Ar­beids­le­dig­het, ge­ne­ra­sjons­bøl­ger og Ei­lert Sundts lov

Nå krang­ler re­gje­rin­gen med Ap og LO om ar­beids­le­dig­he­ten sti­ger el­ler syn­ker i Nor­ge. Det er vik­tig å få rett med tan­ke på val­get til høs­ten.

Faedrelandsvennen - - MENING - HEL­GE STEN THORBJØRNSEN

Høy­re støt­ter seg til NAV sine tall og ut­ta­lel­ser. Ar­beids- og vel­ferds­di­rek­tør Si­grun Vå­geng sier: «Ut­vik­lin­gen på ar­beids­mar­ke­det har vært po­si­tiv de sis­te seks må­ne­de­ne, og i mai had­de vi en mar­kant ned­gang i an­tall ar­beids­le­di­ge. Fle­re le­di­ge stil­lin­ger og fær­re vars­ler om opp­si­gel­ser og per­mit­te­rin­ger gjør at vi for­ven­ter at le­dig­he­ten skal gå vi­de­re ned.»

Ar­bei­der­par­ti­et og LO der­imot, hev­der at ar­beids­le­dig­he­ten nå er den størs­te si­den 2008 og ba­se­rer sin vur­de­ring på de så­kal­te Aku-tal­le­ne fra SSB. De må­ler ar­beids­styr­ken i pro­sent av be­folk­nin­gen: I 1. kvar­tal 2017 var det 69,6 % av be­folk­nin­gen i ar­beids­styr­ken. Det er en ned­gang på 1,2 pro­sent­po­eng fra førs­te kvar­tal 2016. Alt­så det er fær­re i ar­beid sett i for­hold til be­folk­nin­gen enn på sam­me tid i fjor. Ar­beids­styr­ken om­fat­ter alle i al­de­ren 15-74 år. Det er for å kom­me på lin­je med prak­sis i and­re lands un­der­sø­kel­ser slik at tal­le­ne blir sam­men­lign­ba­re, sier SSB. En slik måte å reg­ne på in­ne­bæ­rer at øk­ning el­ler ned­gang i an­tall pen­sjo­nis­ter på­vir­ker tal­le­ne. Et­ter over­sikt fra NAV var det ved ut­gan­gen av mars 2017 899 000 per­soner som mot­tok al­ders­pen­sjon. Det er en øk­ning på 24 600 per­soner, el­ler tre pro­sent, si­den mars 2016. Det blir le­di­ge ar­beids­plas­ser av sånt. Fra førs­te kvar­tal i 2007 til 2017 har øk­nin­gen i an­tall al­ders­pen­sjo­nis­ter vært på hele 42 pro­sent.

SSB ope­re­rer med 124 000 le­di­ge pr 27. april 2017, mens NAV opp­gir at rundt 78 000 var meldt le­di­ge i sam­me må­ned. Hvis en tar med de som er gått av med pen­sjon, så er for­skjel­le­ne på NAV og SSB sine be­reg­nin­ger over hal­vert. Og når Ap og LO hev­der at ar­beids­le­dig­he­ten ik­ke har vært stør­re si­den 2008, så kan det­te også for­kla­res ved den øken­de meng­den av al­ders­pen­sjo­nis­ter, når man bru­ker AKU tal­le­ne. For nå er de pen­sjo­nis­ter, de som ble unn­fan­get i gle­des­ru­sen et­ter kri­gen. De er man­ge. I 1946 var det en folke­meng­de på 3 107 269 i Nor­ge. Det året ble det født 70.727 barn. I 2016 bod­de det 5 213 985 men­nes­ker i lan­det. De brak­te 58 890 barn til ver­den. 2,1 mil­lio­ner fle­re pres­ter­te å pro­du­se­re 12 tu­sen fær­re nye bor­ge­re.

De sto­re kul­le­ne fra 1946 og noen år fram­over var et re­sul­tat av gle­den over å være fer­dig med kri­gen, men også en føl­ge av ge­ne­ra­sjons­bøl­ge­ne som be­skri­ves i Ei­lert Sundts lov. For om­trent en ge­ne­ra­sjon tid­li­ge­re, i 1920, ble det også født man­ge barn, da var tal­let 69 326 og folke­meng­den 2 649 775. 25 år etter­på var det uvan­lig man­ge kvin­ner i fer­til al­der og det ga seg ut­slag. I 1935 der­imot ble det bare født litt over 41 321 barn. Sto­re sving­nin­ger i be­folk­nings­veks­ten blir det problem av, noe som alt­så vår førs­te so­si- olog Ei­lert Sundt fant ut for over 160 år si­den i lo­ven opp­kalt et­ter ham. Han pek­te på de øko­no­mis­ke og so­sia­le kon­se­kven­se­ne av ge­ne­ra­sjons­bøl­ge­ne. Når års­kul­le­ne er små, er det lett å skaf­fe seg ar­beid når de når ar­beids­før al­der. De fles­te vil kun­ne ta over de ar­beids­plas­se­ne som de eld­re for­lot, en­ten ved pen­sjon el­ler døds­fall. Det mot­sat­te skjer når års­kul­le­ne er stør­re enn van­lig og de skal søke ar­beid. Da er kam­pen om ar­beids­plas­se­ne el­ler rif­ten om brø­det som Sundt kal­ler det, har­de­re.

Slik var det da de sto­re et­ter­krigs­kul­le­ne voks­te opp og skul­le ut i ar­beid. De måt­te kon­kur­re­re i et mar­ked som mindre års­kull for­lot. Men op­ti­mis­men var stor og det lyk­tes med po­li­tisk kløkt å etab­le­re til­strek­ke­li­ge ar­beids­plas­ser et­ter hvert som be­ho­vet steg på 60- og 70-tal­let. I til­legg ble det skapt plass for alle de kvin­ne­ne som byt­tet kjøk­ken­ben­ken ut med ute­ar­beid og ut­dan­ning. Kvin­ne­nes over­gang fra kjøk­ken til ar­beid uten­for hjem­met var med på å ska­pe ver­dens bes­te land å bo i.

Da­gens ung­dom er alt­så vel­sig­net med et ar­beids­mar­ked som fle­re ar­beids­ta­ke­re for­la­ter enn det strøm­mer nye til. Det bør de være for­nøy­de med og takk­nem­li­ge for. De kom­mer på et vis til dek­ket bord, men det blir sjel­den tatt med i de­bat­ten. Den drei­er seg stort sett om en fram­tid med for man­ge pen­sjo­nis­ter i for­hold til ar­beids­ak­ti­ve. Ung­doms­po­li­ti­ke­re og øko­no­mer oi­er seg over hvor­dan fram­ti­dens pen­sjo­nis­ter skal kun­ne få sin vel­for­tjen­te pen­sjon. Tid­li­ge­re, sier øko­no­me­ne, var det opp til 5 ar­bei­den­de for hver pen­sjo­nist. Nå er blir det fær­re og fær­re i ak­tivt ar­beid, mens fle­re og fle­re trek­ker seg til­ba­ke for å nyte sitt oti­um. Og hvem kan las­tes for det­te? Jo, nett­opp pen­sjo­nis­te­ne som må job­be len­ger. Og det fin­nes noen over 70-årin­ger som stol­te vi­ser fram sitt kon­tor og sin kon­tor­stol iført vel­sit­ten­de drak­ter og sorte skred­der­syd­de dres­ser, slip­set og vak­kert on­du­lert. Se hvor hyg­ge­lig og tri­ve­lig det er, se hva vi bi­drar med, hvor flin­ke vi er, hvor høyt vår er­fa­ring og kunn­skap blir verd­satt, sier de som selv be­stem­mer hva de skal gjø­re og når de even­tu­elt skal gjø­re det. Men hva med hver­dags­men­nes­ket, hva med de som må slit­ne i et mer og mer umen­nes­ke­lig ar­beids­liv? Hvor­dan har de det? Få har vekt­lagt at ung­dom­men selv har løs­nin­gen på pro­ble­met. De må pro­du­se­re fle­re barn for å sik­re sin fram­tid. Men de unge har ty­de­lig­vis and­re pre­fe­ran­ser. Fer­ti­li­te­ten har gått ned helt si­den 2009.

Da­gens ung­dom er alt­så vel­sig­net med et ar­beids­mar­ked som fle­re ar­beids­ta­ke­re for­la­ter enn det strøm­mer nye til. Det bør de være for­nøy­de med og takk­nem­li­ge for.

FOTO: FRA BOKA «EI­LERT SUNDT»

Sto­re sving­nin­ger i be­folk­nings­veks­ten blir det problem av, noe som alt­så vår førs­te so­sio­log Ei­lert Sundt fant ut for over 160 år si­den i lo­ven opp­kalt et­ter ham, skri­ver kro­nikk­for­fat­te­ren.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.