Nys­gjer­rig på Je­sus

Faedrelandsvennen - - NÆRT - METTE B. STOVELAND

Joh. 1, 35- 42

En mann for­tal­te meg at han had­de vært ate­ist hele sitt liv. Han var en god pia­nist. En dag ble han spurt om å spil­le for no­en ven­ner en kvelds­stund der de skul­le fei­re natt­verd. Det kun­ne han all­tids. Og det for­and­ret hans syn på Gud. Han kan ikke len­ger be­nek­te at Gud fin­nes, for han er­far­te noe ufor­klar­lig da han kom i kon­takt med det hel­li­ge. En an­nen jeg hør­te om, var blitt mer og mer nys­gjer­rig på Je­sus som han hør­te no­en ymt om her og der. Han be­gyn­te å gå i kir­ken for å få vite mer. Det gikk ikke så vel­dig lang tid før han for­sto og er­far­te hvem Je­sus er, og ble en tro­en­de.

Jeg tror det fin­nes no­en sli­ke his­to­ri­er. Å bli nys­gjer­rig på Je­sus får ofte kon­se­kven­ser. Å være i nær­he­ten av ham, på­vir­ker oss. Kunn­skap om ham over­be­vi­ser om at han er Guds sønn.

No­en av dø­pe­ren Jo­han­n­es di­sip­ler ble også nys­gjer­ri­ge, da Jo­han­n­es pek­te på Je­sus og kal­te ham «Guds lam». De be­gyn­te å snak­ke med ham, og han in­vi­ter­te dem hjem. Etter å ha vært sam­men med ham en god del av da­gen, ble de kjent med ham. De opp­søk­te sine ven­ner og sa: «Vi har fun­net han som Mo­ses og pro­fe­te­ne har skre­vet om - Mes­sias».

Je­sus lar seg fin­ne av alle som le­ter med et opp­rik­tig hjer­te. Man­ge har er­fart det – en­ten de kjen­ner skrif­te­ne, el­ler bare har hørt no­en ymt - fra Jesu tid til i dag.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.