken som Egil. Sam­ar­bei­det vårt har all­tid gått helt av seg selv, sier Vold.

«ALBUER AV VANN»

Om ven­nen sier han at han had­de «albuer av vann».

– Men han had­de også ev­ner av stål, og når du har det blir det lagt mer­ke til av dem som kan fa­get. Man­ge viss­te hvor flink Egil var, men han var også så all­si­dig at han var lett å glem­me. Man­ge av sam­tids­kom­po­si­sjo­ne­ne hans had­de for­tjent en helt an­nen opp­merk­som­het fra kri­ti­ker­ne. Men la oss ikke dve­le ved det som er tungt, men hus­ke Egil for den fan­tas­tis­ke mu­sik­ken han lag­de og som vil leve vi­de­re etter ham,

Egil Kap­stad

● Kom­po­nist og mu­si­ker. Født i Oslo 1940

● Gift med Hilde Hef­te

● Døde tors­dag

● 60 plate­inn­spil­lin­ger

● Mu­sikk til 50 tea­ter­styk­ker

● Star­tet Norsk Jazz­fo­rum

● Norsk Jazz­for­bunds Bud­dy­sta­tu­et­ten i 1977

● Nopa­p­ri­sen - Årets kom­po­si­sjon for hans «Epi­log (In me­mory of Bill Evans)» i 1983

● Oslo Bys Kul­tur­pris 1984

● Gammleng-pri­sen 1985

● Spelle­manns­pri­sen for bes­te jazz­al­bum 1989

● Spelle­manns­pri­sen for bes­te jazz­al­bum 1994

● Stats­sti­pen­diat fra 2002 – 2010 sier Vold.

Sam­ar­bei­det mel­lom ham og Kap­stad har fort­satt helt fram til nå, se­nest med to opp­tre­de­ner sam­men sist høst.

– Det var me­nin­gen at vi skul­le opp­tre i sep­tem­ber i Kristiansand med dikt­sam­lin­gen «Drømme­fan­ge­ren sa». Der skul­le vi ta opp igjen en tråd vi had­de be­gynt på, men det blir litt vri­ent nå, sier Jan Erik Vold.

Og føy­er til:

– Men det­te kan du godt skri­ve: Egil sa ofte det­te om and­re kom­po­nis­ter som fikk an­er­kjen­nel­se etter sin død: «Du vet, det hjel­per godt å være død».

RAKK å BE­SØ­KE

En som har kjent Egil Kap­stad nes­ten like len­ge som Jan Erik Vold er bas­sist og pro­fes­sor eme­ri­tus Bjørn Al­ter­haug fra Trond­heim.

– Jeg har kjent og spilt med Egil si­den seksti­tal­let, og vi er gam­le ven­ner. I juni ringte han meg, og jeg kun­ne høre på stem­men hans at det var noe. Så jeg ringte ham opp igjen og spur­te om det var noe han vil­le for­tel­le meg. Da fikk jeg vite at han had­de lunge­kreft, sier Al­ter­haug.

I be­gyn­nel­sen av den­ne uka var han og sak­so­fo­nist Jon Pål In­der­berg på be­søk hos Egil Kap­stad. De had­de tatt med seg en sang de had­de skre­vet til ham.

LO SAM­MEN

– Egil had­de skre­vet san­ger til alle han kjen­te, så vi syn­tes han måt­te få en låt han også. Den­ne fikk vi fram­ført for ham, jeg på pia­no og Jon Pål på sak­so­fon. Han var for syk til å spil­le selv, men han klar­te å ap­plau­de­re svakt og si at det låt fint, sier Al­ter­haug.

– Det var godt å sit­te sam­men med ham og kun­ne dis­ku­te­re mu­sikk i ste­det for syk­dom. Vi had­de det vel­dig hyg­ge­lig sam­men, og flei­pet og lo. Jeg må si jeg er vel­dig glad for at vi fikk til det­te be­sø­ket, sier Al­ter­haug.

«EN BROBYGGER»

Mu­sikk­pro­fes­sor Bjørn Ole Rasch er en an­nen mu­si­ker som hus­ker Egil Kap­stad med stor var­me:

– En kjær og god kol­le­ga og venn i man­ge år. Vi var begge læ­re­re da ryt­misk lin­je ble star­tet på kon­ser­va­to­ri­et i Kristiansand. Egil had­de all­tid et ord til alle, og når du kom inn på kon­to­ret til ham hand­let det all­tid om mye mer enn mu­sikk. Med no­en enk­le ord kun­ne han «ta vekk veg­ge­ne» rundt deg, og han had­de mye fi­lo­so­fi rundt mu­sik­ken. Egil var den bro­byg­ge­ren vi treng­te mel­lom klassisk mu­sikk og jazz. Det var for­fer­de­lig å høre at han var

«PEDAGOG OG MENTOR»

– Egil er en av de mest mar­kan­te og inn­fly­tel­ses­rike mu­si­ker­ne vi har hatt, både som pia­nist og kom­po­nist, sier gi­ta­rist og pro­fes­sor ved UIA Rolf Kris­ten­sen.

Han har job­bet med Kap­stad både som mu­si­ker og kol­le­ga, og be­skri­ver ham som en «glim­ren­de pedagog og mentor».

– Han var used­van­lig raus og ge­ne­røs, med stor åpen­het for mu­si­kals­ke ut­trykk i man­ge sjang­re. Og han had­de all­tid en god his­to­rie å kom­me med fra sin fan­tas­tis­ke kar­rie­re, sier Kris­ten­sen.

ARKIVFOTO: TORSTEIN ØEN

Egil Kap­stad (t.v.) og Jan Erik Vold har kjent hver­and­re i 55 år. Her er de fo­to­gra­fert i Kristiansand i 2014.

ARKIVFOTO: ARILD JA­KOB­SEN

Egil Kap­stad og ek­te­fel­len Hilde Hef­te sam­ar­bei­det mye med mu­sikk.

FOTO: HILDE HEF­TE

Bjørn Al­ter­haug (midt­en) og Jon Pål In­der­berg fo­to­gra­fert un­der sitt be­søk hos Egil Kap­stad (t.v.) to da­ger før han døde. Bil­det er pub­li­sert med sam­tyk­ke fra Kap­stads fa­mi­lie.

ARKIVFOTO: TOR­GEIR EIKE­LAND

Bjørn Ole Rasch hus­ker Egil Kap­stad som en kjær venn og kol­le­ga.

ARKIVFOTO: LARS HOEN

Rolf Kris­ten­sen hus­ker Egil Kap­stad som raus og inn­fly­tel­ses­rik.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.