Kjær­lig­hets­brev til Sør­lan­det

Det er sol. Det er som­mer. Jeg har tean i tan­ga, skuld­re un­der bryst­høy­de og hjer­nen i fri.

Faedrelandsvennen - - MENING -

Min lil­le fa­mi­lie fei­rer tre år som sør­len­din­ger, og li­vet er så vak­kert at jeg ikke kla­rer å være in­dig­nert over noe som helst. Jeg kun­ne ha skre­vet om Af­ten­pos­ten som har pres­tert å ha «Sult­ka­ta­stro­fe» og «Slanke­tips» som pa­ral­lel­le over­skrif­ter på for­si­den på sin mo­bil­ut­ga­ve. Jeg kun­ne ha skre­vet om ge­ne­ra­sjon navle­be­sku­en­de som midt i ver­dens størs­te flykt­ning­ka­ta­stro­fe, sy­nes det er tøft å være ung i Nor­ge. Og jeg kun­ne ha skre­vet om Hal­vor Fosli som vil av­vik­le alle ung­doms­par­ti­ene for å slip­pe å ar­gu­men­te­re med men­nes­ker som er yng­re og smar­te­re enn ham selv. J oda, jeg mer­ker meg at mens noen blir klo­ke­re med al­de­ren, blir and­re bare gam­le. Men nå er det sol, føn­vind og yngste­søn­nen min har lært seg å ro. Ver­den snur­rer sak­te vi­de­re uav­hen­gig av grine­bi­te­re, en­ten de er pre­si­den­ter el­ler ma­gis­te­re. Jeg kun­ne ha skre­vet om min gode venn­in­ne som nett­opp har tatt dok­tor­grad i «Si­len­cing» som herske­tek­nikk. Om hvor fa­sci­ne­ren­de det er at fe­no­me­net ikke en gang har et navn på norsk. Og om hvor sårt vi trenger det or­det her på Sør­lan­det. Men ak­ku­rat her og ak­ku­rat nå, er Bertes­buk­ta det vak­res­te sted på jord, na­bo­ene mine smi­ler og drik­ker vin på stran­da. In­gen trenger å rei­se til Sy­den når Nor­ges egen ri­vie­ra er åpen. N oen kla­ger over for­eld­re som stir­rer inn i skjer­men sin i ste­det for å byg­ge sand­slott med un­ge­ne. Jeg blir nos­tal­gisk og sav­ner ti­den der voks­ne fikk lov å lese avi­sa uten å bli stemp­let som dår­li­ge for­eld­re. Men hel­dig­vis fin­nes det folk som le­ser avi­ser frem­de­les. Hel­dig­vis fin­nes det un­ger som fisker krab­be med kles­kly­per uten vok­sen inn­blan­ding. Og hel­dig­vis fin­nes det hem­me­li­ge buk­ter der ti­den har stått stil­le. Der det bar­na mine ser i vann­kik­ker­ten sin er ak­ku­rat det sam­me jeg så i mine, late seil­som­re for over tret­ti år si­den. Mens for­eld­re­ne mine les­te avi­sa. F or førs­te gang si­den jeg fikk barn, skal vi ikke rei­se bort på fe­rie. Vi vin­ker ven­ner av går­de til Ita­lia, Viet­nam og Is­land. Selv skal vi ut­fors­ke den nye hjem­byen vår. Som frem­de­les fø­les ny. Men som også en­de­lig fø­les som et hjem. Vi ny­ter late etter­mid­da­ger på Sør­lan­dets Kunst­mu­se­um. Tar bade­bå­ten til Bragd­øya. Le­ker Tarzan mel­lom trær­ne i Høyt og Lavt Klatre­park. Og kjen­ner hvor ufat­te­lig hel­di­ge vi er som bor midt i na­tu­ren og midt i en by på en gang. Et lite styk­ke Nor­ge på sitt al­ler, al­ler bes­te. D et er som­mer og vi har skrudd av ver­den en må­neds tid. Snart er det valg­kamp. Snart skal vi stem­me på hvil­ket Nor­ge vi vil være de nes­te fire åre­ne. Men ak­ku­rat nå er vi på la­ding. Og det fin­nes ikke noe bed­re sted å lade enn ak­ku­rat her, helt sør i lan­det vårt.

Snart skal vi stem­me på hvil­ket Nor­ge vi vil være de nes­te fire åre­ne. Men ak­ku­rat nå er vi på la­ding. Og det fin­nes ikke noe bed­re sted å lade enn ak­ku­rat her, helt sør i lan­det vårt.

FOTO: KJARTAN BJELLAND

Det er noen or­dent­li­ge «sm­ei­ge­da­ger» på Sør­lan­det om da­gen. I ste­det for å rei­se til ut­lan­det, tar Bir­git Ama­lie Nils­sen med seg fa­mi­li­en rundt om i nær­om­rå­det og ut­fors­ker Kris­tian­sand.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.