Tro og lys: Nok til alle

Faedrelandsvennen - - NÆRT - KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL

(Tro og lys er en in­ter­na­sjo­nal, øku­me­nisk be­ve­gel­se av psy­kisk ut­vik­lings­hem­me­de og de­res fa­mi­lie og ven­ner. Jeg kjen­ner best den fan­tas­tis­ke Lil­le­sands-grup­pa.)

Det er all­tid en fest være sam­men med Tro og lys! Nå skal jeg skal ha bi­bel­time på den na­sjo­na­le som­mer­sam­lin­gen. El­ler: Vi skal ha bi­bel­time. For på Tro og Lys gjør vi ting i fel­les­skap.

Sto­le­ne står i båt­form: På Tro og Lys er vi alle i sam­me båt. Nå må alle være med og ro. Så kom­mer Je­sus i sin hvi­te kap­pe. Han er på vei over til et øde sted hvor han kan være ale­ne. Han er lei seg. Je­sus set­ter seg med ryg­gen mot oss, med ho­det i hen­de­ne. Så vondt at han har det så vondt! Men folke­meng­den har fulgt et­ter ham. Nå snur Je­sus seg, og hjer­tet hans fløm­mer over av kjær­lig­het til dem. Han går bort til den ene, leg­ger hån­da på ho­det og vel­sig­ner ham. Han går bort til en an­nen, leg­ger hån­da på kne­et, og kne­et blir hel­bre­det! En tred­je får trøst og et smeig på kin­net. Slik fort­set­ter Je­sus. Og på Tro og Lys er ik­ke skue­spill bare skue­spill. Vi ER i for­tel­lin­gen. Vi kjen­ner PÅ EKTE hvor godt det er at Je­sus kom­mer til oss og er god mot oss!

Så blir det kveld. Di­sip­le­ne er litt stren­ge med Je­sus: Han må sen­de fol­ket fra seg, så de kan få seg litt mat! Men Je­sus har en an­nen plan. Han ber takke­bøn­nen over det lil­le de har – to fisker og fem små brød. Hva skal skje? Rom­met er fylt av for­vent­ning. Så blir et hvitt kle­de dradd bort, og un­der åpen­ba­rer det seg – ta­ta! – en mas­se kur­ver ful­le av ka­nel­bol­ler! Spon­tan ap­plaus! Alle får hver sin. Vi spi­ser og ny­ter og smi­ler. Så tar vi åre­ne fatt og ror hjem.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.