Tro og Lys: Pe­ter og Je­sus

Faedrelandsvennen - - NÆRT - KATHRINE TALLAKSEN SKJERDAL

Det er all­tid en fest være sam­men med Tro og Lys! Nå er vi kom­met til den and­re bi­bel­ti­men på den na­sjo­na­le som­mer­sam­lin­gen. Vi sit­ter i båt­form: På Tro og Lys er vi alle i sam­me båt. Alle på førs­te rad er di­sip­ler og må være med å ro bå­ten. Men det er tungt, for den­ne kvel­den er det mye mot­vind! Nå be­gyn­ner alle på den bakre ra­den å blå­se. Di­sip­le­ne ror. Vin­den blå­ser. De kom­mer ikke av flek­ken! Ly­set skrus av, det blir helt mørkt, di­sip­le­ne får vondt i hen­de­ne og gir til slutt helt opp.

Men de har glemt en vik­tig ting: Je­sus er ikke langt unna. Nå kom­mer han! Je­sus kom­mer inn i rom­met. Han går rundt hele bå­ten. Det tar sin tid. Vi ba­re ser på ham. Vi blir fylt av håp og for­vent­ning!

Nå må alle luk­ke øyne­ne. Vi skal bru­ke fan­ta­si­en. «Nå er du Pe­ter,» sier jeg, og be­skri­ver hvor­dan Pe­ter prø­ven­de går ut av bå­ten og bort mot Je­sus. Van­net bæ­rer ham! Men så blir han redd, og be­gyn­ner å syn­ke. «Da ro­per du: Je­sus, redd meg!» sier jeg. «Je­sus, redd meg!» kom­mer det fra en mann i sa­len. «Je­sus, redd meg!» På Tro og Lys er ikke skue­spill ba­re skue­spill. Vi ER i for­tel- lin­gen. Noe ma­gisk hen­der som ikke hen­der i van­li­ge for­sam­lin­ger, der men­nes­ke­ne hem­mes av re­li­giøs blyg­sel og iro­nisk dis­tan­se. Åh, jeg ba­re els­ker Tro og Lys!

(Tro og Lys er en in­ter­na­sjo­nal, øku­me­nisk be­ve­gel­se av psy­kisk ut­vik­lings­hem­me­de og de­res fa­mi­lie og ven­ner. Jeg kjen­ner best den fan­tas­tis­ke Lil­le­sands­grup­pa.)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.