Ano­nymt og kje­de­lig

Astrid S druk­ner i meng­den av masse­pro­du­sert pop. POP Astrid S «Par­ty´s Over» Uni­ver­sal

Faedrelandsvennen - - KULTUR - GUNN-HILDE ERSTAD

Astrid Sme­plass har vokst til å bli en av Nor­ges mest po­pu­læ­re ar­tis­ter med sine kom­mer­si­el­le pop­lå­ter og eks­tre­me til­stede­væ­rel­se på so­sia­le medi­er. Su­per­stjer­ne-em­net er der, klar til å bli for­met av den ka­pi­ta­lis­tis­ke mu­sikk­bran­sjen. Dess­ver­re har pop blitt til masse­pro­duk­sjon, noe Astrid S li­der un­der.

Sult­ne fans ven­ter ikke len­ge i dis­se da­ger, og det er ikke en over­ras­kel­se at val­get for ut­gi­vel­se s for­mat ete­ren EP be­stå­en­de av tre al­le­re­de ut­spil­te lå­ter og bare tre nye. Sing­le­ne «Breathe», «Par­ty’s Over» og «Blood­stre­am» vis­te at hun har vendt inn på et mi­ni­ma­lis­tisk, vel­pro­du­sert lyd­bil­de pre­get av synth, dyp bass og per­ku­sjon som er over­øst med re­verb. Det­te går igjen gjen­nom alle lå­te­ne og gir Ep-en et gjen­nom­ført ut­trykk: et nor­disk sound med ame­ri­kans­ke tenden­ser, men det er også noe vi har hørt så alt for man­ge gan­ger før.

Teks­te­ne er ba­na­le, re­pe­ti­ti­ve og in­tet­si­gen­de med fest og kjær­lig­het som tema. Re­sul­ta­tet er seks lå­ter som fly­ter for­bi uten å gi noe stør­re inn­trykk på lyt­te­ren.

Astrid S er kan­skje po­pu­lær, men mu­sik­ken hen­nes er så ano­nym og kje­de­lig at en i seg selv spen­nen­de ar­tist druk­ner i meng­den.

FOTO: NTB SCANPIX

Astrid Sme­plass har ruk­ket å bli en svært po­pu­lær ar­tist.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.